Hei 

Så utrolig artig at du tar deg tid til å lese bloggen min. Jeg har ikke vært noe flink til å skrive på bloggen min, men skal prøve å ta det opp igjen. 2015 var ikke et godt år og det har tatt tid å finne veien tilbake til noe som ligner på en normal hverdag. Jeg er ikke der helt enda, men jeg er på god vei. Det sies at man ikke skal bruke tid på det som har vært, men jeg mener jo at det som har vært er med på å forme deg som person. 
Jeg har jo vært syk hele mitt liv. I noen perioder har jeg vært i ganske god form, mens andre ganger har jeg virkelig vært dårlig med “en fot i gravem”.

Nå går det ganske så bra med helsen. Jeg har akkurat vært på Rikshospitalet og fikk veldig gode tilbakemeldinger. Det er jo alltid deilig. Man føler en utrolig lettelse når man går ut av sykehuset når man har fått gode tilbakemeldinger. Jeg går på Drammen sykehus hver 3. mnd på kontroll etter kreften som ble funnet i februar i fjor. Det kom som lyn fra klar himmel og man skulle jo tro at jeg hadde nok med det jeg hadde. Men jeg var utrolig heldig og etter to måneder var livmoren og kreft-driten fjernet. Jeg har bare fått gode tilbakemeldinger så man skal jo være takknemlig. Dagen etter at jeg ble skrevet ut av Drammen sykehus i fjor vår, mistet jeg min svigermor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Midt i sommerferien vår, mens vi var på båtferie i Vestfold, ble min elskede devrgdachs, Mack, ryggoperert for prolaps. Operasjonen gikk veldig bra og utover høsten begynte vi å se Mack komme mer og mer tilbake til seg selv. Han var jo bare 6 år så det var godt å se. Seks dager før julaften, på kvelden, ble Mack dårlig igjen. Han klarte ikke å sette det ene bakbeinet ned i gulvet. Da det ble klart at han sto overfor en ny operasjon, men rehabilitering og smerte, var vi nødt for å ta det vanskeligste valget noensinne. Julen og nyttårs helgen har bare blandet seg i hodet på meg. Husker ikke egentlig så mye av det. Mye gråting og mye savn. 

Noe måtte endre seg for jeg hadde det ikke noe bra. Jeg tok en tur til min kjære venninne, Stine, i Tromsø. Der koblet jeg av med gode venner, noen nye og noen gamle. Fikk spist litt ute, nytt av Tromsø som jeg elsker og hatt noen skikkelig gode skravle og prosecco timer med Stine.

Jeg var ikke tilbake hjemme i Drammen mer enn en dag før jeg satt i en bil på vei til Auli for å hente den sjønneste lille valpen. En sjokoladebrun, amerikansk cocker spaniel gutt. Han var 3,5 mnd da vi hentet han, og nå har han bodd med oss i 2 uker. Vi storkoser oss, selv om valpeperioden er slitsom.

Nå er det natten…..i hvert fall så nærmer det seg.

– Katie