Hey
Bortsett fra en tur til Drammen og fotsone terapi, hadde jeg absolutt ingen planer. Det har vært en lang og begivenhetsrik helg. Det blir man sliten av. Men med Arne og Otto, så får man ikke sove veldig lenge.
Jeg har skjønt at helsen min er blitt såpass redusert at jeg må få noen hjelpemidler i hverdagen. Etter flere samtaler med kardiolog og kontaktsykepleieren på Rikshospitalet, og fastlegen, har jeg nå søkt om en sammenleggbar elektrisk rullestol. Kardiologen ville også at jeg skulle ha en blodtrykks måler ettersom blodtrykket mitt skal være lavere pga pumpefunksjonen i hjertet.
Det er ikke akkurat noe artig å innse at kroppen må ha hjelp til å fungere i en alder av 40. Men så tenker jeg at dette er om livskvalitet. Hvis denne rullestolen kan gjøre så jeg kan bli med på tur, kjøpesenter, museer eller steder med lange gåavstander, så er det en god ting.
Også når det gjelder overfor Toivo og familie og venner. Det å være delaktig. Jeg kan ha en tendens til å trekke meg tilbake og ikke bli med når jeg er i dårlig form. Lysten er alltid der, men kroppen henger ikke alltid med.
– Katie
