Opplevelser som henger igjen for alltid

Det er rart å tenke på at for 3 år siden nå var jeg ekstremt nær ved å miste livet. Vi vet jo alle at det er den sterkeste som overlever i naturen og det føltes ut som at naturen ikke var på min side. Det startet så smått for 4 år siden. Jeg ble slappere og slappere. Jeg sov mer og mer på dagtid og absolutt alt var tungt. Jeg la også på meg masse vekt som jeg ikke kunne forklare at kom fra noe spesielt. Tilslutt ble jeg så engstelig at jeg ba om en time til kontroll på Rikshospitalet. Den fikk jeg og de kunne ikke finne noe galt. I februar 2012 sa det stopp og i ren og skjær frykt ringte jeg sykehuset og fikk snakke med kardiologen. Jeg fortalte han at jeg nesten ikke fikk puste og at jeg var utrolig redd. “Dra ned på Drammen sykehus nå, jeg ringer i forveien og sier at du kommer”. 

Da jeg kom på Drammen sykehus hadde jeg en oksygenmetning på 72 % og vekten viste nesten 100 kg. Ble sendt mellom Drammen sykehus og Rikshospitalet flere ganger de påfølgende ukene uten at de hadde noe behandling til meg.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Det viste seg at hjertet mitt var i full hjertesvikt og det var ikke så mye de kunne gjøre. At jeg var nærmere døden enn jeg kanskje noen gang har vært før, var nok like greit at jeg ikke visste. Det ble funnet over hundre lekkasjer i kroppen og ingen mulighet for å stoppe de.

Vekten økte og jeg bikket 100 kr. Det var et skikkelig slag i magen. Mens jeg lå på Drammen sykehus i mars 2012 kom en lege inn på rommet mitt og fortalte meg at jeg skulle tilbake på Rikshospitalet igjen fordi jeg skulle hjerteopereres neste dag. Spent og nervøs ble jeg satt på fasting.

  
Meg på mitt aller største og sykeste. Kroppen full av væske som måtte igjennom flere vonde tappe behandlinger.

Da jeg kom på Rikshospitalet neste morgen ble det bestemt at jeg skulle få en ny hjerteklaff. De kunne ikke “åpne” meg fordi, som jeg fant ut senere, var fordi jeg ikke ville overlevd en så stor operasjon. Klaffen ble operert inn via lysken. i 2012 var det ikke så mange som hadde fått hjerteklaff på den måten. Det var også en behandling som ble forbeholdt de aller dårligste. 

Jeg ble liggende på sykehuset de neste dagene og etter en ukes tid ble jeg sendt hjem med lykkeønskninger og valium for å dempe angsten. Jeg måtte få oksygenmaskin og en liten maskin som skulle måle puls og oksygenmetning. Jeg fikk også besøk av hjemmesykepleieren to ganger om dagen. Det var en veldig vanskelig tid i mitt liv og jeg har vel egentlig aldri skjønt hvor syk jeg var. Da jeg kom på kontroll etter en måned fikk jeg beskjed om at klaffen ikke så ut til å virke rett etter operasjonen, men nå var den begynt å gjøre jobben. På kontrollen i august 2012 begynte kardiologen nesten å gråte fordi det gikk så bra og at alt virket som det skulle. 

Det er som sagt gått tre år siden denne vanskelig perioden i mitt liv og min families liv. Men tanken på at jeg skal tilbake på hjertemedisinsk avdeling neste uke gjør at minnene kommer tilbake. Jeg er ikke redd for jeg vet at dette ikke har noe med hjerte å gjøre. Men når man lever med en så alvorlig sykdom har man jeg ikke den muligheten til å bare glemme.

I dag gikk jeg på vekten og jeg har siden april 2012 gått fra 102 kg til

Er kjempe fornøyd. Målet mitt er under 70 kg og dit skal jeg komme en dag.

Takk for at du leser min blogg. Det å skrive dette ned er noe jeg burde gjort for lenge siden for det kjennes ganske godt ut.

Fra atter en solfylt dag i Drammen,

Katie

#helse #katieshjerte #hjertesyk #vmh