Besøk, utskrivning og rehabillitering

Hey

Som at ikke operasjon og smertene derfra var nok, fikk jeg begynnende smerter i høyrebenet mitt på ettermiddagen for to dager siden. Jeg fant ut at jeg skulle bare se om det gikk over, men det ble jo aldri bedre. Da jeg haltet inn på kjøkkenet/stuen på avdelingen i går ettermiddag kommenterte den ene sykepleieren min benet mitt og sa hun ville at en lege skulle se på det. Det tok ikke veldig lange tiden før han sto på enden av sengen min og kikket. Benet var veldig stint og hardt og hadde alle de samme symptomene som venstre benet hadde i mars da jeg hadde muskelblødningen. For å utelukke blodpropp, ble det sendt en henvisning til ultralyd. Hørte ikke noe mer utover kvelden og ble forespeilet at det ville skje i dag tidlig. Men 21:43 i går kveld dukket det opp en portør og vips var jeg på ultralyd benken. Legen kunne ikke finne noen tegn til blodpropp og godt er det. Ble sendt tilbake til avdelingen og fikk smertestillende. Det ble en lang natt med smerter og at “naboen” lå med en oksygenmaskin. Fikk heldigvis ørepropper så sovnet litt mellom slagene.

Da jeg våknet i dag kjente jeg at smertene i operasjons sårene var begynt å bli litt bedre. Smertene i benet kommer og går hele tiden så da fikk jeg lov til å dra hjem Men før jeg dro fikk jeg besøk av verdens beste Gibsy. Gibsy passet på meg på intensiv avdelingen da jeg var barn. Hun har lang kjennskap til oss voksne med medfødt hjertefeil og selv om hun har gått av med pensjon, kommer hun allikevel innom og hilser på venner og kjente. Jeg hørte henne lang vei og ble bare sååå glad. Satt lenge og skravlet og hun ble sittende en stund. Det var visst to andre voksne med medfødt hjertefeil der i tillegg til meg, men jeg vet ikke hvem de er. Utrolig kon så kjenner jeg ikke alle. I hvert fall ikke de som ikke har vært med fra starten av eller vært aktive i www.vmh.no.

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Mamma kom opp på Rikshospitalet og hentet meg. Det var helt ok å forlate sykehuset i det været vi har hatt i Oslo i dag. Nå skal jeg bli noen dager her hos mamma og pappa så dro jo ikke hjem-hjem. Da jeg kom til mamma var jeg blitt ganske sliten av turen og litt små kvalm så sovnet tvert på sofaen. Nå har i hvert fall rehabiliteringen begynt med diverse goder.