Angst, nerver og høy puls – velkommen hjem

Hey

Da har jeg vært hjemme tre netter. Det var veldig deilig å komme hjem selv om jeg var veldig sliten. Etter fem uker på sykehus med leger og sykepleiere som passer på blir man jo litt engstelig når man plutselig skal passe på seg selv. Nye medisiner, nye doseringer, hvis jeg setter meg ned her, kommer jeg meg opp igjen og mange andre ting man tar for gitt. Fått et hjelpemiddel så nå har jeg endelig muligheten for å bruke toalettet uten hjelp for å komme meg opp. Min nye toalett forhøyer.

Godt å være hjemme, men ser jo det at tomatplantene mine ikke har klart seg. Ugresset i den blå potta jeg skulle røske ut før jeg ble syk har derimot kost seg og vokst seg ordentlig til…..hehe.

    

På fredag ettermiddag kjente jeg plutselig skikkelig hjertebank og jeg kjente at hjertet slo raskere. Da får jeg jo med en gang litt hetta. Jeg har en CRT-D bok (hjertestarter som er operert inn i kroppen) og den skal holde hjeret mitt til 70 slag i minuttet. Det er det en grunn for. Høyre hjertekammer hos meg fungerer ikke optimalt og er ikke friskt. Dette vet vi. Så for at “arbeidsmengden” for hjertet ikke skal bli for mye skal hjerte heller slå litt saktere, blodtrykket skal være litt lavere og jeg går på blodfortynnende så det skal være lettere for blodet å strømme igjennom. Det er en kjede av hendelser som henger sammen og når en “tuller”, blir jeg stressa. Jeg så også på den nye medisinlisten min at den ene rytmemedisinen jeg går på nå var halvert. Etter ett par timer og pulsen ikke var gått noe ned ringte vi Rikshospitalet. Ettersom nyrene mine nå var helt fine kunne jeg fint ta en valium for å roe meg ned. Det hjalp litt, men ikke nok til at jeg slappet av. Sovnet tilslutt. I går var det samme regla. Fikk tak i den ene sykepleieren som har med oss GUCH pasienter. Og etter en telefon til en kardiolog ringte hun tilbake og sa jeg kunne øke rytme medisinen tilbake til samme dose jeg hadde før. 

For å endre miljøet, tok vi oss en liten kjøretur rundt i Drammen. Det var kjempe deilig å komme seg ut litt, men rytmen var fortsatt plagsom. På kvelden lagde Toivo en kjempedeilig hjemmelaget fiskegrateng. Marcus er jo hjemme fra Ayia Napa og etter 9 dager med junkfood tror jeg nok han syns det var deilig med hjemmelaget mat. La meg tidlig med hjertebank, høyere puls og angstknute i magen. Vet at sykepleieren skulle snakke med kardiologen som kjenner meg best på mandag og forklare situasjonen, så må bare holde ut til da. Er veldig spent på hva han vil si.

Våknet i dag og det første jeg gjør når jeg åpner øynene mine er å kjenne etter om hjerte slår raskt. Man blir så opphengt i det og det er jo veldig dumt det også. Kom meg opp og fikk tatt medisiner og spist litt mat. Satt meg ned og tenkte, skal/skal ikke sjekke pulsen, en gjorde det og den var roet seg ned på 70 tallet, så kanskje ting er begynt å snu. Snart kommer mamma og pappa en tur. Det blir koselig. Det bryter opp dagen litt.

Ønsker dere alle en flott søndag 

– Katie

 

5 kommentarer
    1. Hei!
      Ville bare si at jeg klarer nesten ikke å se bildene.
      Kanskje legge ut større bilder?
      Så bra at du begynner å bli friskere!
      Det er sikkert litt bedre å være hjemme enn å være på sykehus.
      Eller, ha en fin søndag du og!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg