Hei

I dag er det en uke siden jeg fikk hjerteinfarktet. Jeg syntes fortsatt at det er vanskelig å tenke at jeg måtte igjennom det. Vanskelig og utrolig urettferdig. Har jeg ikke egentlig fått nok? Det sies at man får tildelt i livet det man skal kunne takle og ikke mer. Men at man kan bryte ned fikk jeg kjenne på nå.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Smertene i armen etter angiografien er jo en påminner på forrige ukes behandling. Husker sist jeg var igjennom angiografi og da brukte jeg håndledd varmere. Fungerte så bra, men nå finner jeg de ikke. Hanne skal strikke meg et par, men får de først når jeg kommer meg til La France 🇫🇷! 

I dag har jeg bare vært hjemme, minus en tur til søndags Kiwien for å kjøpe tøymykner. Det har jeg utrolig nok glemt å kjøpe hele uken. Men nå måtte jeg. Har vasket masse tøy, slappet av, gått ut med Arne og Otto og tatt en dag med ro. Begynte å blø neseblod igjen i dag. Går jo nå på tre forskjellige blodfortynnende medisiner, mårran (såkalt rottegift), Albyl-E og Plavix. Den sistnevnte skal jeg bare gå på i fire uker nå etter infarktet. Men konsekvensen er at når jeg blør, så blør jeg bra ja. Tok lang tid før jeg klarte å få hent stopp på det. Dritt!!! 

I morgen skal vi opp til Gjøvik en tur. Blir nok en lang dag. Heldigvis skal ikke jeg kjøre. Det orker jeg ikke. 

Nå er det bare fire dager igjen til vi reiser til Spania 🇪🇸 og huset til svigerfar i San Miguel de Salinas. Jeg gleder meg til å få et miljøskifte for en liten stund. Toivo og Marcus var der tidligere i sommer, men det orket ikke jeg etter den uken jeg lå til utredning i juni. Men jeg var der for to uker siden og jeg er veldig klar.

Dette er meg for to år siden.

Og dette er meg nå….

Da ser du at ferie er på høy tid.

Men nå er det natten i heimen. Håper dere alle har hatt en superduper helg.

– Katie