Sånn går no dagan.

Men det gjør de vel for dere der ute også. Det var ikke en god natt i natt med at jeg våknet nesten på hver hele timen. Så var det opp og stå for å gå på do. Sitter og halvsover på toalettet og gleder meg for å komme meg i seng igjen. Vips en time senere er jeg lys våken igjen. Så i 06.30 tiden i dag ga jeg opp og la meg på sofaen med Otto. Idiotisk nok valgte jeg ikke å slå av lyset i håp om at jeg skulle sovne, men satt på slutten av den teite, amrikanskje TV filmen jeg startet på i går. Så da den var ferdig hadde sviger våknet og freden i stuen var over.

Kom på at jeg hadde kjøpt inn noen crossants på lørdag så det koste jeg meg med til frokost. Tok med meg Otto ut en tur på jakt etter løvetann i ettermiddag. Etter at jeg endelig hadde fått meg ett par timer på øyet, var det godt med litt luft. I tillegg tillegg til at jeg hadde noen skritt jeg måtte nå.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Otto og jeg var jo egentlig på jakt etter løvetann som jo er et skikkelig vårtegn, men hovedgrunnen til den lille gåturen var jo at jeg skulle nå mine daglige 2000 skritt. Nå tenker dere kanskje, ja men det kan jo ikke være noe vanskelig. 2000 skritt er jo ingenting. Men for meg, på dårlige dager, kan 2.000 skritt like gjerne vært de anbefalte 10.000 kritt daglig. Mens andre dager er jeg jo godt over. Da jeg var på LHL sykehuset på rehabilitering gikk jeg over 7500 skritt en dag. Det var dagen jeg gikk til stjernen på Gardermoen, 3km fra sykehuset. Det er jo det lengste jeg hadde gått på over 2 år. 

Da Otto og jeg var ut møtte vi på mange barn som kom fra skolen. Noen på sykkel, noen gående og noen på sparkesykkel og skateboard. Otto blir jo veldig fort engstelig for sykler og barnevogner, så var litt spent på dette, men han klarte seg veldig bra. Men etter null løvetann og mange unger og biler som utfordring kom plutselig Toivo kjørende på vei hjem. Jeg tror Otto syns det var veldig stas da han skjønte at det var “pappa” som sto midt i veien ved huset og ventet på oss.

Da slapp jeg båndet og han løp som bare det til Toivo for så å snu seg og løpe tilbake til meg igjen. Sånn holdt han på noen ganger før vi gikk inn. Det var deilig å ta en rolig ettermiddag med mitt nye strikke prosjekt og et skolebrød som svigerfar hadde kjøpt på butikken.

Nå i kveld ble det påske hamburger, hvis det er en ting, på grillen ute. Grillen er det Toivo som styrer, men jeg gikk ut for å se på alle trekkfuglene som hekker på jordet utenfor huset hver vår. Til høsten flyr de avgårde. Det er helt sinnsykt hvor mye lyd de klarer å lage. Har heldigvis soverommet på andre siden av huset.

Det er mange tanker som svirrer i hodet om dagen og jeg gleder meg så utrolig til onsdag da jeg skal på Drammenshallen for å få min første dose med Pfizer vaksinen. Jeg gleder meg veldig og jeg må jo innrømme jeg ble ganske glad da jeg leste på nettet i dag at forskning viser at Pfizer er 80% effektiv etter første vaksine og 90% etter andre vaksine. Må bare håpe det stemmer. Jeg mener jo alle burde vaksinere seg som et samfunnsmessig kollektivt ansvar. Men nok om det. 

Nå skal Otto og jeg en tur ut igjen så jeg kan få mine 2.000 skritt. Tror ikke vi finner noen løvetann nå heller, men det er kanskje fordi det er litt mørkt ute. Vi snakkes da

– Katie 

Hei

Er det andre her som kjenner på Covid-19 tåka? At du føler at du går rundt med hodet i en sky av tåke om dagen? Det gjør jeg. Som jeg skrev i går så går jo dagene i hverandre når jeg mer eller mindre bare går rundt her hjemme. Hvis du ser bort i fra en tur til butikken eller apoteket, så er jeg jo bare HER!!

