Hey
Jada..så…..her satt jeg igjen. På Drammen sykehus, Medisin 1 og rom 412. Denne gangen er jeg på dobbeltrom med ei annen, veldig hyggelig, dame. Jeg ble trillet inn på rommet en times tid før henne, så jeg valgte vi dusjen av rommet og nå ikveld hadde jeg en ganske så flott solnedgang og se på.
Men, grunnen for at jeg er her startet i går ettermiddag. Egentlig begynte det for snart to år siden da jeg ble transplantert. Disse elendige og evigvarende sårene jeg har på venstre legg og hel.
Dagen i går startet veldig bra. Planen for dagen var å møte Kamilla, kjøpe en takeout kaffe, kanskje på Starbucks og sette oss og skravle. Det var jo noe jeg hadde gledet meg til. Tok med meg Otto igjen, han var jo med Toivo og meg HELE tiden dagen før. Godt med litt sosial trening.
Vi møtte Kamilla utenfor La Boulangerie ved gamle svømmehallen i Drammen. Det ligger rett ved Aass Bryggeri og elven, så med en kaffe latte og en papir pose inneholdende en mandel croissant i hendene, gikk vi rolig nedover dit. Det var så deilig å bare sitte der, skravle, kjenne solen varme i ansiktet og for en liten stakket stund, glemme alt som har med pandemi og covid-19 å gjøre.
Men så var vår tilgitte tid over, pandemien var igjen over oss med munnbind, antibac og avstand. Blir nesten helt tappet for energi.
På ettermiddagen da jeg var kommet hjem kjente jeg, at leggen var vond. Er jo ikke noe unormalt i seg selv, men smertene var ikke der de pleier å være. Gikk og la meg, men rødfargen og varmen var litt kraftigere og smertene ble ikke mindre.
På morningen i går bestemte jeg, sammen med Toivo, at jeg skulle ta kontakt med Ortopeden på Drammen sykehus som har fulgt meg opp etter transplantasjonen når det gjelder beina mine og sårene. Da det visste seg at han var i permisjon til 18.mai, ble det akuttime hos fastlegen i stedet. Etter en liten halvtime hos han ble jeg sendt på akuttmottaket på Drammen sykehus. Ble godt tatt i mot av en lege og så en ortoped som var hel enig med meg i at jeg ville finne ut av dette før det eventuelt utvikler seg til noe jeg eller vi mister kontroll over.
Så nå blir jeg nok her ett par dager eller til de finner ut hva som fåregår. Kom på at jeg har tilbragt alle høytidligheter på sykehus tidlere, som 17 mai, julaften og nyttårsaften, så da går det vel greit å feire 43 års dagen min på Drammen sykehus på tirsdag den 20.april…..eller hva!!!
Nå skal jeg bikke. Fått meg nytt par antiskli sokker, kvelds snack og jeg har to staute politibetjenter rett utenfor rommet mitt. Selv om de er her for pasienten i naborommet 😂😂
Natta venner
– Katie