Smerter, soving og brytebrød

Hei

Takket være at klokken ble stilt en time tilbake i helgen, var Arne klar til å stå opp en time tidligere. Det er nesten litt komisk hvordan han våknet til samme tid stort sett hver dag. Håper han snart sløver til 08.30, for 07.30 er tungt.

Etter at Otto hadde vist noe skepsis til det hvite som dekket plattingen og gresset, som ikke var der i går, løp de begge ut. Så ut som de syns det var super stas med snø. Dem om det!! ❄❄❄

Jeg fyrte opp i peisen og tok en kaffe, innså at dagen i dag kom til å bli tung. Den minste aktivitet og jeg får magesmerter. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Om det er anstrengelsene/pumpefunksjonen i hjerte eller smerter fra da jeg hadde livmorkreften. I november skal jeg både på kreftsjekk på gynekologisk avdeling på Drammen sykehus og guch kontroll på Rikshospitalet. Da kanskje jeg kan finne ut av det.

Etter to timers søvn på sofaen, får mye i soving, prøvde jeg meg på en oppskrift jeg fant på Pintrest. Blir jo gal av ikke føle at jeg har gjort noe. Til helgen skal Hanne, Jerome og jentene ha innflyttings fest og jeg skal ha med noe…. men ikke noe søtt.

Så da ble det brytebrød med urter. Det er alltid moro å prøve seg på noe man aldri har laget før. Kan til og med leke litt med oppskriften og gjøre den til sin egen. Tanken på å dra på butikken ble for overveldende, så det fikk bli med de urtene jeg hadde i skapet fra før.

Heldigvis hadde jeg litt å velge i, så resultatet ble ganske så bra om jeg får skryte litt selv.

Jeg hadde til og med litt deig til overs, så lagde en liten, innpakket pizza med skinke, tomatpuré og Jarlsberg. Ble nok til min lunch og Toivo sin middag.

Jeg vurderte seriøst å dra til mamma og pappa på Skøyen i kveld, sove over og bli med de til Sverige på shopping i morgen. Jeg ringte til og med Töcksfors shoppingsenter for å høre om elektrisk rullestol med handlekurv siden min rullestol ikke er kommet enda. Men selv om de hadde det, orker jeg ikke. Jeg lader til innflyttingsfesten på lørdag. Viktigere det enn å fylle kvoter på systembolaget og billig bacon.

Nå er det 18.5 måned til mai 2020 og jeg blir endelig ferdig med karantenetiden min. Men den daglige frykten for om jeg holder ut, er vanskelig. Medisiner og alle tilleggsplagenejeg har gjør det jo ikke noe bedre. Jeg prøver å holde hode oppe, være med på det som betyr noe i livet, det er jo NÅ jeg lever, men jeg syns det er urettfersig at jeg ikke klarer å gjøre det som andre på minalder gjør. Hverken i forholdet, med venner, reiser eller være fysisk aktiv. Men en dag skal det bli min tur…….eller hür?

Er du organdonor? 

http://www.organdonasjon.no

– Katie

#medfødthjertfeil #hjertefeil #hjertesvikt #mentalhelse #angst #depresjon #oslo #oslove #shoutout #sija #sjekkdeg #organdonasjon #levelivet #familieliv #familie #kjøkkenterapi #terapi #sande #panikkangst #dødsangst

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg