hits

Mestringsfølelse ♡

Hey

I går fikk jeg min virkelig første nedtur i form av følelser og psyken. Når man har stirret døden i øynene får man en naturlig reaksjon. Høres kanskje litt teit ut, men det er normalt.

I dag var en ny dag og den startet virkelig så hektisk. Det begyntesom vanlig med blodtrykksmåling og medtning. Det skulle egentlig ikke tas noe blodprøver i dag, så da damen fra labratoriet dukket opp, ble jeg litt overrasket. Skulle få slippe i dag for å gi årene en liten pause. Men prøvene hadde ikke blitt kansellert så vi tok dem alikevel. Kanskje jeg får en pause i morgen.....

Etter at blodprøvene var tatt tok jeg min første dusj alene. Satt på en stol og sykepleieren min var rett utenfor og skiftet på sengen min. Å kjenne det varme vannet renne over kroppen var utrolig deilig. Kunne sittet der mye lengere. Klarte til og med å vaske håret mitt selv. 

Så var det på med klær og jeg fikk frokost. Rakk ikke spise mer enn en brødskive før det plutselig sto en portør i døren. Hun hadde kommet for å kjøre meg ned på kardiologisk laboratorium for ultralyd av hjertet. Den viste ikke noe nytt eller overraskende så det var enda godt. Kom opp på sengeposten og hørernavnet mitt i det jeg ruller inn. Det var en psykologi student som kom for å prate. Han satt her en time og det var så deilig å lette på tankene til en fremmed. Alle burde prøve det. Jeg kunne bare ringe hvis jeg ønsket ny samtale. 
Når han hadde gått fikk jeg endelig spist ferdig frokosten min, enda klokken var blitt over elleve.

Sovnet en times tid etter maten og det var veldig godt. Den dusjen var jo en treningsøkt i seg selv. Rett før klokken 14 kom fysioterapauten. I dag var det en jeg ikke hadde møtt før. Han var veldig hyggelig. Vi gikk en liten runde før vi kom tilbake og jeg måtte jobbe hardt med å reise meg fra forskjellige høyder. Opp og ned av sengen går bra. Jeg satt meg noe motvillig ned i lenestolen på rommet ettersom jeg trengte to sykepleiere for å komme meg opp.

  

Er ikke lenestolen fin? Den har garantert stått her siden åpningen av Rikshospitalet. Fysioterapauten var kjempe fornøyd med økten og jeg kjente en skikkelig følelse av mestring. Det er ganske sprøtt å se hvordan fremgangen er for hver eneste dag.

Hvis den blå himmelen fortsette å være tilstede skal jeg kanskje en tur i Frognerparken. Skal sette meg på første benk. Jeg skal også få se arne og Otto i morgen. Veldig spent på hvordan de kommer til å reagere når de ser meg. På torsdag har jeg vært her i en hel måned.

  

Det skal bli sykt deilig å se gutta. Så alle må krysse fibgre og tær for at solen skinner i morgen.

I dag reiste Marcus min på sin første guttetur til Kypros og Aya Napa....... 18 år forrige onsdag og nå på tur. Jeg har en nedtellings kalender på de 9 dagene til han er hjemme igjen. Savner han allerede. Blir spennende om vi får noen sms om at alt er bra. Det er jeg sikker på at vi gjør...... snakker om sola. Nå fikk jeg akkurat sms.... pheeeew.

  

I morgen er en ny dag med nye fremskritt og kanskje masse kos med Arne og Otto. Nå blir det en liten gåtur så avslapping før natten kommer til rom 3017. 

Ha en strålende Kvelde allde der ute. Tar gjerne i mot besøk nå, så om du vil, send meg en sms.

- Katie

 

#liv #organdonasjon #sykehusliv ##hjertefeil #trening #opptrening #rehabilitering #overleve #nyresvikt #kjærlighet  #nyresvikt #mestring #love #kjærlighet #rikshospitalen #vmh #guch


wwww.organdonasjon.no

 


 






 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katies hjerte

Katies hjerte

40, Sande i Vestfold

Født og oppvokst i Oslo, bodde 11 år i Drammen, men bor nå i Sande i Vestfold med mann, stesønn og to amerikanske cocker spaniel, Arne og Otto. Jobber litt på Drammensbadet. Har en medfødt hjertefeil og er tilsammen 11 ganger hjerteoperert. Bloggen handler om min hverdag og hvordan det er å leve med en kronisk sykdom som ikke alltid syntes utad. Jeg engasjerer meg i organdonasjons saken og interesseorganisasjonen Voksne med Medfødt Hjertefeil (VMH). Håper du liker bloggen min

Kategorier

Arkiv