I dag ble jeg med

Sovnet ganske raskt da jeg la meg i går. Var nok en god blanding av at jeg var sliten og de to valium jeg hadde tatt tidligere på kvelden. Sov tungt. Merket at min kjære kom og la seg, men så var jeg borte vekk igjen. Våknet til fantastisk vår vær og sol i ansiktet igjen. Tenkte at dette blir en bra dag. Så kom jeg på følelsene jeg hadde hatt med angsten og hjertebanken i går kveld. Det er litt vanskelig å forklare, men det er som at jeg går med en gang inn i den “sjekk status” modus på kroppen. Hvordan banker hjertet i dag? Er det ekstra hardt? Og selv om jeg selvfølgelig vet at det er tilfelle så tenker jeg noen gang “banker hjertet i dag”. Det blir mye fokus på det når jeg har hatt en runde med angst som i går. 
Jeg kjente at kroppen var litt redusert i dag tidlig da jeg våknet. Men det var nok rester etter tablettene jeg tok. Overså et hvert lite hardt hjertebank og stengte ut alt av bekymring. Det er som regel mye enklere på morgenen enn på kvelden.

Jeg skal på ingen måte skryte på meg at jeg trener, liker å gå tur eller gjøre noe aktivitet. Jeg hater å trene, syns det å gå tur er gørr kjedelig og aktivitet er bare ren hat. Noen tror nok sikkert at jeg er lat, og kanskje jeg er det litt. Men hele livet har jeg alltid gått bakerst, aldri orket treningsøkter eller villet vise hvor dårlig jeg var. Når alle andre dro på hang jeg på slep bak og som barn er ikke det noe ok. Jeg vet godt at jeg ikke er barn lenger, men det har kanskje satt seg i hodet mitt. Hater å være den som ALLTID går bakerst.

Men da min kjære spurte meg pent om jeg ikke ville være med å gå en tur i området her på Tanumstrand klarte jeg jo ikke å si nei. Jeg har jo lyst til å bli med, men jeg hjernen min tenker da med en gang ut hvor langt det blir å gå tilbake utifra hvor langt jeg går. “Orker jeg dette?”, “Hva hvis jeg blir så sliten og jeg ikke orker å gå tilbake?”. Men i dag ble jeg med. Vi gikk ned på stranden og rundt svaberget på bryggen til hotellet. Vi gikk ut på båtbryggen og kikket på de store båtene og savnet kom nok krypende for Toivo igjen. Savner nok båten vi solgte. Hilste på en nydelig engelsk setter som het Bob. Fikk meg til å savne Arne og Otto litt ekstra. 

Jeg ble belønnet av min kjære for innsatsen med en varm sjokolade med krem på. Satt ved peisen i resepsjons baren på hotellet og bare nøt. Jeg var rød i kinnene og følte meg bra. Men jeg tenker raskt på returen tilbake til hytta der jeg sitter. Så når min kjære tilbød seg å hente bilen skal jeg ikke legge skjul på at jeg kastet meg raskt på den ideen. Så da kom han, som en prins ridende på en hvit hest, og hentet meg med bil. Dro på Sport Shopen og kjøpte meg en caps før jeg dro tilbake på hytta og sovnet på sofaen.

I morgen skal vi hjem. Hjem til gutta mine. Det blir godt selv om dagene her er luksus. Ønsker alle en god søndag videre.

Vi snakkes
– Katie

#vmh #guch #angst #depresjon #mentalhelse #sverige #tanumstrand #grebbestad #livsglede #trening #lovelife #backtolife #organdonasjon #sjekkdeg #shoutout #hjertesvikt #rehabilitering #søndagstur #vår #våryr #vårsol 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg