Vinter – visning – valium

Hey

Hadde en litt tung og tankefull dag i går som dere som leste bloggen kanskje skjønte. Da jeg våknet i dag var det jo absolutt ikke noe som minnet om “Kom Mai du skjønne milde”, men heller “Det snør det snør, tiddeli-bom”. Det er jo deprimerende å stå opp 10 mai, én uke bare før 17 mai, og se 10 cm med nysnø mens det fortsatt snør. Tanker på å krype under dyna og bare bli der til solen titter frem og kvikksølvet kryper oppover, er jo så absolutt tilstede. Men dessverre så fungerer ikke livet sånn.

Jeg innser jo raskt at de fine, mørkelilla spanske margerittene mine ikke kommer til å klare seg. Jaja….. Det er jo litt rart at vi reagerer så voldsomt med tanke på at vi bor i Norge. Ja, det er kanskje litt unormalt, men I Norge kan vi ha alle årstider på en og samme dag noen ganger. Men kjipt er det jo uansett. Klokken 11:00 hadde jeg avtalt en privat visning av en enebolig ettersom det blir vanskelig å se den når det er ordinær visning. Det skal jo ikke legges skjul på at jeg ønsker meg en ny bolig med alt på et plan, trappe fri inngang og en hage som Arne og Otto kan boltre seg i. Denne hadde alt det, jeg syns den var fin og det var en deilig følelse å gå inn i en bolig hvor alt var tilgjengelig. Kunne se for meg at jeg kunne se på TV, røre i sausen og flytte tøy fra vaskemaskin over i tørketrommelen. Men man får aldri alt man vil ha. Det var lite bod plass, litt håpløs planløsning og det var ingen garasje eller carport. Vi er definitivt inne i tenkeboksen. 

Vel hjemme måtte jeg legge meg ned på sofaen og slappe av. Skal innrømme at jeg sovnet før det var på tide å dra ned til Drammen sykehus. Jeg hadde en time på Gynekologisk Poliklinikk for min siste 3 måneders kontroll etter livmorkreften. Alle undersøkelser gikk bra og viste at tidligere funn av væske i buken nå var borte. Lymfekjertlene mine var fine og alt så bra ut. Det var godt å ha med Toivo. Legen var utrolig hyggelig og veldig forståelsesfull da jeg fortalte om hverdagen min med all dens bekymring. I morgen skal jeg ta kontakt med Medisinsk Poliklinikk på Drammen sykehus og få kontakt med Hjertesvikt gruppen. 

Med min tunge kropp, tung i brystet, blå negler og generell slapphet har jeg nå kommet meg hjem. Marcus skulle egentlig ut på rulling med russebussen i natt, men det ble ikke noe av. Og ettersom Toivo skal ha nattevakt skal jeg innrømme at det er godt å vite at Marcus er i andre etasjen. Da er jeg ikke helt alene. Angsten og stresset jeg har følt på de siste dagene har sluppet litt taket. Takket være et par valium. Noen ganger er det bedre og ta de sånn at kroppen får roet seg helt ned enn at man sitter og har det helt jævlig.

Nå er det kvelden. Arne og Otto har for lengst tatt kvelden og blir nok ikke veldig fornøyd når de må ut en siste tur.
Min snilleste kjære skal ta den turen så jeg slipper i kveld.
I morgen er en ny dag. Satser på at solen kanskje titter frem, at svikt sykepleieren svarer telefonen og at kroppen er mer rolig. 

Vi snakkes da

– Katie

#vmh #guch #hjertesvikt #hjertefeil #mentalhelse #angst #depresjon #valium #normalhverdag #vinter #mersnø #trening #kjærlighet #shoutout #sjekkdeg #livmorkreft #kreftfri #medfødthjertefeil #drammensykehus #gynekologiskavdeling #organdonasjon

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg