Prøver å finne normalen…. noen som har sett den?

Hey

Snart en måned siden sist jeg skrev. Litt usikker på hvorfor jeg velger akkurat nå på å skrive nytt innlegg ettersom klokken snart bikker 0200. Men why not. Da var endelig sommeren kommet. Det er varmere ute og livet kjennes ganske så bra ut om dagen. Huset har vi fått tilbake for oss selv etter at svigerfar var her i ca 3 måneder og selv om det er hyggelig med besøk var det nok godt for både han og oss å komme tilbake til hverdagen hos oss selv. Vi her i Sande og han i Spania.

Jeg har nå endelig begynt å trene meg tilbake til noe som kan være en form for normalitet. Selv er jeg noe usikker på hva det er, for det er absolutt ingenting de siste 2-3 årene som har vært normale. Slenger man på kreften jeg fikk i 2015 og operasjonen for å fjerne skjoldbruskkjertelen i 2016, pga høyt stoffskifte, som nesten tok livet av meg pga alvorlige komplikasjoner, er det kanskje de siste 6 årene som ikke har vært normale.

En gang i uken tar jeg på meg en joggebukse og en t-skjorte og drar bort til min super hyggelige fysioterapeut, Marius, her i Sande. Lokalene ligger vegg i vegg med treningsstudioet, Spenst, så heldige meg, det er der jeg får trene med hjelp av Marius. Hadde en lite håp om litt massasje for å åpne en ekstremt stiv og hard rygg, skuldre og nakke, men niks. Det må trenes…. jaja!! For etter måneder mer eller mindre lammet i en intensivseng, kan jeg love deg at ryggen er ganske ødelagt.

Den siste tiden har jeg jobbet mye med illustrasjonene til barneboken. Om to dager kommer forfatteren og jeg kjenner at jeg har noe å vise henne samtidig som jeg snart er ferdig med alle bildene. Toivo og jeg har brukt mye tid sammen. Mye god tid sammen og det er jo super viktig. I helgen var vi en tur i Drammen og gikk litt i byen og tuslet langs brygga med Otto. Han er jo rene badetrollet så han var jo ute i vannet fort. Litt skummelt når svanen kom da!!

Den utrolig flotte sommerdagen vi hadde i går fortsatte videre over i en datenight, da vi kastet oss rundt og dro på kino for første gang på 3 år tenker jeg. Med Covid-19 og hjertetransplantasjonen og året på synehus kan jeg faktisk ikke husne sist jeg var på kino. Det var super gøy!!

Nå er klokken godt over to på natta så tror jeg avslutter. Men skal prøveå ikke drøye en ny måned før jeg skriver igjen.

– Katie