Terapi

God søndag !

Jeg har i mine 37 år funnet ut at det finnes flere typer terapi. Shopping-terapi, min favoritt, spa terapi og terapi hos psykolog. Jeg har vært gjennom alle, med mer eller mindre suksess. Den viktigste var nok terapien jeg gikk til psykolog for. Det er utrolig vanskelig når man er alvorlig syk å holde hodet “skrudd på” riktig vei. Jeg har slitt masse med angst, depresjoner og frykt. Frykt for alt fra smerte til døden. Jeg vil påstå at det er ganske vanlig, selv om ikke alle innrømmer at de sliter med det. 

Etter en operasjon jeg hadde i mai 2004 fikk jeg alvorlig hjerteflimmer. Dette kom brått og var av den “farlige” typen. Jeg måtte inn på sykehus flere ganger og bli elektro konvertert. Det betyr at man, under narkose, får støt i kroppen som gjør at hjertet slår over på sinus rytme. Det er den hjerte rytmen du skal ha. Jeg hadde nesten klippekort på sykehuset. I mai 2005, etter nesten ett år med dette, ble det bestemt at jeg skulle få en hjertestarter implantert. Denne skulle gjøre jobben med å “avbryte” eventuelle flimmer anfall. Da jeg kom hjem til min egen leilighet etter det inngrepet var jeg veldig mye redd. Jeg slet med det meste av hverdagslige gjøremål. Det ble 100 % sykemelding og mange dager hvor jeg satt inne. Dersom jeg skulle ut måtte jeg ta valium. Klarte ikke fungere samtidig som jeg visste at dette var helt feil. Det er noe som er alvorlig galt når en 27 år gammel jente sitter inne i leiligheten sin fordi hun er fylt med angst og redsel. 

Det var først da jeg traff min kjære at livet snudde til det bedre. Sakte, men sikkert over tid kom jeg meg ut av leiligheten og sluttet med medisiner. Jeg var lykkelig i livet, selv om i mine stille stunder fortsatt kjente på angsten og redselen jeg hadde slitt med. 

Jeg kan fortsatt kjenne den og gjør det ganske ofte. Men i dag er det på en litt annerledes måte. Når man er lykkelig i livet er jo alt så mye enklere. Jeg er ikke alene. 
Men når det blir mørkt ute på kvelden og jeg kryper i seng tar tankene helt overhånd og de blir latterlige noen ganger. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke på det positive, men det er ikke alltid så lett. Nå skal jeg opereres igjen neste mandag og tankene har allerede meldt sin ankomst. Tanker som “hva hvis det skjer” eller “hva hvis de ikke gjør det riktig”, “hva skjer etterpå”……etc. Jeg vet jeg er i de beste hender, men det hjelper så lite når hjernen spiller deg et puss.

Nå er det leggetid og min kjære er på jobb. Det betyr en stor seng alene……får sette på litt radio……natta

Katie 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg