K A T I E S H J E R T E – Dagen før dagen

Hey

Jeg vet ikke hva det er eller om det er sånn for andre, men jeg blir forsatt spent når jeg har bursdag. Og det er uansett hvor gammel jeg blir. Da jeg var liten var det jo som for de aller fleste andre barn, var det jo stor stas med bursdag og bursdagsfest. Med en gang jeg hadde fylt 18 år og kunne kjøpe øl lovlig var det liksom “herregud, sååååå teit, men jeg ble spurt om leg på polet da jeg skulle kjøpe en Peach Canei”. Andre som husker Peach Canei? Hva i alle dager var det for en fersken “suppe” vi drakk….?

Nå i en alder over 40 år er det nesten som om jeg trykker førerkortet mitt i ansiktet på damen i kassen på polet. Kun for at hun skal fortelle meg “så godt du holder deg!”. Sist gang jeg ble spurt om legitimasjon var på polet på Liertoppen og jeg var 37 år, så det var vel ikke så ille.

Dagen i dag startet med en veldig rolig morgen på sofaen med Otto og “God morgen Norge”. Det er jo aldri feil å begynne dagen med de to. Etter en altfor liten stund med kose morgen og stillhet ble det hele qbrutt da svigerfar kom ned trappen og Toivo kom ut av soverommet. Og dagen….var atter igjen i gang. Etter en natt med verkende smerter i nesten hele kroppen, var det godt med en relativt rolig morgen.

Da klokken nærmet seg 13.00 ble Toivo med og vi kjørte til Kamilla og Alf-Egil. Kamilla hadde vært så utrolig god venninne og laget meg en sjokolade-bursdag-kake som jeg skulle hente. Med pluss 18°c og stekende sol, holdt vi god avstand mens vi skravlet litt over en kaffe. Det var godt å sitte der i levegg og kjenne solens varme. Kamilla hadde også ordnet en bursdagsgave. Så utrolig hyggelig gjort. Ble ganske så rørt.

Legger ikke skjul på at jeg gleder meg stort til å kaste meg over denne i morgen

Fine Mia med marsvinet Nico, med avstand til meg og pipp-ippene Gulla og Sushi

Etter at vi hadde reist fra Åssiden, dro vi kjapt innom Kiwi på Strømsø senter. For selv om alle senter er stengt er jo fortsatt matbutikker og andre samfunnsnyttige butikker åpne.

Ettersom Otto ble 6 år den 16.april hadde jeg fått følgende sms fra dyrebutikken Musti :

“Hei. Din pelskling fyller år og i den anledning er du velkommen innom for en gratis bursdagsgave fra oss”.

Og siden Musti ligger i kjelleren på Strømsø senter dro jeg innom med Toivo og vi fikk en fin pose med godbiter. Alltid hyggelig med en oppmerksomhet. Må jo innrømme at det var vanskelig å gå forbi Kremmerhuset på andre siden av gangen uten å titte inn på alle de fine produktene jeg så gjerne skulle pyntet utestuen med…….ak ja…. kanskje like greit nå som pandemien ikke akkurat har gitt meg mere penger…

Vel hjemme var jeg nødt for å teste ut gaven på Otto. Og han var ikke akkurat vanskelig å be.

Otto er alltid en ganske ivrig deltager og han er blitt ganske flink til å sitte rolig og vente. Mens Arne var i livet hadde jo stakkars Otto ikke mulighet til å vente ettersom ordet “vente” ikke eksisterte i hodet til Arne. Der var det mere “eat or be eaten”

Godbitene var tydeligvis veldig gode. Det er ikke alltid jeg er så sikker på at han egentlig smaker på det han får for det forsvinner så fort allikevel.

Nå i kveld har jeg bare slappet av med beinet høyt. Toivo var ute og klippet gresset, mens svigerfar raket gresset sammen. Etterpå støvsugde han hybelkaninene Otto hadde lagt igjen etter vårens røyting. Jeg fikk satt ut den grønne planten min som jeg elsker. I dag fisken stå ute å få litt sol, men nå på kvelden er den inne igjen. Den skal stå ute hele døgnet så fort jeg er sikker på at nattefrosten er borte.