Snart på trykk og Oslo vibber

Hey

Denne siste uken har egentlig vært ganske hektisk uke. I februar ble jeg kontaktet av en journalist som hadde kommet over bloggen min. Han mente at jeg hadde en spesiell historie å fortelle. Et liv med medfødt hjertefeil, flere hjerteoperasjon og en fallende generell helsetilstand som endte med en hjertetransplantasjon. Et liv du ikke nødvendigvis ikke ser på meg om du møter meg på gaten, i køen på butikken eller gjennom venner på en middag.

Mandag snakket jeg med han på telefonen og vi kom igjennom mye. Dette er en utrolig viktig historie å fortelle. Her i Norge står det flere i organkø. Flere som vil få muligheten til å bli friske og leve gode liv. Så tirsdag denne uken møtte Toivo og jeg journalisten på Stasjonsgården her i Sande. Det var et hyggelig møte og fin samtale. Jeg hadde funnet frem flere bilder som han skal få velge blant til artikkelen. Den kommer på www.klikk.no når den er ferdig. Det er utrolig viktig at fakta i saken blir riktig så har egentlig hatt kontakt med han hele uken.

I går hadde jeg time på Drammen sykehus hos Ingebjørg på Hjertesvikt poliklinikken. Jeg må jo dit en gang i uken for å ta blodprøver for å ha kontroll på de imundempende medisinene mine. Noen ganger tar de prøver på andre ting også. Jeg pleier jo alltid å ha en samtale med Ingebjørg etterpå og ofte blir kardiologen min der også med, men nå var han busy. Etter timen min dro jeg bort til Kamilla på Åssiden for noen timer på terrassen hennes. Jeg tok med meg noen av kanelbollene jeg hadde bakt ettermiddagen før. Denne gangen hadde jeg bakt de og lagt de en etter en i en stor, rund springform. Det holder på saftigheten på bollen og de blir bare mye små “kosegaver” til munnen.

I går ble jeg med Toivo inn til Oslo. Ettersom jeg har fått økt vanndrivende for å få ut mest mulig av den overflødige væsken jeg har i kroppen, har jeg også fått et økt behov for toalettbesøk. Jeg må hver dag, jeg skal forlate huset, tenke ut hvor jeg får toaletter lett tilgjengelig. Som for eksempel bensinstasjoner, kafeer, butikker der jeg vet de har wc. Hvis ikke, kan det gå riktig så ille. Ettersom jeg lå så lenge ifjor med urinkateter er ikke 100 % kontroll kommet tilbake. Det er utrolig kjipt, men heldigvis har jeg klart å holde det i sjakk. Takket være hjelpemidler så går det greit. Får jo en ekstra trygghet.
Da vi hadde parkert i Oslo sentrum, rett ved Kirkeristen, gikk Toivo på møtet sitt, mens jeg gikk på jakt etter et toalett. Prøvde meg på først på Scandic Oslo, men de var Covid-19 stengt. Jeg gikk inn på Stockfleths hvor jeg tenkte jeg sikkert kunne låne doen, men innså at de lå inne på Arkaden. Tro det eller ei finnes det ikke kundetoalett på Arkaden. Er ikke det litt spesielt???

Anyway, nå begynte jeg å bli litt smådesperat etter do…….. nærmeste da måtte jo bli det nye hotellet Clarion The Hub. Litt småsprengt med en litt merkelig gange klarer jeg å krysse over veien mellom taxier og trikker, hele tiden i full konsentrasjon om å ikke tisse på meg. Sklir nesten over det super glossy gulvet i resepsjonen på The Hub. “Hei, kunne jeg lånt toalettet deres? Er litt krise skjønner du”…. jeg smilte og prøvde å være snill og ydmyk. Den manlige resepsjonisten spurte meg pent om jeg var gjest på hotellet. Jeg svarte jo selvfølgelig nei, mens jeg nesten smådanset rundt. Og vips sto jeg utenfor på gata igjen med et brennende håp om at jeg skulle nå frem til Oslo City sine fasiliteter. Rett utenfor inngangen fikk jeg plutselig øye på ei jeg kjenner godt. Min søster Hanne. Det som er sprøtt er at, selv om hun bor i Oslo nå, har hun jo bodd i Paris i 25 år. Sjansen for å støte på henne har jo aldri vært sannsynlig, så vi måtte jo le.

Etter å endelig har lettet på trykket i kjelleretasjen på Oslo City ruslet jeg litt rundt der inne mens jeg ventet på Toivo. Fikk meg til å tenke på hvordan jeg faktisk pleide å henge på Oslo City i ungdomsårene. Hvor stas det var å ta t-banen fra Holmen til Jernbanetorget med venninner, stikke på McDonalds om jeg hadde penger til det. Om så bare til en Cola. Det var liksom ikke så viktig, bare man var der. Merker at jeg savner Oslo og jeg digger å bare være der.

Men det som er like godt er å komme hjem til Sande. Ettersom dette er Pinsehelgen varte kjøreturen hjem noe lenge for min del. Tett i tett med biler på E18 sørover. Jeg har virkelig lagt min elsk på denne lille byen, vårt fine hus og roen som er å bo “på lændet”. Nå som sommeren endelig virker som om den skal vise seg for fult, stoppet jeg på MENY og kjøpte med noen små øl. Kjøpte en Singha på polet i Holmestrand her om dagen og i dag ble det ett par Stella Artois og ett par Heineken….