Hey

Jeg kan gjøre flere hyggelige, koselige og til og med morsomme ting i hverdagen. Gå på kafe, møte venner, gå ut og spise på restaurant og kanskje til og med gå på stand-up (som jeg elsker), men jeg kan aldri ta pause fra sorgen som fortsatt er ganske så altoppslukende. Det er nå 8 uker siden døde på Ullevål sykehus. Som med mye annet virker det som at det var i går det ene øyeblikket og kjempelenge siden i det neste. Jeg savner han så utrolig og dette er virkelig smerte.

Men for å bryte litt opp i hverdagen, om bare for en liten stund, dro jeg på en liten roadtrip med Cecilie fredag. Destinasjon ULLARED. Aldri vært der før, men har alltid tenkt at det kunner vært morro. Vi booket oss inn på hotellet som ligger nesten vegg i vegg med varehuset. Vi tok elbilen til mamma og pappa siden de er i Spania. Før vi dra prøvde jeg å legge opp en reiserute med tanke på lading for bilen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi kom frem til Ullared ved 21.30 tiden, sjekket inn og rakk akkurat å få i oss litt mat. Vi hadde betalt for taco buffeten og selv om vi var egentlig for sene til å rekke den, holdt de ansatte maten varm for oss. Skikkelig service.

Det beste med hotell er hotell frokosten syns jeg da. Og den var ganske så ok på Ullared hotellet. Kom oss opp i rimelig tid selv om jeg var ganske sliten fra kjøringen dagen før. Var utrolig spent på hvordan beina mine ville holde, men med flere “pappa parkeringer” og vi tok det rolig gikk det helt ok. Merker det dagen derpå.

De hadde fått opp juletorget sitt. Det var så mye forskjellig. Fra skikkelig fine ting til suuuuper harry stæsj. Kjenner det er like greit jeg ikke har et hus jeg skal pynte til jul i år for da kunne jeg lett gått på en kjempe økonomisk smell der.

Etter en noe tullete kjøretur hjem, som takket være svensk veivesen sendte oss på skikkelig omvei kom vi oss hjem sent i går kveld.

Godt å komme seg litt vekk, men godt å komme hjem også. Hentet Otto i dag og det er godt.

I dag har Hanne og jeg vært i Sande og begynt å pakke ned før salg av huset. Sliten nå….

Men, klokken er 03.24 og jeg er lys våken. Har ikke lyst til å ta tabletter for det for orker ikke den “hangover” følelsen jeg får dagen etter….

Nå blir det litt Netflix and chill (uten “chill”) med Otto gutten.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Jeg begynte egentlig å skrive et blogginnlegg for et par dager siden, men det stoppet seg bare da jeg skrev. Jeg slettet det jeg hadde skrevet og prøver på nytt nå.

Søndag som var, var det 7 uker siden Toivo døde og jeg prøver å ta en dag av gangen. Det er bare det at de dagene er utrolig vanskelige å ta uten han. Jeg sliter med å forstå at dette faktisk har skjedd. Toivo har mistet sitt fysiske liv på denne jorden, men jeg føler virkelig at jeg har mistet mye av mitt liv. Jeg prøver å fylle dagene mine, men det er ikke hver dag det er like lett.

Forrige torsdag dro Otto og jeg til Liesl i Lier hvor Otto fikk seg en skikkelig vask og klipp i Liesls nye hunde “spa”. Jeg er forsåvidt ikke helt overbevist om at Otto så gleden med det, men det gjør jeg.

På fredag var jeg på lunch med Jane, barnebok forfatteren til boken jeg har illustrert. Vi dro bort på Hos Alma på Harbitz Torg her på Skøyen. Boken har jo solgt litt så det måtte feires. På kvelden hadde jeg invitert Kamilla, Alf-Egil og jentene på middag og det ble digg indisk med alt tilbehør. Det var utrolig koselig at de kom.

Lørdag våknet jeg til frokost fra Morgenlevering. Det er jo aldri feil. Takk til Kamilla & co for kos oppmuntring på en ellers kjip helg.

