Hey

Da er klokken nesten halv fire og jeg jar endelig kommet meg i seng etter en utrolig hyggelig kveld ute i Drammen. Det er så lenge siden både Toivo og jeg har vært ute “by’n” at jeg ikke klarer å huske sist. I dag var det jo Toivo sin fetter, Alf-Egil, sin bursdag, så Kamilla booket et bord på Cafe Bragernes for dem, oss og Toivos andre fetter Heikki og hans kjæreste/samboer Kari-Anne. Dette har jeg vebtet lenge på, så det var ikke noe å lure på da Kamilla ringte i forrige uke og lurte på om vi ville være med.

Jeg har værr på Cafe Bragernes en gang tidligere, med Cecilie, men det var til lunch. Nå var det middag og den var kjempe god. Vi hadde det så koselig der. Pluss at de har den sinnsyk gode desserten, en porsjons pavlova med amaretto krem. Sykt mektig, men har drømt om den i flere dager.

Etter at vi hadde spist oss nesten altfor gode og mette gikk vi ut i sommerkvelden på Bragernes Torg i Drammen. Det var begynt å komme en del folk ut, så vi bestemte oss for å sette oss et sted og ta noe å drikke. Vi havnet på The Old Irish Pub i en sidegate til torget. Det var noe live musikk der hvor vi fikk bord. Det er jo forsåvidt alltid hyggelig det, men klientellet var overraskende unge. Vet at jeg er godt over 40, nærmere 43, men de som var der var maks 23-24 år. At Covid-19 er blomstrende på vei tilbake er jo ikke vanskelig å se dessverre. Er heldigvis fullvaksinert, men allikevel. 

Ettersom jeg valgte å være sjåfør i kveld fikk jeg kose meg med en veldig god alkoholfri Mojito for å avslutte kvelden!

Nå slår jeg av lyset og bikker litt! Håper derehar en super helg. 

– Katie

hei sveis

da  har jeg beveget meg videre fra Kielfergen og en ny liten tur. Denne helgen har jeg sagt ja til å bli med min kjære, Toivo, på NM i Rallycross på Grenland Motorsportssenter utenfor Skien. Tidligere har jeg vært med på ett par løp på den nå nedlagte Lyngåsbanen i Lier utenfor Drammen, men dette er første NM runde over en hel helg. Nå har jo jeg alltid sett på billøp som biler som kjører i ring på en bane. Det er jo forsåvidt det det er også, men nå ser jeg jo også den lidenskapen til sjåførene, mekanikere og ikke minst alle publikumere og frivillige funksjonærer.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Så vi har denne helgen vært så heldige at vi fikk låne bobilen til en god venn av Toivo, så vi ligger i den selvfølgelig. Den er fra 1984 og definitivt den eldste bobilen på plassen, men herregud så mye oppmerksomhet vi får. Syns den er kul. Kanskje ikke den jeg selv ville kjøpt selv, men funker jo som bare det.

Inn kom vi gratis for Toivo hadde jo meldt oss som funksjonærer. DET må jeg innrømme at jeg var noe skeptisk til, men da “jobben” vår var å sitte i en hagestol med utsikt over hele banen og passe på at alle som kom gående hadde riktig publikums armbånd, tenkte jeg at til og med jeg skulle klare det. Med helsen min. Det gikk faktisk ordentlig greit. Kjente det godt da vi skulle ned ved startgropa og kafeen for å få mat. Veien tilbake til post/bobilen var lang.

Ganske utrolig se et mer eller mindre helt bilverksted inni en ombygget buss.

Var sliten da vi kom opp til bobilen var jeg ganske så sliten og svett. Men selv med smerter i beina, ble jeg med Toivo på funksjonær middagen på kafeen. Er veldig glad for deg for det er jo mere sosialt. Så mange hyggelige folk (og kjekke mekanikere…😂).

Det viktigste med denne helgen var definitivt tid “alene” med Toivo utenfor hjemme og Sande. Det var godt å se han kose seg skikkelig. Han har jo selv drevet med rally kjøring og kjente til flere som var tilstede. Vi kan jo ikke legge skjul på at de siste årene med min hjertetransplantasjon, Lajla (Toivo’s mamma) sin bortgang og at jeg var igjennom andre helseutfordringer har satt sine spor hos han også. Så det var utrolig godt å se han avslappet og kose seg. 

Etter dagens vakt som funksjonær var det bare å pakke sammen å komme oss hjem igjen. Det var jo ganske godt det også må jeg innrømme. Jeg kjenner godt at begge beina mine har vært utsatt for mere belastning enn på lenge, så å få se opp i sofaen og slappe av da vi kom hjem var sårt trengt.

I morgen skal vi vaske ut bobilen vi lånte og dra inn til Oslo og hente Otto som har vært hos Marcus i helgen. Det er digg at han kan passe Otto noen ganger nå. Gleder meg til å se de begge.

Dette var min helg. Håper dere har hatt det bra i helgen. God sommer videre.

– Katie

Hey!

Hadde så store planer om å skrive et blogg innlegg mens jeg var på den lille turen min, men å sitte inne på lugaren min med nettbrettet ble jo ikke aktuelt. Når man også reiser med andre blir det jo også utrolig ufint.

Jeg er faktisk litt usikker på når jeg var ute på reise sist. Jeg har jo egentlig ganske så god hukommelse, men frustrerende nok, har jeg etter hjertetransplantasjonen mistet littav det. Veldig lite, men allikevel frustrerende. Mest går det utover korttids hukommelsen. Uansett, tror siste turen vår var til Paris i 2004. Så det var på høy tid med en ny tur. Og på grunn av den berømmelige pandemien vi alle lever under, og at det skulle være første turen siden operasjonen, la vi turen til Kiel med Color Line. Hverken Cecilie eller jeg hadde vært på de nye skipene. Det er jo ikke akkurat nye lenger, men jeg var sist på Kielfergen sommeren 2001 og Cecilie i 1997. Da var det MS Prinsesse Ragnhild.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så vi var jo begge ganske spente på dette skipet. Selv om vi begge hadde hørt mye om det, er det jo først ombord at man får de ordentlige inntrykkene. Vi hadde booket oss på MS Color Magic og vi seilte sist tirsdag, den 13.juli.

Da vi kom på terminalen i Oslo og skulle reise så gikk jeg til billettluken og fikk byttet lugar. Vi hadde oppgradert litt ettersom ingen av oss orker tanken på innvendig lugar. Jeg husker da jeg og noen venninner pleide, ganske så ofte, å reise med Stena Saga på sånne “booze cruise” at vi booket det billigste vi kom over. Nå kjenner jeg at jeg er blitt for voksen til det og jeg tror heller ikke jeg orker den klaustrofobiske følelsen man får når man åpner gardinene og ser rett i en vegg.

Så da jeg sto i billettluken fikk jeg booket om til en handicap lugar. De er jo ofte litt større, vi hadde et lite kjøleskap og vindu mot promenadegaten ombord. Handicap lugarene er ofte enklere å komme til med korte gangavstand til det meste. Det vet jeg ikke helt om var tilfelle her, men badet var større og den ene sengen var elektrisk og kunne styres i alle retninger med fjernkontroll. Ettersom jeg har tilbragt altfor mye tid i en sånn seng de siste årene, fikk Cecilie sove i den.

Jeg fikk den sengen man må brette ut fra veggen og ta av stroppene for å komme inn i…men det fungerte det også!

Katie

Det skulle ta sin tid. For meg som for alle andre, men nå var jeg endelig på en liten tur. Jeg kan ikke egentlig huske siste gangen jeg pakket en liten trillekoffert for å skulle reise avgårde. Jeg tenker jo at å pakke for fire uker på rehabilitering på LHL sykehuset ved Gardermoen ikke akkurat teller nå. 

Utrolig nok så kjente jeg på en mini reisefeber i går. DET er i hvert fall lenge siden jeghar kjent. Å pakke for 2 ½ dag er kanskjedet vanskeligste å pakke for. Hva i alle dager skulle jeg ta med meg? Og sjansen for at jeg én gang, i hvert fall, på denne turen ville snu meg til venninnen min, Cecilie, og si “fader at jeg ikke tok med meg…….” , var ganske stor. Men jeg fant nå frem det jeg tenkte var best og nå er vi ombord.

Nå er klokken bikket halv fire på natten, så følg med mañana,  så fortsetter jeg 😊

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

-Katie

Hey!

Håper alle der ute har det bra. Nå er jo definnitivt sommeren her og på lørdag var det godt over 30°c her i Sande og i Drammen. Jeg visste det skulle bli varmt og var ganske spent hvordan kroppen skulle reagere på det. Tidligere har ikke varmen akkurat vært min venn. Da jeg var yngre gikk det sånn passe og jeg har opplevd hetebølge med tempetaturer mot 44°-45°c. Husker spesielt varmen i New York og Washington DC for mange år siden. Og i Firenze i 2001 med null bris!! Må si jeg er overrasket over hvor bra det nye hjertet mitt og kroppen min har taklet varmen. Nå skal jeg innrømme at da vi kjøpte dette huset, var en varmepumpe det første vi monterte. Så når den står på aircondition, så hjelper det ekstremt mye.

I helgen som var kom Marcus hjem fra Oslo. Det er første gang han har kommet hjem siden jul. Jeg har kun sett han i forbifarten i Oslo, så det var godt. Jeg fikk den lite geniale idéen om å kjøre inn til Oslo og hente han på fredag siden han hadde en del vondt i ryggen og jeg er ikke helt sikker på tog enda med tanke på Covid-19. Grunnen for at idéen ikke var genial var jo at fredag som var, var første fredagen i fellesferien!! Å si at vi satt i kø ville vært å si det mildt! Men med en texburger i magen og Marcus i bilen kunne jeg ikke brydd meg mindre om køen.

I helgen har vi bare slappet av og kost oss hjemme. Jeg har jobbet masse med illustrasjonene til barneboken og Marcus var sammen med en venn. På lørdag kveld fikk Toivo og jeg skikkelig lyst på de sykt digge ølmarinerte løkringene fra Redningen på Vallø Marina i Tønsberg, så vi dro ned!!

Etter at vi hadde mesket oss i løkringene kjørte vi kystveien hjem til Sande. Vi kjørte forbi Furustrand camping og Skallevold camping hvor vi har hatt campingvogn tidligere. Av og til savnerjeg det, men det er helt ok å være ferdig med det også. Tønsberg om sommeren er et “must” for meg, så Vallø Marina er ikke godt nok. Må tilbake senere i sommer og sitte på bryggen!!

I går hadde vi en kjempe flott grillfest i bakgården hos Hanne, Jerome og jentene i Gråbeinskvartalet i Oslo. Utrolig nok klarte vi å samle hele Danielseb/André/Toivonen familien. Det er jo vanskelig til vanlig, så at vi fikk det til under Covid-19 må jo ha vært et under.

Det var en utrolig flott dag og en super avslutning på denne starten på juli 2021. Kjenneat solen varmer, samfunnet åpner mer og mer og jeg kunne klemme mine kjære for første gang siden før jeg kom hjem etter transplantasjonen.

Håper alle har hatten super sommer-helg!

– Katie