Ja så her sitter jeg med min kjære og min svigerfar…. Ønsket om å gjøre noe fornuftig er jo så absolutt tilstede, men motivasjonen er litt manglende. Pynter litt til påske, men innser at gutta her sikkert ikke kunne brydd seg mindre, men det driter jeg i for jeg syns det er fint og koselig. Måtte holde meg unna påskeliljene jeg hadde kjøpt ettersom Toivo fikk allergisk reaksjon. De har derfor havnet utenfor døren vår.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå jobber ikke jeg og har ikke gjort det siden før hjertetransplantasjonen. Ettersom jeg er 100% ufør, kunne jeg bare tjene en liten ekstra sum i året ved siden av. Så jeg jobbet som tilkallingsvikar i resepsjonen på Drammensbadet, for dere som husker det. På grunn av smertene i beina mine, den mentale tilstanden min og Covid-19 har ikke en retur dit vært aktuell. Nå er jo Drammensbadet stengt også. Men herregud som jeg savner det å komme seg ut, møte kollegaer. Om så bare for ett par timer av og til.

Men nå er det faktisk lys i enden av tunellen. Vaksinen kjennes veldig nær nå. Mens jeg koste meg med frokost og God morgen Norge, fikk jeg en sms fra Helseboka. Nå kunne jeg endelig logge meg inn og få time til vaksinering gjennom Drammen kommune. Jeg ringte hjertesvikt sykepleieren min her i Drammen og fortalte henne ettersom hun ringte meg med tilbud om vaksine på sykehuset i løpet av et par uker. Vi ble enige om at jeg skal ta timen gjennom Drammen kommune. Så utrolig fornøyd og lykkelig over at det endelig er min tur. Med mine imundempende medisinene, så jeg ikke skal frastøte mitt nye hjerte, ville jeg ikke klart meg bra om jeg fikk dette forbanna viruset.

Det sykeste var at i ettermiddag fikk jeg en sms fra Helsebokaom jeg var velkommen til å få Pfizer vaksinen i Holmestrand kommune, hvor jeg bor, den 8 april. Holder meg til Drammen jeg nå!!

Nå er det på med masken og natta… eller tidlig morgen siden klokken er 04.33…. shit!!! Jaja, godt jeg ikke skal gjøre en dritt i morgen heller!!

Natta folkens, vi hörs!!

– Katie

http://www.vmh.no

VMH er en interesse organisasjon for Voksne med Medfødt Hjertefeil eller ervervet. Sjekk ut siden!! Kanskje det kan være noe for deg ❤

http://www.organdonasjon.no

Organdonasjon er et viktig tema. Sjekk ut nettsiden for informasjon og for å bli donor, gå inn på app på mobil eller fyll ut skjema på apotek. Og husk :

Si JA og du må si det for å bli det

#organdonasjon #hjertetransplantasjon #nytthjerte #sijs #sidetforåblidet

Jada så……

dagene går videre i denne Covid tåken. Har nå klart å sove med bipap masken min to netter på rad. Selv om det ikke varte hele natten lang, så var den på noen timer.

Du tenker kanskje at det kan da ikke være så ekkelt eller farlig?? Svaret er jo at det er det jo i utgangspunktet ikke det, men for meg er det en barriere jeg må jobbe meg over.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På det første bilde er det min tidligere GUCH sykepleier Katrine. På det tidspunktet hadde jeg også en trakeotomi i halsen som gjorde at jeg ikke kunne snakke.

Da jeg lå på intensivavdelingen på Rikshospitalet kan jeg huske, midt i min medisin kontrollerte rus, at hver kveld måtte masken på. Det var alltid ei kraftig, svensk intensivsykepleier som kom på nattevakt, hun kom bort til meg så snart skiftet hennes begynte. Hun sa aldri “hei” eller “hvordan har du det?”, men “da er det på med masken”. Så holdt hun masken hardt over munnen og nesen min. Jeg var mer eller mindre lammet i kroppen. Kunne ikke bevege bein og armer. Jeg kunne snu på hodet, men på grunn av nyresvikten hadde jeg et dialysekateter plassert på høyre side av nakken, så det lugget noe helt sinnsykt.

Når jeg klarte å samle nok energi til å vifte så vidt i retning av masken, for å vise at jeg ville vente, tok hun hånden bare hardere over masken. Det ble skikkelig traumatisk. Er vel en av grunnene for at jeg er diagnostisert med PTSD. Jævla kjærring!!!!

Snakket faktisk litt om denne masken med psykologen på LHL sykehuset og jeg er kjempeglad for at de tror meg og tar tak i det med meg. For å snakke med andre er ikke så lett. Uansett hvor mye de rundt meg sier at de forstår, så gjør de ikke det. Og det respekterer jeg.

Da jeg våknet idag hadde jeg sykt vondt i venstre fot så dagen startet på sedvanlig vis, på sofaen. Utpå ettermiddagen tok jeg med meg Otto ut. Nå som våren definitivt er her var det bare deilig med frisk luft, pluss at jeg fikk 30 minutters aktivitet og over 3000 skritt……

Nå tar jeg med meg min kjære Toivo og bikker i seng før en ny, identisk dag gryr i morgen.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

#vmh #organdonasjon #hjertetransplantasjon #nytthjerte #ptsd #mentalhelse #angst #depresjon #trening #puls #vektnedgang #ernæring

Hey

Hadde en lang morgenstund hjemme i dag. Kos med Otto på sofaen er virkelig et must om dagen. Jeg tar medisinene mine og han er jo en form for medisin. Lå på sofaen og så gårsdagens episoder av “Hawaii 5.0” før jeg sovnet igjen. Blitt helt avhengig av den serien. For en så sexy hovedperson skal man lete lenge etter.

Rett før vi skulle avgårde iettermiddag, ringte hjertesvikt sykepleieren min her i Drammen. Det viser seg at den kardiologiskeoverlegen der ville at alle hjerte transplanterte skulle ringes til med tanke på å få covid vaksinen satt på sykehuset. Så nå får jeg muligheten, i løpet av et par uker, til å dra til sykehuset å få vaksinen satt der. Jeg kan jo kun ta Phizer Biontech og Moderna ettersom de ikke er laget på levende virus. Nå slipper jeg å vente på at Holmestrand kommune skal få ut fingern og ringe. Er overlykkelig!!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så var tiden endelig kommet. Otto sin time hos hunde frisøren. Nå var pelsen så lang og vi er ikke så gode på å gjøre jobben selv, så da var det bare å dra til Holmestrand.

Middag ble en enkel affære idag. To brødskiver med egg og litt bacon. Måtte bli sånn ettersom vi ikke var hjemme før 19.30….. Men i morgen skal svigerfar lage mat. Woo hoo!!

Ny film på gang så vi snakkes,

– Katie

Hey

Det finnes virkelig få ting som er så deilig som når jeg innser at snøen mest sansynlig ikke kommer tilbake før neste vinter, gresset blir liksom litt grønnere for hver dag og solen kommer mere og mere frem fra bak skyene som stort sett har dominert himmelen de siste månedene. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Utsikten vår er utrolig fin og ettersom det er dyrket mark, vil det heller ikke komme noe nye bygg eller boliger foran oss. På sommeren kan vi se helt ned til Sandebukta. Det er jo ikke akkurat så langt å gå hvis man vil bade.

I går tok Toivo og jeg en tur i butikken ettersom det er stort sett det man får lov til om dagen. Det å vandre rundt, litt på måfå, bare for å få dagen til å gå er jo nesten blitt den nye hobbyen min etter akvarellmaling og strikking.

I dag dro Toivo og jeg til Asker for å dra på Iceland. Det er en engelsk butikk som selger masse forskjellige engelske godsaker og mat som minner meg om da jeg tilbragte sommeren hos mormor, Nanny, i sørengland som barn. Etter at mamma fortalte meg i går at Iceland hadde fått inn Cadbury’s Cream Eggs, var ikke beslutningen om å ta en tur vanskelig å ta. Ettersom de blir så fort utsolgt, var det bare å hive seg rundt.

Det aller beste jeg vet er eggene, men måtte ta med meg Flakes, for det minner meg om da jeg spiste softis med en flake i på Worthing Pier, og jeg tok med shortbread fordi det er kjempegodt.

Sitter nå og ser på en film som heter “Last Christmas”, men den handler ikke så mye om jul. Mer om et tilfeldig møte mellom en jente og en gutt og i et stille øyeblikk forteller hun at hun er hjertetransplantert….. utrolig vakker film…… at hun klarte å sette ord på sine følelser som faktisk var ganske like mine….sterkt! Og da hun skjønner at han faktisk ikke eksisterer, men er hennes donor som er kommet til henne for å få henne til å akseptere det nye hjerte som hun har slitt med å takle ❤

Tanker om at man liksom bare skal være frisk etterpå uten at man må igjennom terapi, trening og tilpasning.

Vakker film ❤

Natta folkens

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

Hey

Dette inlegget har lenge ligget i både hodet mitt og fingrene mine. Selv om dagene er kjedelige og ensformige på grunn av coronaen har jeg slitt med å finne energien og tiden til å skrive. Bloggen var jo tidligere mer som en terapi, mens nå vet jeg ikke helt hva jeg skal bruke den til. Eller om jeg skal beholde den i det hele tatt. Jeg mener jo også at om man skal ha en blogg, bør man jo også skrive med gjevne mellomrom. 

