Blomster terapi og barndoms minner

I går morges dro jeg ut til Lier Planteland og kjøpte noen blommor. Det er jo så mye koseligere når det er pent ute og når våren er her er det digg å få gjort litt. Tok bare fremsiden nå, så får jeg ta balkongen etter hvert når den er ryddet klar etter vinteren. Føler at det er masse som må tas tak i her nå, men at det blir en sirkel ut av det. “Dette kan ikke gjøres før det er gjort” og så videre. Men da må man jo bare ta tak i en ting så får det bli som det blir.
Tok med meg krakken ut på fremsiden og satte fingrene i jorden. Det er noe terapeutisk med å stelle blomster. Min mormor, Nanny, elsket å holde på i hagen. Men hun hadde en kjempefin hage i Worthing, UK. Hele sommeren sto hun med nesa i beddet og baken i lufta. Jeg kan fortsatt huske luften fra alle blomstene, skilpadden Jimmy som alltid forsvant i busken og frukt og grønnsakshagen hun hadde bakerst. Deilig barndomsminner fra sommere i England.Savner min Nanny.

65 Marlow Road er kanskje det huset jeg elsker mest. Kanskje mange som syns det virker rart, men dette huset kjøpte Nanny og grandad, det ble skadet under 2 verdenskrig og mamma ble født i stuen. Grandad ble borte bare noen måneder etter at jeg ble født og da Nanny ble borte for noen år siden, ble huset solgt. Det var en vanskeligere pille å svelge for meg enn jeg trodde det ville være. Når jeg er i Worthing nå, må jeg alltid kjøre forbi og se. Har tenkt flere ganger at hvis jeg noen gang vant i lotto ville jeg ringt på døren med en stor koffert med penger og kjøpt huset tilbake. Men jeg tror jeg vil beholde de flotteste minnene i hodet mitt. (Ikke et problem egentlig for har ikke vunnet i lotto). Og for dere som lurer, skilpadden Jimmy, lever i beste velgående hos min onkel og tante i samme by.