Kronglete vei

1 februar folkens. Selv om februar fortsatt er ganske ferskt så er januar over for i år. Selv avsluttet jeg januar med min lille nevø, Sebastian, sin 3 års dag i Oslo. Han er så skjønn en liten gutt som prater i vei og er akkurat som 3 åringer skal være. Kaken jeg lagde ble godkjent og hans ønske om glitter på kaken, som kom i siste liten, reddet hans mamma og jeg inn rett før han kom fra barnehagen. Suksess!!

Om cirka 14 timer skal Toivo og jeg overlevere nøklene til leiligheten vi solgte på Konnerud. Det blir veldig rart på en måte, men veldig godt på en annen. Ett ord jeg forbinder med et hjem er TRYGG. Det var ganske ofte jeg ikke følte meg trygg i den leiligheten. Vi bodde der i ganske nøyaktig 7,5 år og jeg har masse gode minner derfra, men jeg har også veldig mange vonde, vanskelige og triste minner. 

Det var i leiligheten på Konnerud vi bodde da jeg ble alvorlig syk med hjertesvikt i 2012. Med oksygenmaskin, hjemmesykepleiere inn og ut daglig og alt som følger med det helvete. Men en fantastisk mann ved min side og min snilleste stesønn, Marcus, med meg kom jeg meg gjennom det. Det var en krabat som satt ved siden av meg hver eneste dag. Han lagde ingen lyder, han bare var der. En samtalepartner som ikke snakket tilbake. Ikke med ord og stemme, men med blikk og nærhet. Min elskede dvergdachs, Mack. Oppkalt etter Mack ølbryggeri i Tromsø var han min baby. Det kan sikkert være vanskelig å forstå for de som aldri har hatt hund selv, og jeg kan love at jeg visste heller ikke, det båndet man får. Jeg fikk Mack på et tidspunkt i livet hvor vi skjønte at egne barn ikke ville bli mulig. Han ble min baby. Å komme hjem på kvelden den 18 desember 2015 uten han etter akutt sykdom, gjorde leiligheten og livet tungt.

Det er gått noe over to år siden han ble borte. Savnet vil alltid være der. Og Adele’s “Hello” vil for alltid frembringe tårer. Men nå har jeg fått mine to flotte amerikanske cockere, Arne og Otto.  De gir meg glede, kos og uforpliktende kjærlighet hver eneste dag. Tenk så heldig jeg er.

Nå er jeg i nytt hus. Jeg føler meg trygg her. For dette huset er mere tilrettelagt for meg og veien jeg har foran meg. Det var en som sa til meg her om dagen, “veien for deg er i overkant kronglete”. Velger å se på det som at “kronglete veier gjør livet mer spennende”.

Natta folkens, ha en trygg og god natt

– Katie 

#medfødthjertefeil #skjultsykdom #trening #puls #vektnedgang #ernæring #mentalhelse #angst #depresjon #oslo #oslove #shoutout #sija #sjekkdeg #organdonasjon #levelivet #familieliv #familie #amerikanskcockerspaniel #givemehopejoanna #hjertesvikt #hjertefeil #drammen #livmorkreft #sidetforåblidet #kreft #rikshospitalet #ous #vmh #guch #medisiner #barcelonaambtu #sandeivestfold #katiecakes 

3 kommentarer
    1. leit å høre hvordan du hadde det i leiligheten på Konnerud, ønsker deg en bedre fremtid i en ny og flott leilighet 🙂
      har du lyst til å ta en tur innom min blogg og titte, gjerne legge igjen en kommentar?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg