Endelig fredda’n!

Hey

Da er det faktisk en uke siden sist jeg skrev innlegg. På tirsdag 20.september hadde min store kjærlighet, Toivo, bursdag. Jeg hadde time hos psykologen min og det er noe jeg alltid gleder meg til. Jeg legger jo ikke skjul på at jeg går til psykolog og jeg får veldig mye igjen for det. Det er også utrolig godt når man finner en psykolog man trives med. Jeg har vært hos andre tidligere og når kjemien ikke stemmer får man heller ikke den hjelpen man har behov for. Etter 40 minutters samtale, eller 40 minutter hvor jeg snakket, ble det konstatert at jeg fortsatt ikke var blitt gal, dro jeg avgårde derfra. Dro rett bort på Gulskogen og Hollywood Nail Studio. Jeg hadde ikke vært der på fotpleie siden før jeg ble syk i sommer. Jeg har villet gå før, men jeg har vært redd for at jeg ikke skulle ha styrken i beina til å komme meg ut av fotpleie – stressless stolen. Men nå var jeg klar, så om de måtte løfte meg ut etterpå.

  

Mens jeg satt og koste meg på Gulskogen fikk jeg overtalt bursdagsbarnet til å møte meg for en sen lunch på min nye favorittplass i Drammen, Grua. Cafe Grua har flyttet bort på Union Brygge i nye lokaler der. Maten er så god, de kjører bare pizza. Ingen foretter eller desserter. Calzonen deres er helt sinnsyk. Er du i Drammen kan det anbefales på det sterkeste.

Dagen etterpå var planen at mamma og pappa skulle komme og vi skulle ta turen ned på Gulskogen eller sentrum for å kikke litt i butikker og spise litt lunch. Mamma og pappa hadde med seg en gave til meg og da de kom skjønte jeg at det var et bilde. Da hun sa at jeg ikke måtte bli lei meg, skjønte jeg at det måtte ha noe med en dachs å gjøre. Mamma hadde sett dette maleriet i et galleri og det første hun tenkte var at jeg måtte ha det.


Jeg begynte å gråte da jeg så det bilde. Det var som om Mack kunne ha vært modell for det. Men jeg gråt fordi jeg syns det var vakkert.

Hele den siste uken har jeg hostet og harket. Jeg har hatt problemer med å sove og jeg får ikke fred for halsen og hodepinen. Slenger man på de helvetes beina så begynner jeg å bli ganske lei. Jeg går jo til fysioterapeut to ganger i uken, tirsdager og torsdager, men i går måtte jeg avlyse. Det var rett og slett ikke noe overskudd til det. Nå har jeg levert ny søknad på Parkeringstillatelse for forflytningshemmede (som det så fint heter). Utrolig mye frem og tilbake, dokumentering, signaturer og bekreftelser. Etter å ha levert siste bekreftelse i dag må jeg bare vente igjennom behandlingstiden. 

I går var dagen for Arnes kastrering kommet.


Operasjonen gikk bra, selv om den ble litt mer omfattende og veterinæren måtte gå inn i buken på han. Marcus og jeg dro ned og hentet han på ettermiddagen og det var godt å se han igjen. Otto skjønte nok ikke så mye av hva som hadde skjedd, men han er veldig omsorgsfull med Arne. Og det er veldig godt og se. I dag er han overraskende pigg og “back in business”.

Nå er det fredag, tacoen er inntatt og Senkveld (som jeg egentlig begynner å bli litt lei av) er på TV’n. 
Håper dere alle får en strålende helg. I morgen kveld skal jeg til Oslo i bursdag til en venninne. Det gleder jeg meg veldig til. Til å se kjente, skravle, feire og mimre litt. Det er jo det som er livskvalitet. Det jeg ikke gleder meg til er de 4 etasjene jeg må klatre opp for å komme dit….. må sette opp en krakk i hver etasje….hahaha!! Tar bare tiden til hjelp. 

– Katie

#hjertefeil #mestring #trening #smerte #opptrening #overleve #organdonasjon #amerikanskcockerspaniel #veterinær #hverdag #kjærlighet #shoutout #oslo #drammen #gulskogen #gulskogenkjøpesenter #pedicure #helg #vmh #guch #rikshospitalet

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg