Hey
I dag hadde vi en sløv morgen på Skøyen. Da vi la oss i går, ble jeg liggende lenge og kjenne på hjerte dunke, angsten, er det angst jeg kjenner, prøv å pust.. .. åååå den dumme ringelyden fra hjerte som er hakket mer kraftig enn jeg setter pris på. Jeg blir så fokusert på slagene. Jeg må ha sovnet tilslutt, men jeg var jo kjempe trøtt da jeg våknet i dag.
Etter litt frokost og TV, dro mamma, Hanne og jeg opp til min bror på Grünerløkka. De har en stor takterrasse så vi koste oss i solen med både Sebastian og Emilie. De er så skjønne og de var i skikkelig slag. Ble ikke så lenge, men det var veldig kos og “tante-kose” kontoen min var full.
På vei fra Grünerløkka ringte pappa for å fortelle at han var ferdig med angiografien og måtte nå ligge i ro. De hadde ikke funnet noe i årene i hjerte hans. Det er jo en kjempe lettelse, men jeg håper det har vært en vekkerklokke for han med tanke på livsstils endringer. Det er veldig rart når man plutselig står på pårørende siden. Jeg vet ikke hvor god jeg er på det. Det er jo alltid jeg som ligger i sykesengen. Først mamma for noen uker siden og nå pappa. Det er jo selvfølgelig kjempe at det går bra med de begge. Men kanskje det er derfor jeg ble liggende så lenge før jeg sovnet.
Etter kjempe koselig grillings hos Kamilla og Alf i Drammen er vi nå hjemme. Jeg er definitivt klar for sengen. Vi snakkes da
– Katie