Helgen ble mer eller midre tilbragt i sofaen under dyna med Otto. Dette var første ordentlige “alene-helg”. Jeg har siden Toivo døde hatt noen rundt meg 99% av tiden, men i helgen var jeg alene. Bor hos mamma og pappa i Oslo så det hjelper. De har også en super snill nabo som nesten daglig ringer på og spørr om hun kan gå tur med Otto. Det er til enorm hjelp for meg på grunn av smertene jeg har.

Mandag hadde jeg endelig ordnet time til skifte av dekk. Alt som har vært med bilen har jo vært Toivo sitt domene, men nå må jeg jo ta dette selv. Så for noen uker siden fikk jeg skiftet frontrute på bilen…..Det er det lenge siden Toivo skulle ordnet. Og nå mandag fikk jeg utrolig nok time hos Mitt Dekkhotell på Røa i Oslo. De fleste stedene var helt fulle og ikke hadde ledig tid før november. Det tørr jeg jo ikke sjanse på så flaks at det funket på Røa. Skikkelig “manne – brownie points”.

Etter dekkskift dro jeg på The Broker i Bogstadveien og møtte Anja, Martine og Anne Marie. Det var veldig koselig og Anne Marie hadde med kameraet sitt og tok noen superfine bilder av Anja og meg.

I dag skulle jeg vært på Rikshospitalet i dag og tatt blodprøver med tanke på at jeg går på de imundempende medisinene. Selv midt oppi sorg, papirarbeid, organisering av alt man kan tenke seg etter et dødsfall , så har ikke faktum av at jeg er hjerte transplantert blitt borte og det må virkelig følges opp. Men etter enda en natt uten mye søvn satser jeg på en bedre natt til natten og tar det i morgen, Jeg kan heldigvis bare komme når det passer, bare så lenge det er før 09.30 som er min medisintid.

Håper alle får en fin dag

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Det er blitt 18 oktober.  Det er bursdagen til en venn av meg som døde for 27 år siden. Jeg pleier å dra på kirkegården den 18 oktober og den 25 april som er dagen han døde, bare 20 år gammel. Men i år fikk jeg det ikke til. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke tenker på han i dag. Han var syk med medfødt hjertefeil, men når man er 18 år og gutten man er forelsket i dør er det som om verden faller sammen. Gratulerer med dagen Kent, hvor enn du er du sikkert DJ på din egen rave.

Dere som leser bloggen min vet at min verden falt sammen på nytt og på enda mer grusom måte for litt over seks uker siden da jeg mistet min mann, Toivo, brått av en hjerneblødning. Siden han døde har jeg hatt familie og venner rundt meg hele tiden, men i dag har jeg faktisk vært helt alene.  Jeg har sovet, grått, sett på bilder og grått litt mer. Jeg vet at Toivo ikke kommer hjem til meg, men det er vanskelig.  Det er som at jeg må øve meg på å vare alene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde mest lyst til å være hjemme på sofaen i dag, men tvang meg ut og opp på MENY Collosseum på Majorstua en tur. Måtte få litt luft.

I går kom det en pakke på døren til meg fra min amerikanske venninne. Hun hadde sendt den fra Italia. Jeg har så mange fantastiske mennesker i livet mitt og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal få takket de alle. Hun vet hvor godt jeg liker, egentlig elsker Italia og fra Amalfikysten, sendte hun meg håndlaget papir som kan brukes til å skrive på, tegne på og til og med bruke akvarell på. Utrolig kos overraskelse og gave.

Gleder meg til å lage masse fint i den.

Nå i kveld tok jeg meg en kjapp tur på CC Vest og garnbutikken der. Fikk plutselig for meg at jeg skal strikke et par håndleddvarmere.  Og kanskje et pannebånd til vinteren. Lenge siden jeg har strikket noe som helst, men greit å ha noe å holde på med.

Håper dere alle har en super fin kveld.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

03.53 og lys våken. Det har vært en lang dag som startet med kontrakt skriving hos Krogsveen i Drammen. Det er så mye stress forbundet med hussalg og når det kommer litt kastet på deg på grunn av dødsfall, gjør det det ikke enklere eller mindre stressende. Etter turen innom Arild på Krogsveen var det naturlig å stikke innom La Boulangerie på andre siden av veien.

De har de beste mandel croissantene jeg noen gang har spist, men i dag hadde de noe nytt som fristet enda mere, croissant med pistasjkrem. Sinnsyk god.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Marcus og jeg dro videre på Lyreco for å kjøpe flytteesker, bobleplast og papp da vi snart må begynne å pakke ned alt. Jeg har vært med på å pakke ned etter dødsfall før, men når man må pakke ned og noe av det du pakker noen av dine egne ting… Planen er å legge ut huset rett over nyttår, men det kjennes ut som en monster oppgave å bli ferdig til det.

Siden vi kjørte fra Oslo har Marcus spurt om vi kunne kjøre opp på Konnerud hvor han vokste opp og jeg bodde fra 2006 til 2017. Han hadde ikke vært der på mange år og jeg kan ikke huske sist jeg var der, så etter Lyreco på vei mot Certego for å få ny lås til baderomsdøren, ble det omvei over Konnerud.

Vi kjørte forbi leiligheten vi bodde i sist før vi flyttet til Sande i 2017. Konnerud er så endret siden vi bodde der. Konmerudsenteret var jo ikke til å kjenne igjen.

Innom Certego og så Fargerike i Sande før vi kom oss hjem og fikk satt i gang. Marcus imponerer meg hver eneste dag med hvor voksen, snill, omsorgsfull og dyktig han er. Toivo og jeg må ha gjort noe riktig. Han har jo blitt litt av en handyman. Toivo har alltid vært såååå stolt av han og han ser nok ned på oss med overveldende stolthet.

Etter at vi fikk ryddet, malt ferdig leveggen var jeg så sliten både fysisk og psykisk så la meg på sofaen. Marcus derimot lagde meg en nydelig middag med kylling, ovnsbakte poteter, spinat og parmeggiano saus…..nam!! Super heldige meg.

Så kommer kvelden og natten, som definitivt er verst. Det er bare seks uker siden Toivo døde og jeg vet ikke om det er stress, følelsen av at dette med salget går for fort eller hva, men for et par timer siden fikk jeg så sinnsyke smerter. Akkurat de samme smertene jeg har hatt med gallesteinene. Tidligere når de ikke har gitt seg har jeg måttet ringe 113. De har kommet og jeg har endt på akutte på Drammen sykehus. Det takler jeg ikke tanken på nå. Når det var der Toivo fikk krampeanfallet og gikk i gulvet med hodet først. Fallet som utløste hjerneblødningen som to dager senere tok livet hans…. vil IKKE inn på akuttmottaket…orker ikke.

Så ligger på sofaen med Otto. Han ligger på pappas tøfler….

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Da var jeg tilbake i huset mitt i Sande i Vestfold. Kom heldigvis ikke alene tilbake hit, men med Marcus og Otto. Det gjør det litt lettere.

Marcus har fri i dag, mandag og tirsdag, så nå skal vi rydde ute og rundt huset så bilder av huset kan tas til uken før snøen begynner å falle. Planen er å selge huset rett over nyttår så blir en del jobb.

Må prøve å få litt oversikt for masse å ta tak i. Fikk lagt ut noe “Gratis mot henting” på finn og da blir jo ting borte.

Litt tøffere var det når jeg tok tak i meg selv og gikk gjennom baderomsskapet til Toivo. Måtte lukte litt på hans Gucci go’lukt. Herregud som jeg savner han. Det å gjøre meg så liten som mulig og han legger armene godt rundt meg og klemmer til…. 😥

Men jeg kom meg gjennom det også. Nå er jo alt en prosess. Og det blir mange av de fremover….

Ikveld dro Marcus og jeg på Stasjonsgården og spiste litt middag. På vei hjem lot jeg han øvelseskjøre hjem. Det er første gang jeg har øvelseskjørt med noen. DET var jo absolutt en oppgave jeg så for meg Toivo skulle ta. Men han var flink og jeg er jo bare stolt av gutten min. Var litt stolt av meg selv også.

Vel hjemme fyret Marcus i peisen og vi koste med Otto og så Norge tape så det sang etter mot Spania på Ullevål stadion.

I Telenor reklamen sier de “Når kjæresten er langt unna er det bra vi har god dekning”….

SÅ jævlig dekning har dere ikke at dere kan hjelpe meg….. savner deg Toivo ❤️

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Det er lørdag 14 oktober. Siden Toivo ble lagt inn på Drammen sykehus og så senere hastet inn på Ullevål universitetssykehus i Oslo sent fredag 1 september har jeg ikke hatt en natt alene. Første natten var hos min søster og resten av tiden har jeg bodd hos mamma og pappa på Skøyen. Jeg sov fire netter i huset vårt i Sande med min amerikanske venninne Amy, men ellers kun i Oslo.

I dag kjørte jeg mamma og pappa til Gardermoen hvor de skulle sove en natt før de flyr til Spania i morgen og blir i 3 uker. Jeg tar med meg Otto og Marcus til huset I Sande to netter fra i morgen for å få ryddet ute, men først må jeg gjennom min første natt alene. Mulig den natten ender på sofaen igjen med tv på i bakgrunnen, men tenker det er lov.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har jo selvfølgelig Otto her med meg og det hjelper jo selvfølgelig

Jeg har ikke bestemt meg for om jeg kommer til å sove i dobbeltsengen vår hjemme. Tror jeg får ta stilling til det når jeg kommer til huset I morgen. Mulig det blir sofaen der også….

Håper dere der ute får en god natt ❤️

– Katie

Hey

I morgen er det seks uker siden Toivo pådro seg en hjerneblødning i et fall på Drammen sykehus og døde to dager senere. Tidligere denne uken måtte jeg på Ullevål og hente min søster og niese der. Var rart å være tilbake der.

Denne uken har Marcus og jeg vært i huset vårt i Sande og hatt befaring med eiendomsmegleren vi har valgt med tanke på salg av huset. Jeg har ikke noe ønske om å beholde huset så salg er uungåelig. Jeg ønsker også at Marcus skal få sin farsarv så fort som mulig. Da vi kom hjem fant vi noe post på stuebordet som vår fantastiske nabo tar inn for oss. I bunken lå det et kort som var utrolig koselig å få.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Etter møtet i huset med megleren bar det rett inn på Drammen sykehus hvor vi møtte min venninne, Liesl, og min bror, Thomas. I første møtet der fikk vi se CT bildene som ble tatt av Toivo. Ett frs da han kom inn og ett fra etter fallet han hadde på akuttmottaket. Det første bilde viste absolutt ingenting galt. Mens bilde som ble tatt etter fallet viste en stor hjerneblødning. Den viste at hjerneblødningen kom fra fallet og ikke fra noe innenifra på hjernen, og det er om noe, litt positivt, men tanke på at det ikke var noe genetisk som kan gå videre på vakre, fine Marcus. Toivo hadde lave blodplater som gjorde blodet hans veldig tynt og derfor ble skadene fra fallet fatale. Dette har vært en enorm belastning, men viktig å få svar på. Nå slipper jeg å lure resten av livet mitt på om han fikk rikig behandling. Jeg lærte også at han ikke kan ha fortstått hva som skjedde med han, og det kjennes godt ut. Om jeg kan pirke på noe må det være at jeg mener han burde vært under mere observasjon etter fallet han hadde hjemme på formiddagen som han ikke husket noe av. Men Toivo kommer aldri hjem igjen til meg.

Selv om Toivo mistet livet sitt, føler jeg så i aller høyeste grad at jeg mistet mye av mitt. Våre planer, våre drømmer og ønsker for fremtiden er bare borte på et blunk. I løpet av noen få timer den første helgen i september, ble jeg enke i en alder av 45 år og “rykker tilbake til start”.

I dag gjorde jeg noe for meg selv. Noe jeg ikke har gjort på veldig lenge. Jeg var hos frisøren. For etter at Toivo var erklært død, men vi fortsatt satt sammen med han lente jeg meg inntill han, holdt han i hånden og fortalte han at jeg skulle klippe håret. Han ville alltid at jeg skulle ha langt hår, men nå skulle det endelig klippes. Fine Ulla, som jeg gikk 3 år sammen med på Hartvig Nissen VGS sammen med, jobber som frisør/stylist på White Studio i Kvadraturen i Oslo og hun satt meg opp på en time der. Veldig fancy salong og det kjentes litt luksus ut. Syns jeg fortjente det. Ble kjempefornøyd med at, det jeg kaller “troll håret” ble borte.

Etter timen, i det jeg satt meg inn i bilen, fikk jeg øye på den lille kafeen, The Cakery. Det ble kake med hjem. Et latterlig stort kakestykke, tripple sjokolatekake med pistasjkrem på toppen, som mamma, pappa og jeg delte til dessert.

Enelig hjemme hos Otto igjen på Skøyen hadde jeg fått en inkallelse til overlege på Avdeling for Akuttpsykiatri på Rikshospitalet. Min tidligere kardiolog og helt, Ola, hadde ordnet henvisning her om dagen og timen er allerede 7 desember. Jeg innser hvor utrolig heldig jeg er, oppi alt marerittet som skjer rundt meg, som har så mange fantastiske mennesker som vil hjelpe.

Nå er klokken 01.26 og selv om jeg ikke er trøtt, bør jeg jo komme meg i seng….

Vi snakkes, og husk folkens, si ja til organdonasjon.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

Har gått vel en uke siden jeg skrev sist. Klokken er 01.44 og jeg burde så definitivt sove, men dagen i dag har vært tøff. Det er 5 uker og 4 dager siden Toivo døde og livet mitt ble satt på pause. Å miste mannen jeg har elsket i 18 år pg vært gift med i 16 år, brått og brutalt til en massiv hjerneblødning, er så jævlig at det ikke kan beskrives.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ett krampeanfall på formiddagen, så igjen et større krampeanfall med påfølgende fall i gulvet på akutte på Drammen sykehus, skulle resultere i at min vakre mann døde er helt uforståelig.

Dagen i dag var jeg tilbake på Drammen sykehus sammen med min (ste)sønn på 25, min bror og ei venninne. Et møte hvor vi kanskje kunne forstå litt mer om hva som skjedde denne forferdelige fredag 1 september. Et utrolig tøft møte med mye informasjon. Fikk se CT bilder med forklaring.

Jeg sitter igjen med veldig ambivalent følelser. Jeg fikk svar på mye av det jeg lurte på samtidig som det egentlig ikke ga meg noe trøst, da Toivo allikevel er borte for alltid.

Var også i huset i Sande i dag, før møtet på sykehuset, for en gjennomgang med megleren som skal selge huset for oss. For ofte er det det som skjer. Toivo mistet sitt liv, men jeg har også mistet mye av mitt. Våre felles planer, drømmer og ønsker forsvant den første helgen i september. Og som i et brettspill må jeg rykke tilbake til start. Jeg bare klarer ikke se hvordan….

Jeg elsker deg Toivo

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

I går bikket vi over i oktober. Det er ikke lenger september, måneden fra helvete. Startet allerede 1 september med at den fineste Toivo min fikk en irreversible hjerneblødning og døde to dager senere.

De siste ukene har jeg bodd mer eller mindre hele tiden hos mamma og pappa på Skøyen i Oslo. Kjenner at jeg vurderer å prøve meg i huset Sande igjen snart. Frem til det selges i hvert fall.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går bestemte jeg meg for å dra på Stand-up på Oslo Spektrum med venninnen min Cecilie. Fikk to billetter til Jack Whitehall sitt show “Settle down”. Jeg digger jo Jack Whitehall. Serien han har med faren sin på Netflix er jo super bra.

Jeg merket at jeg satt masse å lo for så kjenne en svak følelse av skyldfølelse for at jeg gjorde det. Er dette lov liksom?! Vet jo at det er det og jeg er sikker på at Toivo syns det var helt innafor også….

I dag har dagen vært ganske så tøff. Dette kjenner jeg at kommer til å ta lang tid. Å komme over Toivo gjør jeg aldri, men å lære å leve uten han må jeg jo bare.

Det er så mye papirarbeid, skjemaer som skal fylles ut etc når man helt uten forvarsel blir enke og ansvarlig for et dødsbo….WTF??!!

Nei, nå bikker jeg I seng. I morgen skal jeg tilbake til Sande og rydde ferdig alt av yttertøy og sko etter Toivo… Kamilla skal bli så det hjelper. Tar med Otto også ❤️