Hey

Våknet ikke før halv elleve i dag. Tror kroppen min er så utmattet etter alt som har skjedd de siste par dagene. Har jo også fått en del beroligende intravenøst så det henger kanskje i en stund. Jeg føler at ting går litt tregere enn vanlig. Ble jo skrevet ut i går og sov hos mamma og pappa i natt. Det er noe i det med å bli omsorgsfullt tatt vare på av sin mamma. Selv om jeg blir 40 år neste år så jeg er alltid datteren til min mamma. Jeg tror vel kanskje også når man har en medfødt sykdom som er såpass alvorlig, så blir man enda mer knyttet. Det blir en trygghets havn. Det var veldig vanskelig i går da jeg reiste fra Rikshospitalets trygge omgivelser. At jeg sov hos mamma og pappa, 10 minutter med bil fra sykehuset, og ikke reiste hjem til Drammen gjorde det nok litt lettere. Men i dag ville jeg hjem. Hjem til Toivo og hjem til hundene. 

Etter en liten frokost, har ikke det største ønske om mat om dagen, og litt avslapping, kjørte pappa meg hjem til Drammen. Mamma hadde vært ute og hentet de to nye medisinene jeg skal gå på fremover så jeg fikk de med meg også.

Da var jeg hjemme igjen. Kroppen er rolig, det var ubeskrivelig godt å se Toivo igjen og hundene var super fornøyd. De blir jo like ivrige om jeg har vært borte en uke eller bare vært ute og hentet posten. Det er jo det som er komisk med disse pelsklumpene våre. Jeg fant en grandiosa i fryseren så det ble middagen vår i dag. Enkelt og greit.

Nå i kveld har jeg også sortert og gjort klar medisin dosetter for tre uker frem i tid. Det tar tid og man må definitivt ha tunga rett i munnen. I tillegg til de vanlige medisinene har jeg mulighet til å ta noe smertestillende for armen. Den er fortsatt ganske vond etter angiografien i går. og beroligende når det blir for mye for meg. Sånn som det ble i går.

Da jeg skulle reise hjem fra Rikshospitalet i går fikk jeg beskjed om at jeg fint kunne reise på min ferie neste uke. Det trenger jeg. Jeg trenger et miljøskifte og en pause fra hverdagen. Jeg har vært her i hele sommer og det skal bli godt med en uke i Spania og en uke i Frankrike. 

Først dette

Så dette

Kos med de to beste jentene jeg vet om. Man lever en gang og mitt liv skal tilbringes med de som betyr aller mest – FAMILIE!! 

Nå skal jeg legge meg. Takk for at du følger meg.

– Katie

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no