Hjernen er alene, men det er ikke jeg

Hey

I dag dro jeg avgårde sammen med min kjære til Oslo og Rikshospitalet til samtale. Dette var en samtale jeg hadde bedt om. Nå har det jo gått noen uker siden siste samtale hvor jeg fikk svarene på alle undersøkelsene jeg måtte igjennom i slutten av mai/begynnelsen av juni. Informasjonen har fått lov til å synke litt inn og det er vanskelig informasjon og fordøye. En psykisk berg og dal bane. Etter at jeg ble satt på Entresto, som jeg egentlig ikke har satt meg ordentlig inn i, hadde jeg noen spørsmål angående opptrappingen. Nå har det jo også vært mye frem og tilbake angående denne behandlingen med jern infusjon. Jeg fikk jo først vite at Rikshospitalet at jeg skulle ha det og at det skulle gjøres på Drammen Sykehus. Så fikk jeg vite i går at jeg ikke skal ha det etter at en nyrelege hadde sett blodprøvene mine. Man kan jo bli forvirret av mindre. Men nå ble det lagt bort i forhold til at jeg ikke skal ha det. Det er helt ok. Har egentlig ikke noen tanker om denne behandlingen. Jeg tror cluet var at jeg kanskje kunne få en energi boost nå i sommer. Men jern nivået var vel ikke lavt nok.


Bare det å snakke med de, forklare de, fortelle de og vise de hvordan min hverdag kan være er utrolig deilig. I forrige uke fikk jeg et brev fra Oslo Universitetssykehus. Det får jeg jo ganske ofte og jeg tenkte først at det kanskje bare en ny time til kontroll av enten hjertet eller hjertestarteren. Jeg åpnet brevet og det var ikke en innkalling til time, det var en epikrise fra oppholdet mitt. Men hjernen min registrerte ikke ordet Epikrise. Det første ordet jeg så på papiret var “Innleggelse”. Og det som kanskje virker rart for de fleste. var at jeg ble glad da jeg leste det. Jeg elsker guttene mine og elsker å være hjemme, men når jeg blir lagt inn på Rikshospitalet slapper jeg av. Det er en følelse av at noen andre tar over ansvaret. Som følger med at jeg får legge meg i en seng, får medisinene jeg skal ta til de tidene jeg skal ta de, jeg kan få ro i kroppen og vite at alt er “bra”. Jeg er kanskje en av de få som liker lukten av sykehus sengetøy. Jaja….. fikk luftet meg og følte meg bra når jeg dro fra de.
Kom ut i kiosken for å få meg en liten, kjapp matbit og fikk øye på ett par flasker i brushyllen. Lykkelig av å tenke på at det er 225 dager igjen til jeg sitter på flyet til USA.

Når jeg kom hjem var jeg ganske sliten. Jeg blir utrolig sliten av sånne samtaler, selv om jeg får mye ut av de. I dag hadde jeg en del smerter i beina så jeg sluknet ganske raskt på sofaen. Arne og Otto var oppe hos Marcus og Toivo var ute en tur så det var stille og rolig på stua.

Jeg bestemte meg endelig til å åpne den halvflasken med Möet & Chandon som har stått i kjøleskapet en stund. Så i YOLO ånden åpnet jeg den. Toivo tok et glass og jeg tok resten. Nam nam!!! Resten av kvelden blir igjen tilbragt i sofaen med min kjære og mine to firbente troll.


Ønsker dere alle en strålende fredag og helg. Om dere er hjemme i regnværet som meg, tenn et lite stearinlys som jeg har, er du i sydlige strøk, ta en paraplydrink for meg.

– Katie

 

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

#medfødthjertefeil #skjultsykdom #trening #puls #vektnedgang #ernæring #drammen #norge #ous #rikshospitalet #vmh #guch #hjertesvikt #hjertefeil #mentalhelse #angst #depresjon #organdonasjon #sjekkdeg #shoutout #sija #oslo #oslove #drammen #norge #möet&chandon #champagne #levelivet #yolo

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg