Hey

Jeg tror det er veldig lett, når livet er vanskelig, å gjemme seg bak smil, lette kommentarer og vise at man er sterkere enn det man kanskje er. Som jeg har nevnt tidligere så må jeg nå begynne å se på de tingene jeg kan gjøre noe med og ikke fokusere på det jeg ikke får gjort noe med. Det er tre år igjen av karantenen for å bli satt på hjerte transplantasjons liste ettersom jeg hadde kreft i 2015. Det får jeg ikke gjort noe med. Men jeg kan bestille mat til hjemlevering som jeg gjorde i går så jeg ikke trenger å slite meg helt ut med bæring. Jeg strakk ut en hånd til en tidligere nabo, snille Marius, og hans 12 år gamle sønn, Odin, og de er nå ute med hundene på kveldstur. Det letter livet mitt og gjør at jeg ikke er så sliten.

I dag sto jeg opp 05:30. Jeg kledde på meg, pusset tennene og snek meg ut av leiligheten og ned i bilen. Begge hundene var i koma så jeg tror ikke de merket at jeg gikk ut døren. Kjørte ned for å åpne Drammensbadet og det er en liten stund siden sist jeg gjorde. Men det kjentes utrolig godt å komme meg ut og gjøre litt jobb igjen. Selv om det bare var en kort vakt til 08:30.

Da jeg kom hjem da var det rett ut med to ivrige hunder. Det var ikke den lengste turen i hvor langt vi gikk, men vi var ute en halvtimes tid og de fikk herja litt så det får være godt nok. Ikke så lett når jeg er alene. Da vi kom opp fikk gutta mat, jeg fikk i meg en frokost. En kaffe og en YT på jobben holder liksom ikke helt mål som frokost. La meg ned på sofaen og tok en litt lengre cowboy strekk før jeg kjørte innover til Oslo. 
Jeg hadde ikke kommet noe lengre enn til Kjellstad da Katrine ringte fra Rikshospitalet for en liten samtale. For å høre hvordan det gikk med meg. Fortalte henne at livet er utrolig vanskelig om dagen og at det sikkert kommer til å være det en stund til. Det er kanskje en ufattelig teit klisjé, men jeg må finne meg selv igjen. Eller finne tilbake til den jeg var før. Da ikke alt dreide seg om sykdom og redsel. Men det er jo lettere sagt enn gjort.

På vei innover til Oslo på E18 mellom Liertoppen og Asker fikk jeg se at bilen to biler foran meg kjørte rett inn i midtrabatten med hele siden av bilen sin. Mini Cooperen foran meg bråbremset, jeg bråbremset og plutselig svingte bilen over i høyre felt. Støvskyen lå utover og i det jeg passerte den lille røde bilen så jeg en liten, eldre dame som knapt så over rattet på bilen sin og hele siden på bilen var skrapt opp. Hun så helt stiv ut og kjørte videre i en ganske sjanglende måte. Ringte politiet og de hadde allerede fått telefon om det. De hadde en patrulje som sto på Blommenholm så hun ble vel stoppet.

Vel inne i Oslo møtte jeg opp med Kristin og May Iren. Det er alltid så lenge mellom hver gang vi treffes og det er alltid like fantastisk. De bor på Quality Express i Møllergata og hemmeligheten der var en fantastisk takterrasse. Utsikten over fantastiske Oslo var helt syk. Ble helt satt ut.

Det er alltid like fantastisk å treffe dere jenter. Og med all latter og mimring var det lett å dra hjemover til Drammen igjen ganske så lykkelig. Det er viktig å finne de gode stundene i livet. Og dagen i dag var en sånn god stund. Håper dere koser dere i Oslo i kveld. Gjør byen utrygg nå!! WE ARE MIDDLEAGED!!! Hahahahaha!! Por favor mi amiga, no se olvide “todos los verbos conjugados”!!!

Vi snakkes folkens. Skal våge meg på en ny kort vakt mañana!

– Katie

#hjertefeil #mentalhelse #angst #depresjon #organdonasjon #sjekkdeg #shoutout #sija #rikshospitalet #ous #vmh #guch #hjertesvikt #oslo #oslove #drammen #norge #trening #puls #vektnedgang #ernæring #drammensbadet #hjelp #venninner #mimring