Hey
I dag er det ett år siden jeg kom hjem fra Rikshospitalet etter fem lange og ufattelige vanskelige uker. Det er ofte jeg føler at jeg aldri kommer meg videre fra den opplevelsen og det oppholdet. Jeg vet at det har slitt og fortsatt sliter på familie og selv om man ikke går rundt og tenker på det hele tiden og hvor nærme jeg var ved å dø, så dukker det opp episoder i hverdagen som vekker minner. Jeg har vært mye alene i dag og da surrer tankene.
Dagen startet grytidlig for å kjøre min kjære til tog stasjonen. Da jeg kom hjem gikk jeg rett i seng. Hadde alliert meg med Marcus, så han gikk ut med hundene. Da jeg våknet i 08.30 tiden slapp jeg å tenke på det. De siste dagene har Henriette vært her, men jeg ser jo ikke så mye til de to. De vil jo ikke tilbringe tid sammen med meg. Kledde på meg og dro avgårde for å ordne småting. I morgen skal vi på Western Fest så måtte ha noe greier. Jeg har også sagt ja til å lage noe kaker til festen så fikk gjort det i dag. Ganske terapeutisk å bake. Gjorde det mye før, men har ikke hatt energi til å drive med de siste årene. Jeg skal jobbe på Drammensbadet i morgen tidlig så pynter når jeg kommer hjem.
Jeg kjørte Henriette og Marcus nå i ettermiddag ettersom jeg måtte ut og kjøpe hundefór. Jeg klarte å glemme det tidligere på dagen. Henriette hoppet ut av bilen på Drammen stasjon, mens Marcus kjørte jeg til Meren i Lier. Han skal tilbringe helgen der sammen med sin kusine. Det er jo koselig for han.
Nå i kveld har jeg sløvet med mine to hårete. Skal snart legge meg siden jeg skal jobbe i morgen. Vi snakkes
– Katie