17 mai er vi så glad i angstanfall vi har fra morra til kveld

Hey
       

Mens de aller fleste rundt i Norge griller med familie, rydder bort bunadene og nyter siste rest av nasjonaldagen vår, sitter jeg foran pc’n med skikkelig angst anfall. Jeg håper at det å skrive litt nå blir terapeutisk.

Våknet ikke til det beste 17 mai været akkurat. Samtidig som at været er det eneste man ikke kan gjøre noe med.

Dagen i dag skulle vi egentlig ikke gjøre så mye ut av. Det var egentlig bare russetoget vi hadde tenkt å få med oss, men når russen i huset ikke er i form og droppet det, tenkte vi at vi også skulle droppe det. Men når man står der, pyntet og klar, føler man seg jo ikke for å sette seg ned i sofaen igjen. Så vi dro ned til byen allikevel. Vi hadde jo barn i familien å vinke til så da gjorde vi det.

Siden det kunne kanskje vært bedre vær i dag så mens jeg sto i byen ble jeg så blå at jeg gikk og satt meg i bilen. Jeg er mye redd om dagen og liker ikke utviklingen kroppen min har. Det legges vekt på min almentilstand når det gjelder hjertesvikten min og dens utvikling og da blir alle symptomer, små eller store, registrert i hodet. De kan ligge og gnage. Hvorfor er jeg blå? Er magen min oppblåst igjen? Får jeg puste ordentlig?
Så går jeg over i tanker som “Herregud Katie, ta deg sammen”, “skjerp deg”, “det er ikke farlig”, “du dør ikke av dette” og liknende. Etter en times tid i bilen på vei inn til Oslo fikk jeg varmen i kroppen. Tanken på at jeg rett og slett bare var kald slår meg jo og jeg ler litt inni meg selv. I Oslo besøkte vi foreldrene til min barndomsvenninne, Hilde. Det var utrolig koselig og så godt å tenke på noe annet. Lenge siden jeg har vært hos de på 17 mai. Jeg husker foreldrene hennes kom og besøkte meg på hjertemedisinsk sengepost i fjor sommer. Jeg har kjent Hilde siden 1 klasse. Hun var den eneste, utenom nærmeste familien, som fikk komme inn på intensivavdelingen da jeg lå der med akutt dialysen. Etter et par timer kjente jeg at ting ikke stemte med kroppen igjen og jeg ville bare hjem. Hjem dro vi og nå surrer en million tanker rundt i hodet. Burde egentlig ta kvelden, min kjære har lagt seg allerede, men må se om kroppen roer seg. Virker som om skrivingen gjør susen altså. I morgen skal jeg avgårde til Oslo og Rikshospitalet for blodprøver. De skal se på stoffskifte prøvene og INR tenker jeg.

Har sendt en melding om å få en liten samtale med kontaktsykepleieren min. Heltinnen min Katrine fra i fjor.

Tror jeg skal avslutte nå. Håper virkelig dere alle har hatt en fantastisk dag. 

       

– Katie

#hjertefeil #hjertesvikt #angst #mentalhelse #depresjon #påtåhev #17mai #helvetesdritt #ærlighet #trening #mestring #shoutout #sjekkdeg #kreft #normalhverdag #norge #drammen #oslo #russemamma #drammensrussen #nasjonaldag #javielsker #kjærlighet #oslove #organdonasjon #rikshospitalet #ous #guch #vmh

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg