hits

Fremgang på gang

Hei

Sist jeg skrev avsluttet jeg med at jeg var utenfor livsfare og flyttet til kardiologisk overvåking. Det var godt å bli flyttet, samtidig som å ligge i en seng, mer eller mindre immobil i deler av kroppen, var utrolig frustrerende. Jeg følte nesten som jeg mistet meg selv litt. Klarte den første dagen å spise, men med mye søl. Resten måtte jeg ha hjelp til, sengeliggende. Følte meg som en 3 åring i det ene øyeblikket og en 90 åring i det andre. Intimsoner forsvinner rett ut vinduet og du kjenner på hele følelsesregisteret. 

  

Sakte, men sikkert kom matlysten tilbake og naturlig nok energien. Prøve resultatene ble bedre og nyrene var tilbake i drift. Med ufattelig frykt i kroppen visste jeg at jeg måtte opp av sengen. Startet med å sitte på sengekanten. Skummelt!! Men takket være hjelp GUCH kontakt sykepleier, Katrine, og sykepleieren Heidi kom jeg meg overraskende opp og hang over prekestolen. Var rar følelse å kjenne gulvet under beina.

  

Det var noen helt rå sykepleiere på overvåkningen som motiverte og fikk meg til å ta mine første skritt. Det hele toppet seg når jeg klarte å gå kun med prekestolen i korridoren. Å kjenne at jeg kunne komme meg ut av det rommet. Ble veldig emosjonell når GUCH kardiologen min kom meg i møte nedover korridoren. Når man får til noe blir man jo mer motivert til å fortsette. Samtidig som man ikke måtte helt av. 

  

Deilig belønningen jeg kunne få var trilletur ut. Det var så fantastisk deilig å kjenne frisk luft. Solen varmet litt i ansiktet og det var så digg. Da vi kom inn gikk Heidi opp på avdelingen, mens mamma og jeg satt oss litt i kafeen. Etter mange dager var det luksus. Mine medisinske verdier fortsatte å gå i riktig retning. Matlysten kom mer og mer tilbake og orken til å jobbe enda hardere følger med. Psykisk kommer man seg også. Flytting til kardiologisk sengepost var innom rekkevidde mot slutten av uken. Alle aparater, kateter, arteriekraner og venfloner ble fjernet. Fredag 15 juli fikk jeg flytte.

  

Kjærlighet og flyttelass. Off we go!!

- Katie

 

#guch #hjertefeil #kjærlighet #rikshospitalet #vmh #overlevelse #styrke #rehabilitering #helse #nyresvikt #langvei


 





 




 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katies hjerte

Katies hjerte

40, Sande i Vestfold

Født og oppvokst i Oslo, bodde 11 år i Drammen, men bor nå i Sande i Vestfold med mann, stesønn og to amerikanske cocker spaniel, Arne og Otto. Jobber litt på Drammensbadet. Har en medfødt hjertefeil og er tilsammen 11 ganger hjerteoperert. Bloggen handler om min hverdag og hvordan det er å leve med en kronisk sykdom som ikke alltid syntes utad. Jeg engasjerer meg i organdonasjons saken og interesseorganisasjonen Voksne med Medfødt Hjertefeil (VMH). Håper du liker bloggen min

Kategorier

Arkiv