Nerver og tanker

Hei

Ja, da har jeg kommet meg til Oslo og er hos mine foreldre. Her skal jeg sove i natt ettersom jeg skal være på Rikshospitalet kl. 10:00 i morgen og jeg orker ikke sitte i timevis med kø fra Drammen i morgenrushet. 

Har de siste dagene kjent litt på dette med nerver. De dukker opp av og til. Plutselig så tenker jeg på noe annet og så er de der igjen. Jeg føler nesten at jeg er mer nervøs nå enn da jeg skulle ha åpen hjertekirurgi. Merkelig egentlig, men med en hjerteoperasjon så vet jeg litt hva jeg går til og hvordan tiden blir etterpå. Nå, selv om operasjonen er mindre og sannsynligvis mye mer skånsom hvis de tar kikkhull, har jeg ingen anelse om hvordan de skal gjøre det. Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg føler at jeg ikke har kontroll. Dette er hjernen som spiller meg et puss igjen ettersom jeg ikke har noe kontroll ved en hjerteoperasjon. Jeg pakket bagen min som jeg skal ha med meg og det var ikke så lett. Rett og slett fordi jeg ikke vet hvor lenge jeg skal være der. Hvordan blir operasjons såret eller sårene. Kan jeg gå med bukser…..?? Jeg pakket nå med meg litt forskjellig. Blir vel de lekre sykehus skjortene de første dagene.

Det er flere som har sagt til meg at man kan få en reaksjon etter operasjonen og livmoren er fjernet. Da er det liksom så endelig. Selv om jeg har forsonet meg med at jeg aldri kommer til å få egne barn så blir det likevel så endelig når den er tatt ut. Nå er jeg 37 år så jeg kjenner egentlig at det er helt ok, men for 10 år siden ville jo jeg ha egne barn. Jeg er jo kjempeheldig som har min stesønn og flotte tantebarn jeg kan låne stort sett når jeg vil, men det er jo ikke som å ha sitt eget barn. 
Da jeg fikk hjertesvikten som holdt på å ta livet mitt for tre år siden skjønte jeg etter hvert at det nok var “kroken på døra” for det. Jeg vil jo ikke bli mamma for enhver pris. Om jeg blir så dårlig at jeg ikke orker å løfte mitt eget barn. Syns vel ikke det er et alternativ. Men det er heller ikke sjansen for å utvikle livmor kreft så det er hva det er.

Tror jeg skal ta meg en tur i Frognerparken og kikke på Sinnataggen, vel viten om at jeg ikke får noe sinnatagg!!

Følg med!

Katie 

 

2 kommentarer
    1. Huff, ikke noe gøy å slite med nerver og psyken! Går ut over både humør og form.. Slitt en del med det selv, og for meg går det spesielt ut over formen min! Titt forresten gjerne innom bloggen min, og følg meg! Jeg følger selvsagt tilbake 🙂

    2. Skjønner at man kanskje kan bli litt ambivalent i en sånn situasjon. Ønsker deg iallefall det beste for både operasjonen og tiden etterpå!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg