Bucket list er en liste over ting man ønsker å gjøre/oppleve før man dør. Selv om døden er et utrolig vanskelig tema å snakke om eller tenke på tror jeg så absolutt at alle har tenkt ut sin egen lille “Bucket-list”. Det har jeg. Jeg har stirret døden rett i ansiktet flere ganger, både som barn og som voksen. Her om dagen kunne jeg krysse av et av mine “bucket-list” punkt. Jeg fikk muligheten til å se Adele live i Telenor Arena. Det er “hands-down” den beste konserten jeg har vært på. Det å gå på konsert er jo en utrolig flott opplevelse, men dette var for meg noe helt spesielt. 

For fire år siden da jeg hadde et ansikt til ansikt møte med dødsfrykten min, var jeg veldig syk. Jeg var så syk at jeg selv ikke forstod hvor syk jeg var. Jeg var igjennom masse utredning, behandlinger, operasjoner og smerte. Jeg tilbragte noen måneder på sykehus, med få perm pauser hjemme. På disse perm dagene lå jeg veldig mye på sofaen. Jeg hadde veldig lav oksygenmetning og energinivået mitt var på bånn. Sammen med meg lå min kjæreste lille dvergdachs Mack. Sammen lå vi i timer og så på Adele sine konserter på tv opptak. Han vikte aldri fra min side og ga meg så masse glede, kjærlighet og omsorg. Da Adele slapp monsterhiten “Hello” var dette to måneder før jeg mistet Mack. Låten ble liksom hengende over meg som hans sang. Låtene Adele synger er så vakre og de betyr forskjellige ting for forskjellige folk. For meg assosierer jeg mange av dem med sorgen og savnet etter Mack.

    
Men Adele konserten ble et vendepunkt for meg. Savnet etter Mack blir ikke borte. Men jeg prøvde å se på den konserten litt som min egen lille, private minnekonsert. Jeg sang med, gråt, lo og kjente alle følelser på følelsesregisteret. 

    

    

    

Adele leverte og jeg svever enda!

– Katie