………….fikk snakke med kirurgen som skal operere meg i morgen. Han var veldig hyggelig, forklarte meg hvordan operasjonen utføres i morgen. Må innrømme at jeg måtte løfte haken opp fra gulvet da han hadde vært her. De skal lage fire snitt på magen, en ved navelen og tre litt lavere ned. Han skal inn med utstyret og løsne livmor og eggledere som de etterpå trekker ut fra skjeden…..javel!!! What the hell!! Så sier han at jeg må på kontroll de neste fem årene, hvor de to første er hver tredje måned. Dette for å sjekke at det ikke er utviklet kreft i eggstokkene som jeg får beholde. Jeg er en ganske positiv og sterk jente, men tanken på kreft skremmer jo vettet av meg. Med medfødt hjertefeil ser jeg at kreft behandling med cellegift og stråling kan bli tricky. Man skal ikke bruke tid og energi på å bekymre seg for noe som ikke er skjedd enda. Og som ikke behøver å skje, men timesvis alene på et sykehusrom gjør at tankene flyr litt her og der.
Når man lever med en alvorlig sykdom hele livet så syns jeg det er lett å falle inn i en skummel tankegang, spesielt når jeg er alene. Jeg tar meg selv i å kjenne etter hver gang det stikker et sted i kroppen, hvis jeg blir litt svimmel eller får litt vondt en plass. Kan det være noe galt med hjerte. Det kan til tider være super slitsomt og det tærer på til tider. Mange sier til meg : “wow, 11 små og store hjerteoperasjoner? Du må være sterk?” Kan love deg at det ikke alltid jeg føler meg så sterk.
Jeg måtte bryte tankegangen min isted og gikk meg en tur i korridoren her. Det virket faktisk og denne bloggen er jo litt terapautisk. Får luftet tankene mine og forteller hvordan jeg har det. Tror virkelig ikke jeg er alene.
Nå blir det et utvalg av crap-tv før jeg tar kvelden. Litt tidlig kanskje, men hva skal man finne på? Kjøpte eg Se&Hør, men jeg løste kryssordet i løpet av 10 min…..kjedelig når det skjer. Vi snakkes da 🙂
Katie
