Når man får litt forskjellige symptomer og helseplager så kverner hjernen i jakt etter å finne svar. Jeg vet jo at mitt stoffskifte er for høyt og under utredning og at jeg har fått nye medisiner som kan ha bivirkningene, men det er en tanke jeg ikke helt klarer å slå fra meg. Selv om jeg bare blir 38 år i morgen så må jeg jo si at mange av de symptomene jeg har minner meg om overgangsalderen. Tenk om det er det da? Jeg våknet i fem tiden i dag tidlig og gikk på toalettet. Jeg hadde hjertedunk og hetetokt. Ubehaget i kroppen var så jeg vurderte å foreslå at vi skulle reise hjem i dag. Kardiologen jeg har vært hos fortalte meg på telefonen før helgen at “det” kom til å bli verre før det blir bedre. Javel?? Da jeg sa jeg skulle på hyttetur ble han nesten litt bekymret for at det var en hytte langt utenfor allfarvei uten mobildekning. Da jeg sa vi skulle til Grebbestad i Sverige var han litt mer medgjørlig. Som han sa “Jeg skal ikke si at du ikke kan reise, men om du føler deg dårlig bør du ikke reise. Dette blir verre før det blir bedre. Men du er jo bare to timer fra Rikshospitalet og det er jo et godt helsevesen i Sverige.”. Da tenker jo jeg …… ok, hvor akutt kan dette bli da. Nå ryker vel turen til Andsnes til sommeren. Der er det ikke mye mobildekning og ved akuttilfelle må man få helikopter ut dit.
Følte meg litt bedre da jeg sto opp ett par timer senere. Himmelen var blå og solen skinte så jeg tok med meg Arne på en deilig gåtur. Det var heldigvis ikke så mye vind i dag så turen ble litt mer behagelig.
Etter litt frokost tok jeg turen til Nordby kjøpesenter for å handle. Da slipper vi å handle i morgen på veien hjem. Det som er så fint (ironisk) er jo at legen satt meg på en dobbel dose av vanndrivende forrige uke så jeg flyr jo på toalettet ustanselig. Men jeg fikk handlet og godt er det.
På veien tilbake tok jeg en rolig tur gjennom Grebbestad. Det er en utrolig søt liten by, selv om den er ganske så stille på denne tiden av året. Håper vi kan komme tilbake til denne hytta til sommeren for da er det nok ordentlig liv her. Fordobler sikkert innbyggertallet sitt da.
Kveldturen med Arne tok vi ned til stranden her på Tanumstrand. Både Toivo og Arne gikk ut i vannet og vasset.
– Katie
