Opptrening & besøk

HEY

Helg på sykehus er liksom ikke det mest festlige så veldig koselig med besøk. Gir styrke og motivasjon hele veien. Da mandag kom var det litt mer lyd i gangene. Frokosten ble servert for at jeg skulle være klar for trening. Blir nesten som to frokoster.

  

Ny uke på sengeposten begynte med en runde trening med fysio. Jeg klarte ikke komme meg opp uten hjelp og så rett på prekestolen. Rullet inn på badet helt gele i beina og sykepleieren måtte stå på badet for så å hjelpe meg opp igjen. Før jeg rullet tilbake til senga. Blodprøve svarene fortsatte de neste dagene å bli bedre og bedre og nå er alt ganske så stabilt. Har en litt lav blodprosent så det er en årsak til at jeg blir fort sliten. Pluss at den berg-o-dal banen jeg har vært igjennom de siste ukene har satt kroppen tilbake.

    

Godt utstyr og hjelpemidler er også lurt. Sammen med fysioterapauten klarte jeg tirsdag denne uken å gå 4 trappetrinn opp og 4 ned. Pluss en gåtur hvor jeg bare lett dyttet prekestolen foran meg. Ble helt slått ut så da er det lov med snack og en pause. 

  

Mamma og pappa har vært her hver dag og det er jeg så utrolig takknemelig for. Det betyr masse. Alltid godt å ha noen som kommer. Noen dager har jeg vært mer sliten enn andre, men det kommer seg. 

Onsdag 20 juli kom hele familien fra Drammen, mamma, pappa, Tom, Marit og Sebastian for å feire Marcus sin 18 års dag. Det er helt utrolig å tenke på at han nå er 18 år. Jeg har vært i livet til Marcus i 10 år nå og for et privilegium det har vært å følge hans oppvekst. Selv om biologiske barn ikke var aktuelt på grunn av hjertet, spesielt også etter at livmoren ble fjernet i fjor på grunn av kreften er jeg så heldig som har fineste Marcus. Avdelingen lot oss låne et rom hvor vi hengte opp en HAPPY BIRTHDAY vimpel flagg og Kamilla og Karin hadde med kake. Tror ikke vi glemmer den bursdagen.

I går og i dag har jeg kjørt hardt på fysio og tok noe egentrening. I går var jeg kjempe stolt. Fikk til 6 trappetrinn opp og 6 ned pluss at, fortsatt sammen fysio, tok heisen ned og gikk i glassgangen helt hovedinngangen og ut i solen. Fysioterapeuten hadde med rullestol, men jeg klarte å gå helt tilbake selv. Det er utrolig hva man tar forgitt. 

I dag gikk jeg litt med prekestolen i korridoren da jeg hørte stemmen til fysioterapeuten. Klarte 10 ganger opp og ned fra sengen uten å holde i noe. Stoler skremmer meg litt. Jeg er redd for å sette meg uten å klare å komme opp igjen. Fremskrittene er utrolige selv om tålmodigheten ikke er tilstede. Se her…..

  
I går og i dag kom mamma og pappa på besøk og vi satt oss ute i det fantastiske sommerværet. Spiste is. Det var så varmt. 

  

Fikk den beste avslutning på dagen med besøk av Hilde. Skikkelig skravlings med venninne er god medisin.

Ønsker alle en strålende helg. Nå skal det sløves på rom 

-Katie 

#syk #guch #hjertefeil #nyresvikt #rikshospitalet #kjærlighet #trening #rehabilitering #opptrening #langvei #normalhverdag 

 

 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg