Hva nå?

Hei

Ja, da er det tre dager igjen til timen på Radiumhospitalet og avdelingen for gynekologisk kreft. I går da jeg slo av lyset og skulle sove kjente jeg at tankene begynte å “vandre”. Etter år med alvorlig hjertesykdom, kjenner jeg godt til angst følelsen. Mange ganger så er det tankene og hjernen som er verst. Man kjenner et lite stikk i brystet eller i hodet og så tenker man alltid det verste. Det er vanskelig å leve med det til tider. På dagtid når solen skinner og man er opptatt med hverdagen, men når natten kommer, kommer også tankene.

I går kveld lå jeg lenge og tenkte på de forskjellige utfallene timen på mandag kan ha. Selv om det skal bli så utrolig godt å få svar om hvordan operasjonen gikk, fikk de ut alt, var det kreft, er det fortsatt kreft i kroppen min, hva er veien videre? Det som er, er at det er fullstendig utenfor min kontroll. Jeg kan jo ikke gjøre noe hverken fra eller til. Eneste jeg styrer er hvordan jeg velger å “møte” dette på. 

Da min kjære kom hjem fra jobb i går fikk jeg de fineste blomstene. Det var utrolig koselig ettersom jeg har vært litt opp og ned denne uken. 

  

For å komme ut av leiligheten og bryte litt den stillesittende hverdagen jeg lever om dagen, med tanke på å ta det med ro etter operasjonen, dro vi opp til Tranby. Vi ville se fremgangen, men det var vel ikke så mye, så da ryker sjøsetting i helgen. Men fikk vite at de sannsynligvis blir ferdig neste uke. Så da får vi bare satse på det. Skal bli godt å slappe av på det blå i ukene fremover.

Gleder meg til “du” kommer ut for å leke litt!!

Ha en smashing helg folkens. Håper alle har det bra.

– Katie

Blæææ

hei

i dag våknet jeg skikkelig uggen. kjente det litt i går, men i dag har jeg fått skikkelig sår hals, hodepine og tette bihuler. skikkelig vår forkjølelse. nå pleier ikke jeg å klage på en forkjølelse, men det hjelper jo ikke når man er nyoperert. Hosting og nysing blir mange ganger vondere. når jeg blir hjerteoperert, og brystbenet er saget over og alle ribbeina mine er bøyd bakover, er nysing, hikking og hosting bortimot det mest smertefulle. når jeg kjenner nysene prøver jeg å bestemme meg for om jeg skal holde for nesen eller ikke. hva gjør minst vondt. heldigvis er det ikke så ille nå.



i dag var siste dagen i leiligheten til min svigermor. det er ikke helt gått to måneder siden hun døde så det er veldig rart å gå igjennom alle tingene hennes. alle ting hun var glad i og betydde mye for henne. mye har gått til Frelsesarmeen, noe har vi tatt, men noe må man jo bare kvitte seg med. og det er jo det som er vanskelig å se på. en tom leilighet er jo også en merkelig følelse. hun var så glad i den leiligheten de 9 årene hun bodde der. den var jo helt perfekt for henne.

nå er det snart natten her. tar en paracet og bikker i seng i håp om at det er bedre i morgen – vi hörs

– Katie

 

 

 

Kreft kontroll og Mack hos vererinær

Hey

De siste par dagene har jeg hatt en del smerter igjen. Ikke i arrene, men inni. Nesten som de smertene man får en gang i måneden når man er jente. Det er jo ironisk å tenke på at jeg ikke har hatt det besøket siden jeg bodde i Barcelona i 2002 og når jeg nå ikke har noe livmor lenger, ja da får jeg det…..hm…..
Da jeg skulle legge meg i går var jeg rett og slett nødt for å ta en smertestillende av det sterke slaget for å få sove. Heldigvis fungerte det og jeg sov natten igjennom. Da jeg var på apoteket tidligere i dag for å hente noe hjertemedisiner fortalte farmasøyten meg at disse smertene er jo helt normale. Det er jo blitt et tomrom inni der og det tar tid før ting roer seg. Det er jo derfor man får beskjed om å ta det med ro i seks uker. Men jeg har aldri vært noe flink til å ta det med ro etter operasjoner. Innser nå at jeg må ta meg sammen på det området. Det er bare det at det er så ufattelig kjedelig.

I går kom brevet fra Radiumhospitalet om kontrolltime på avdelingen for gynekologisk kreft. Skremmende ord det der. Skal dit neste mandag og må jo si jeg gruer meg litt. Da jeg snakket med kirurgen etter operasjonen sa han at det lignet veldig på kreft i livmoren, men at han hadde fått ut alt. Men som han også sa var “man vet aldri om en liten jævel celle har vandret avgårde”. Virker som om jeg har vært tidlig ute så skal bli godt å få informasjon nå. Må jo fortsette på kontroller de neste fem årene. Det er jo bare positivt.

På tirsdag hadde jeg time hos veterinæren med Mack. I fjor da vi var på årlig kontroll med vaksinering fikk jeg vite at han hadde en bilyd på hjertet. Jeg tok jo ingen sjanser og fikk time hos hjertespesialist på Veterinærhøyskolen i Oslo. Der gjorde de en ultralyd av hjertet og røntgen. Da ble det funnet at han hadde noe små greier. Trang hjerteklaff og trang åre mellom hjerte og lunger. På grunn av dette fikk jeg veterinæren til å lytte ekstra. Hun fortalte meg at hvis jeg ikke hadde sagt noe hadde hun ikke nødvendigvis hørt noe så da slappet jeg litt av. Han var helt fin og akkurat som han skal være……Phuuuuu

I dag blir det grillings her hjemme med mamma, pappa og tante Bjørg som kommer fra Oslo. Det blir koselig. 
Men før det skal jeg slappe av litt. Skal jo liksom ta det med ro……

– Katie

 

 

Sår…..

Hey

I går var det to uker siden operasjonen og det er klart det er naturlig å være sår. Var hos fastlegen for to dager siden og tok clipsene i arrene og det gikk veldig fint. Var litt nervøs, men var ikke vondt i det hele tatt. Arrene har begynt å gro og jeg tror ikke de blir veldig synlige når hevelsene og blåmerkene blir borte. Blir nok dessverre ikke til denne båtsesongen, men det er jo greit. På grunn av hjerteflimmeret som jeg har slitt med må jeg fortsatt ta en medisin som heter Cordarone og da skal man ikke ligge i solen. Utrolig kjedelig medisin å bruke når det er sommer. Men alternativet er jo ikke noe bedre.

Søndag var 17 mai og den ble i hovedsak tilbragt hjemme på sofaen med smertestillende. Nå som Marcus er så stor at han ikke går i tog lenger har jeg heller ikke behovet for å stresse ned til byen. Koser meg med 17 mai på TV. Der er det dessuten mye fra Oslo og da vekker det mange barndomsminner. Ikke en 17 mai uten gardistene på Karl Johans gate.

  

På ettermiddagen dro vi ned til familie på grilling. Det var kjempe koselig og det var deilig å slippe å gjøre noe selv ettersom jeg er så sår og trøtt.

    

Håper alle hadde en strålende 17 mai.

– Katie

  
 

 

Hjemme med Chanel & gutta

Hey

For tre dager siden var jeg innom Blomqvist auksjonshus på CC Vest i Oslo for å spørre dem om noen gjenstander. Og i det jeg kom inn døren fikk jeg øye på en Chanel veske på hyllen. Kjærlighet ved første blikk kan man kanskje kalle det. Ble stående og måpe for jeg syns den var så fin. Den lå ute på nettauksjon som skulle utløpe samme kvelden så måtte inn og sjekke. Endte med at jeg la inn bud og etter noe sinnsykt spennende minutter vant jeg budrunden og vesken var min. Hentet den i går da jeg skulle hjem til Drammen. Den er sååå lekker.

Da var jeg kommet hjem til guttene mine i Drammen etter nesten 14 dager i Oslo. Har jo bodd 5 dager hos mamma og pappa der etter ut skrivelsen. Det har vært veldig deilig selv om jeg har savnet guttene mine masse. Har forsøkt å bevege meg litt hver dag, men det har vært ganske så begrenset på grunn av smertene. I går begynte smertene i arrene og inni magen å gjøre vondt. Som jeg sier, er det ikke det ene så er det jaggu meg det andre. Heldigvis har jeg noen smertestillende her hjemme og river litt mer i og det er godt. Da får jeg en liten “pause”. Sovner på sofaen selvfølgelig, men da får jeg slappet av i hvert fall. Det er jo kjempe viktig etter en operasjon for det å komme seg fort tilbake.

Det er alltid godt og komme hjem til familien og det var så godt og bare forsvinne inn i armene på min kjære da jeg kom inn døren. Han hadde til og med stekt vafler til oss da vi kom. Mamma og pappa ble jo med opp og det var jo kjempe koselig. 

Natten gikk overraskende bra. Benet begynner å bli mye bedre og at det er sårt i arrene etter bare 8 dager etter operasjonen, ja det må man jo bare regne med. Jeg var oppe en gang i løpet av natten, men det er jo ikke uvanlig uansett. Må jo innrømme at jeg tok en smertestillende med kick i, men det er jo derfor man har de. Tror bare det er bra å ha sånne når man virkelig trenger de. Jeg blir faktisk litt sint når man ligger på sykehus i smerter og man føler seg som en narkoman når man ber om smertestillende. Det vet jeg at mange opplever og det er en skikkelig uting. Jeg har full forståelse for at man må ha strenge krav og regler når det gjelder dette temaet, men når man har vært syk HELE livet så kjenner man kroppen sin ganske godt og vet hva man responderer på og ikke. Det er noe helsepersonell kan tenke på. 

Anyway, solen skinner og jeg føler meg litt bedre i dag så nå logger jeg meg av 🙂

  
En som er overlykkelig for at “mamma” er kommet hjem igjen etter to uker med operasjon og sykehus.

Fra Mack og meg i Drammen, vi snakkes

Katie

Ut av huset

Hey you!

Etter en helt ok natt, litt stiv etter å ha ligget stille, hadde jeg en del smerter i høyre legg. Det var så vondt at jeg faktisk satt meg ned å gråt litt. Det er innmari slitsomt med smerte. På vei for å sette på TVen kom Michael Jacksons “Billie Jean” på P4 og jeg fant ut at jeg skulle bevege meg litt, selv om det gjorde vondt. Litt enkel bevegelse på hoftene gjorde det utrolig nok litt bedre. Nok til at jeg fikk sovet en liten time på sofaen. Da jeg våknet kjentes beinet litt bedre ut så jeg ble med mamma til CC Vest og dro på Espresso House. Spiste en sykt digg couscous med chevré og selv om jeg satt ukomfortabelt og skjevt var det deilig å komme ut litt.

  

Måtte en tur på apoteket og hente mer smertestillende så gjorde det mens mamma var på matbutikken. Beinet kjentes ikke så verst ut så klarte ikke å holde meg unna. Måtte en sving innom Lexington butikken på CC. De har så utrolig mye fint og jeg bare elsker den “Martha’s Vinyeard – New England – USA” stilen de har. Syns det er maritimt og fint så måtte kjøpe noe til båten. Jeg begynner virkelig å bli klar for å få båten på vannet så sesongen kan komme i gang. 

  

Kjøpte bare to bordbrikker som jeg skal ha som små duker i båten. Tror nok jeg må ta en eller to turer til når båten kommer på vannet for å se om de har noe mer….. Kanskje noe i denne duren…

Det var veldig deilig å komme seg ut av leiligheten litt i dag, men da jeg kom hjem var det rett på sofaen og en times cowboystrekk. Det gjorde godt. Er jo bare 6 dager siden operasjonen så kjenner det jo i sårene og inni magen. Nå er det middag……mmm…indian curry!! Favourite food!

Vi snakkes da

– Katie

 

Dusj er luksus

Hey

Det er ganske utrolig hvor mye små hverdagslige ting, som en dusj, plutselig kan bety så mye. I dag er det fem dager siden operasjonen så det var på høy tid med en dusj. Det var sinnssykt digg å kjenne det varme vannet renne nedover kroppen. Bare det å vaske håret er jo så godt. Etter dusjen tok jeg av bandasjene og fikk sett ordentlig på sårene. De så veldig fine og “rolige” ut så fikk satt på nye bandasjer. Måtte få litt hjelp av mamma til det da, men nå er det gjort. Stingene inni navelen og “nedentil” blir heldigvis borte av seg selv, men de tre små arrene på magen er festen på små clips som må tas hos fastlegen etter ca 10 dager. Det virker så vondt,men har hørt at det ikke er det så får satse på det. 

  

Hadde selskap på badet da jeg dusjet. Elle pus er så morsom. 
Etter dusjing var jeg kjempesliten og hadde vondt så da var det rett på sofaen og to smertestillende.

Denne helgen skulle jeg egentlig vært på Gardermoen og 5 års bursdagen til Foreningen Voksne med Medfødt Hjertefeil. Syn det er utrolig kjipt å gå glipp av det, men operasjon må jo komme først. Så hipp hurra for VMH. Sjekk det ut www.vmh.no.

I ettermiddag satt jeg litt på pc’n til mamma og så på gamle bilder og ettersom jeg skrev om intensiv sykepleieren min, Gibsy, i går og la ut bilde av henne syns jeg det var utrolig artig at jeg fant dette fra mai 2005 (10 år siden)

Nå er det grillings med mamma, pappa og tante Bjørg. Kjempekoselig!!!

Vi snakkes

– Katie

 

Besøk, utskrivning og rehabillitering

Hey

Som at ikke operasjon og smertene derfra var nok, fikk jeg begynnende smerter i høyrebenet mitt på ettermiddagen for to dager siden. Jeg fant ut at jeg skulle bare se om det gikk over, men det ble jo aldri bedre. Da jeg haltet inn på kjøkkenet/stuen på avdelingen i går ettermiddag kommenterte den ene sykepleieren min benet mitt og sa hun ville at en lege skulle se på det. Det tok ikke veldig lange tiden før han sto på enden av sengen min og kikket. Benet var veldig stint og hardt og hadde alle de samme symptomene som venstre benet hadde i mars da jeg hadde muskelblødningen. For å utelukke blodpropp, ble det sendt en henvisning til ultralyd. Hørte ikke noe mer utover kvelden og ble forespeilet at det ville skje i dag tidlig. Men 21:43 i går kveld dukket det opp en portør og vips var jeg på ultralyd benken. Legen kunne ikke finne noen tegn til blodpropp og godt er det. Ble sendt tilbake til avdelingen og fikk smertestillende. Det ble en lang natt med smerter og at “naboen” lå med en oksygenmaskin. Fikk heldigvis ørepropper så sovnet litt mellom slagene.

Da jeg våknet i dag kjente jeg at smertene i operasjons sårene var begynt å bli litt bedre. Smertene i benet kommer og går hele tiden så da fikk jeg lov til å dra hjem Men før jeg dro fikk jeg besøk av verdens beste Gibsy. Gibsy passet på meg på intensiv avdelingen da jeg var barn. Hun har lang kjennskap til oss voksne med medfødt hjertefeil og selv om hun har gått av med pensjon, kommer hun allikevel innom og hilser på venner og kjente. Jeg hørte henne lang vei og ble bare sååå glad. Satt lenge og skravlet og hun ble sittende en stund. Det var visst to andre voksne med medfødt hjertefeil der i tillegg til meg, men jeg vet ikke hvem de er. Utrolig kon så kjenner jeg ikke alle. I hvert fall ikke de som ikke har vært med fra starten av eller vært aktive i www.vmh.no.

Mamma kom opp på Rikshospitalet og hentet meg. Det var helt ok å forlate sykehuset i det været vi har hatt i Oslo i dag. Nå skal jeg bli noen dager her hos mamma og pappa så dro jo ikke hjem-hjem. Da jeg kom til mamma var jeg blitt ganske sliten av turen og litt små kvalm så sovnet tvert på sofaen. Nå har i hvert fall rehabiliteringen begynt med diverse goder.

  

  

Håper dere alle får en strålende ettermiddag og kveld. Så snakkes vi snart.

– Katie

 

Flaks og uflaks på samme tid

Hey!

Nå er det over to døgn siden jeg ble operert. Kirurgen tok ut livmoren min og egglederne mine. Jeg ble liggende på oppvåkning ett døgns tid, som er litt lengere enn vanlig. I går formiddag kom jeg tilbake til kardiologisk sengepost. Utpå ettermiddagen kom kirurgen også for å fortelle meg at operasjonen hadde gått bra. Hadde ikke hatt noen blødninger og han hadde fått ut alt. Men som han sa, man kan aldri være 100% sikker på at ikke en liten “djevel celle” hadde satt seg en annen plass. Kirurgen var nesten sikker på at det var kreftceller, men jeg fåt ikke svar på det før om tre uker. Har ikke tenkt til å bruke mye tid på å bekymre meg. Jeg får jo ikke gjort noe med dette nå. Så nå blir det kontroller de neste fem årene, hvor av de to første hver tredje måned. Det er jo kjempebra at jeg blir fulgt opp så tett. Etter en ganske slitsom og vondt natt følte jeg at dagen i dag skulle bli så mye bedre. Men så feil kan man ta. Hatt en del smerter og er ganske øm. Men det er vel bare å forvente to dager etter kirurgi.

  

I går kjente jeg at det begynte å murre litt i det høyre benet. I mars fikk jeg jo blødning i venstre leggmuskel. Det var ekstremt smertefullt og jeg klarte til tider ikke å gå. Det var litt den følelsen jeg fikk nå også og da sykepleieren min så at jeg haltet spurte hun meg hvorfor. Før jeg visste ordet av det var det en lege på rommet mitt og det er nå bestilt ultralyd av høre legg for å utelukke blodpropp og for å sjekke om det kan være en ny muskelblødning. Hipp hurra!!

Jeg lurer på når alt dette skal gi seg. Kan jeg please få en sommer uten så himla mye smerter? Det hadde jeg satt pris på. Skal bli her til i morgen i hvert fall. Nå får vi vel se om de finner noe annet sånn at det endrer seg, men får satse på utskrivelse mañana.

  

Nå skal den fine utsikten og den deilige kveldsmaten nytes så vi får ta det igjen siden.

– Katie

 

Shit….

………….fikk snakke med kirurgen som skal operere meg i morgen. Han var veldig hyggelig, forklarte meg hvordan operasjonen utføres i morgen. Må innrømme at jeg måtte løfte haken opp fra gulvet da han hadde vært her. De skal lage fire snitt på magen, en ved navelen og tre litt lavere ned. Han skal inn med utstyret og løsne livmor og eggledere som de etterpå trekker ut fra skjeden…..javel!!! What the hell!! Så sier han at jeg må på  kontroll de neste fem årene, hvor de to første er hver tredje måned. Dette for å sjekke at det ikke er utviklet kreft i eggstokkene som jeg får beholde. Jeg er en ganske positiv og sterk jente, men tanken på kreft skremmer jo vettet av meg. Med medfødt hjertefeil ser jeg at kreft behandling med cellegift og stråling kan bli tricky. Man skal ikke bruke tid og energi på å bekymre seg for noe som ikke er skjedd enda. Og som ikke behøver å skje, men timesvis alene på et sykehusrom gjør at tankene flyr litt her og der. 

Når man lever med en alvorlig sykdom hele livet så syns jeg det er lett å falle inn i en skummel tankegang, spesielt når jeg er alene. Jeg tar meg selv i å kjenne etter hver gang det stikker et sted i kroppen, hvis jeg blir litt svimmel eller får litt vondt en plass. Kan det være noe galt med hjerte. Det kan til tider være super slitsomt og det tærer på til tider. Mange sier til meg : “wow, 11 små og store hjerteoperasjoner? Du må være sterk?” Kan love deg at det ikke alltid jeg føler meg så sterk. 

Jeg måtte bryte tankegangen min isted og gikk meg en tur i korridoren her. Det virket faktisk og denne bloggen er jo litt terapautisk. Får luftet tankene mine og forteller hvordan jeg har det. Tror virkelig ikke jeg er alene.

  

Nå blir det et utvalg av crap-tv før jeg tar kvelden. Litt tidlig kanskje, men hva skal man finne på? Kjøpte  eg Se&Hør, men jeg løste kryssordet i løpet av 10 min…..kjedelig når det skjer. Vi snakkes da 🙂

Katie