Ingen stoppknapp

Hver kveld tenker jeg at “ahhh, i morgen kan jeg slappe av litt”, men det blir jo aldri sånn. For uansett så er det ofte at man vil så gjerne gjøre alt som før. Da jeg våknet og satt meg opp i sengen i dag hadde jeg fått følgende sms:

Så utrolig moro og jeg kjenner egentlig til bare en camper i Svelvik. Min gode venninne Cecilie. Jeg åpnet døren var det ingenting på dørmatte min. Og etter litt skjønte vi at den lå i postkassen. Snilleste Cecilie hadde sendt meg en pakke. Deilige franske makroner. Så utrolig omtenksomt og hyggelig å våkne til.

Tok med meg Arne og Otto ut på morgentur. Da våkner jeg ordentlig. Litt kjipt når jeg glemmer meg og holder båndene i venstre hånd, for når de da drar strekker det i armen som ble brukt under angiografien…..auuuu!!

Klokken 13.30 dro jeg på felles visningen i Sande på den boligen Toivo og jeg allerede så på en privat visning for noen dager siden. Etterpå møtte jeg Cecilie på Gulskogen. Super kos å kunne takke henne for makronene og skravle litt. 

Sliten nå. Spist middag og vært ute med gutta igjen. Ikke så lenge før det blir natten.

Litt popcorn og Stjernekamp. Håper dagen i morgen blir rolig. Og ja, jeg vet det er jeg som styrer det selv….. tell it to my brain. 

Håper dere har en smashing dag

– Katie 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg