Hey
Sov som en stein i natt. Etter litt blogg skriving og en valium tok det ikke lang tid før jeg sovnet da jeg la hodet mitt på puten. Jeg krøp tett inntil Toivo og sovnet. Da jeg våknet i dag hadde jeg en svak hodepine, men det vet jeg er prisen jeg betaler for den beroligende jeg tok. Jeg utsatte hjelp til vask av leiligheten til i morgen og jeg ringte inn syk på jobben. Jeg skulle jobbe 2,45 time i dag, men hadde rett og slett ikke kapasitet.
Jeg kjørte innover til Oslo. Dro fra Drammen i 08.30 så ble jo sittende i en del kø fra Asker og innover. Heldigvis hadde jeg ikke noen time, jeg skulle bare ta noen blodprøver og de kunne jeg ta når som helst i løpet av dagen.
Det var sykt lang kø på laboratoriet, så jeg trakk min kølapp og tok en kjapp tur på toa. Jeg bestemte meg for å ikke ta morgen medisinene mine før prøvene, da også vanndrivende, men jeg har tydeligvis rester liggende i kroppen siden jeg tar det hver dag. Jeg har vært så slapp og sliten så jeg klarte jaggu meg å duppe av mens jeg ventet på tur. Jenta som skulle stikke meg var kjempeflink. Det er alltid like deilig å komme til en som hører når jeg forteller hvilken åre som funker, hvilken nål en burde bruke og at jeg går på blodfortynnende så kanskje det kan være greit med en ekstra bomulls “dott” og teip. Hun traff på første forsøk så det gikk så bra.
Midt under panikk og angstanfallet mitt sendte jeg en email til heltinnen min på Rikshospitalet, Katrine. Jeg skrev at jeg skulle dit og ta blodprøver i dag og om hun hadde fem minutter hadde jeg satt veldig pris på om vi kunne ta en liten prat. Mens jeg satt og ventet på min tur på laboratoriet så jeg at hun hadde svart meg om at hun var på huset og skulle komme ned når jeg var ferdig med prøvene.
Jeg tuslet bort på venterom 1 på Kardiologisk Poliklinikk og ventet på henne der. Vi satt utrolige en hel time og snakket om mine bekymringer, tanker, det at jeg angret litt på at jeg ble med på syningen på søndag og min egen “liv og død” bergodal bane. Jeg syns det var en ganske passende måte og beskrive livet mitt på om dagen. En annen måte er hvis du ser for deg en haug med lekeklosser. Når man bygger i høyden vil tårnet til slutt falle og jeg er redd for når jeg faller. Jeg tror at mye av hvordan jeg har det sitter i hodet.
Det er ganske utrolig hvordan en samtale kan lettet humør og noen av de mange bekymringene mine. Jeg har spørsmål jeg vet jeg ikke kan få svar på og det være ganske frustrerende. Neste time jeg har på GUCH poliklinikken er i oktober, men vi ble enige om at det kunne kanskje være lurt med en samtale før den tid. Sammen med henne, kardiologen og kanskje noen andre som kan være aktuelle. At jeg tar med meg min kjære og vi får snakket om det som bekymrer oss, gjør hverdagen vår vanskelig og til tider faktisk ødelegger litt av livskvaliteten vår. Vi er en familie og når en er syk, er vi alle syke. Sånn er det.
Etter Oslo dro jeg rett på fotsone terapien min. Det var kjempegodt ettersom det har vært så mye dritt i det siste. Jeg ble så avslappet at jeg faktisk sovnet ett par sekunder på behandlings benken. Det har jeg aldri gjort før. Men jeg var vel helt utslitt.
Jeg føler meg mye bedre i dag enn i går. Jeg skal lakkere neglene mine i morgen. Skjule litt for når de blir blå. Triks i boka!! Godt å være hjemme med gutta boys. Til og med Marcus er kommet hjem, men med kyssesyken ligger han rett ut i andre etasjen.
God natta fra meg her på Konnerud. Håper alle har en god natt.
– Katie
#hjertefeil #hjertesvikt #angst #mentalhelse #depresjon #påtåhev #helvetesdritt #ærlighet #trening #mestring #shoutout #sjekkdeg #kreft
#normalhverdag #norge #drammen #oslo #russemamma #kjærlighet #oslove #organdonasjon #rikshospitalet #ous #guch #vmh
Ja….dette med en”syk familie” kjenner vi til! Takk og pris for de flinke leger og sykepleiere som faktisk lytter. Tenker i dag i takknemlighet på Asbjørn Langslet som gikk bort for noen år siden. Vi har mye å takke ham for. ❤