Som sagt, så går dagene mine i ett. Føles nesten ikke som det er en pause i mellom de. Føles nesten ut som man visner litt her jeg sitter. Jeg er sikkert ikke alene om å kjenne det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var derfor det var så utrolig godt å få komme opp på LHL Sykehuset ved Gardermoen i midten av februar. Endelig skulle jeg få noe form for rehabilitering etter hjertetransplantasjonen, som faktisk begynner å nærme seg to år siden. Takket være coronaen så har jeg ikke fått den rehabiliteringen jeg har krav på og som jeg definitivt hadde trengt.

Det var utrolig godt å komme opp dit og møte igjen noen av de samme ansatte som hadde tidligere vært på Feiringklinikken, hvor jeg har vært mange ganger tidligere. Det ga en trygghet. Jeg kom i et kjempefint team, som igjen ble delt i to grupper. De fleste andre i teamet var også guchere, altså voksne medfødt hjertefeil.

Det var så godt å bli kjent med nye mennesker, være litt sosial igjen og utenfor hjemmets fire vegger. Det var utrolig godt å få kroppen i gang, selv om jeg kjente veldig fort at det var lenge siden jeg hadde vært fysisk aktiv. Det tok ikke lang tid før ryggmusklene skrek av smerte og det føltes ut som beina skulle falle av. Under oppholdes første spinningtime falt oksygenmetningen min til 72% og ettersom den skal ligge så nærme 100% som mulig, ble jeg sendt ut av timen. Jeg må jo innrømme at jeg ikke ble så lei meg for det.

Det jeg absolutt er mest stolt av, må være at jeg kom meg til stjernen på Gadermoen. Det er 3km tur/retur og det er definitivt det lengste jeg har gått på flere år. Jeg kom dit takket være oppmuntring fra fineste Truls og to andre deltagere, Silje og Gard. Men jeg betalte dyrt for turen i form av sår og enorme smerter i foten og benet. 

Jeg måtte også måles om natten med oksygenmetning og med hvor mye CO2 jeg klarte å skille ut. Jeg lå også med Holter en natt. Den ser om jeg får noe hjerteflimmer mens jeg sover. Da jeg ankom måtte jeg også gå på tredemølle med oksygenopptak. Det er utrolig bra oppfølging under hele oppholdet og det er alltid tilgang på sykepleier 24/7. Det gir jo en enorm trygghet. Etter at min fantastiske psykolog, Niels, som jeg har gått til i nesten 10 år, brått gikk bort for snart to år siden, var det også utrolig godt å komme i kontakt med psykologen på LHL også. Det er så viktig å få luftet følelser og tanker.

Men en ting jeg lærte og som sikkert kan være til advarsel for alle der ute når man endelig kommer ut av denne pandemien og skal være sosial igjen, vær forsiktig. Jeg merket plutselig hvordan den følelsen av trygghet faktisk var en form for falsk trygghet. At de du møter når du er sosial igjen, kanskje ikke alltid vil deg vel, at den falske tryggheten gjør at man åpner seg litt mer enn man burde om sitt liv og hvem man er. Den plutselige følelsen av å endelig kunne være sosial, skravle, le og kjenne at man lever igjen, gjør deg faktisk ganske sårbar.

Dessverre fikk jeg kjenne på det på dette oppholdet. Det endte dessverre med at jeg måtte reise hjem to dager før tiden etter tre dager i tårer. Jeg går ikke inn på hva som skjedde, men at det kan beskrives som en blanding av leirskole og realityshow. Å leve i en boble hvor jeg tilslutt innså at hvis jeg skulle ta vare på meg selv, som faktisk var poenget med hele oppholdet, måtte jeg reise hjem. Så med støtte fra de fleste andre deltagerne på teamet og de ansatte, kom Toivo og hentet meg. Og med tilbud om å få komme tilbake på et mere individuelt opphold, føltes det helt riktig ut å reise hjem.

Det var utrolig godt å komme hjem til Toivo og Otto. Hudsulten, det vil si mangelen på hudkontakt der oppe, var jo på krisepunktet, så da jeg fikk en skikkelig god klem og kyss fra Toivo, var alt så mye bedre. Otto ble så happy for å se meg, naturligvis etter noen bittesmå minutter med skepsis. 

Vel hjemme noen uker nå og kjenner at solen endelig skinner og at Påsken og våren nærmer seg. Det er en utrolig god følelse, for selv om Oslo, Viken og her vi bor er blodrødt med tanke på corona smitten, er det uansett deilig med sol, litt varme og vårfølelse.

Jeg ønsker dere alle en strålende mandag og en god uke. Vi snakkes snart

– Katie

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no