Finalmente viernes!

Eller endelig fredag. Det har vært en middels hektisk uke. Mandag var det fotsone terapi. Har kjørt litt på med flere behandlinger den siste tiden og det betaler seg i mindre verk og vondt i beina. 

Etter at jeg dro på Drammen sykehus forrige fredag i frykt for at jeg hadde fått et nytt Takotsubo infarkt  (Broken heart syndrome), var jeg veldig spent på kontroll timen på Rikshospitalet. Det var jo heldigvis ikke noe infarkt, men jeg var veldig glad når Toivo hadde mulighet til å bli med meg. 

Etter en ultralyd, EKG og måling av blodtrykk og oksygenmetning, viste det seg at det ikke var noe særlig forskjell fra kontrollen i midten av januar. Som kardiologen min så, på spørsmål om hva det kunne vært som skjedde forrige fredag, “du er jo hele tiden på allerten”. “Du sitter og venter på at noe skal skje og hver gang det er en følelse, smerte, verk eller noe annet som ikke er som det skal, så blir du engstelig”. Jeg er jo helt enig. Og jeg vet at hvis jeg ikke klarer mentalt og “ta tak” i meg selv, blir det full angst anfall. Er så lei det. At bildene av hjertet mitt er dårlig er jo ikke noe nytt. De er jo superflinke, men bildene av pulmonalklaffen i hjerte mitt blir aldri bra. Så nå skal de sjekke om ICD hjertestarteren/pacemakeren jeg har er MR kompatibel. Så får de se eksakt hvordan den “holder stand”. 

Etter timen på Rikshospitalet, kjørte vi ned til Holdbergs Plass i Oslo sentrum. Der traff vi en venninne, Hege, som har fått baby. En skjnn liten gutt som heter Tobias. Vi satt oss på Espresso House og skravlet. Toivo med sitt barnetekke holdt Tobias. Så fikk jeg holde. Det kjennes så unaturlig ut når jeg holder små barn. Å få egne barn er liksom ikke noe jeg har gjort så føler at jeg ser ut som verdens størte amatør der jeg sitter. Jaja, det er vel det jeg er også.

Etter super koselig kafé tur dro vi til mamma og pappa på Skøyen for å spise middag før vi skulle hjem. 

Så var det onsdag 14.februar og selve Valentines Day. Jeg er ikke veldig opptatt av Valentines Day, men jeg syns det var hyggelig med en oppmerksomhet fra min kjære. At man blir verdsatt og elsket. Er jo ikke noe som er bedre enn det. Nobody loves you like I love you.

Det blir jo mye OL og det er jo moro. Men bortsett fra alle de norske prestasjonene, som det bare er å ta av seg hatten for, syns jeg det var ganske fantastisk at Shaun White vant gull på snowboard her om dagen. Grunnen til at det blir rørende for meg er at han lever med den samme medfødte hjertefeilen som meg, Fallot Tetrade. Utrolig!!

I dag startet dagen med en deilig og avslappende tur på Drammensbadets Velvære avdeling sammen med Kamilla. Vi satt litt i boblebadet og så ble vi sittende ute på altanen i varmen. Det er godt å sitte og skravle. Skravle om alt og ingenting.

Nå i ettermiddag reiste Toivo bort noen dager. Skal være sammen med faren sin til onsdag. På søndag reiser Marcus avgårde. Så får noen dager for meg selv.

Nå skal hu mor kose seg.

Håper dere alle får en super fin helg.

– Katie 

#medfødthjertefeil #skjultsykdom #trening #puls #vektnedgang #ernæring #mentalhelse #angst #depresjon #oslo #oslove #shoutout #sija #sjekkdeg #organdonasjon #levelivet #familieliv #familie #amerikanskcockerspaniel #givemehopejoanna #hjertesvikt #hjertefeil #drammen #livmorkreft #sidetforåblidet #kreft #rikshospitalet #ous #vmh #guch #medisiner #barcelonaambtu #drammensbadet #velvære #alenetid #olympiskeleker #OL2018 #olympics #peyongchang