Fredag kveld folkens. I går kveld var jeg så fysen på sjokolade at jeg la det ut på Facebook. Og klokken 10 i dag kom ei venninne innom med en pose med sjokolade….mmmm…..digg!!
De siste dagene nå har alt gått så bra. Blodprøvene er stabile og fine og det legges opp til at jeg snart skal skrives ut allerede neste uke. Jeg kjenner at det skal bli veldig godt, men også litt skummelt. Det som er så utrolog kjipt er jo at jeg falt i forrige uke. For smertene jeg har i venstre fotblad er helt sinnsykt. Det har vært omtrent umulig å komme meg på beina på grunn av smertene. Men i går og i dag har jeg jobbet meg gjennom smertene og bitt tennene sammen og klart å gå noen meter. Jeg har brukt prekestol som hjelp. Jeg har til og med klart å komme meg på badet tre ganger i dag. Det var ikke veldig stas å havne tilbake på bekken igjen.
Mamma og pappa kom i dag og vi trillet ned i kafeen i første etasje. Var godt å komme ut av rommet og avdelingen igjen. Har jo ikke orket på grunn av smertene. I morgen er det lørdag, så da er det ikke noe avtalt fysio, så må gå med en sykepleier. Men trening er trening. Er jo ingenting i verden jeg bil mer nå enn å dra hjem til min aller kjæreste
Nå skal jeg legge meg og se litt Graham Norton før natten. Ha en super helg, så snakkes vi.
Har ikke skrevet på en stund. De siste dagene har jeg vært litt satt tilbake. Sårene på beina etter operasjonen virker som har kommet seg. Smertene er mye mindre og i dag hadde jeg siste antibiotika kur. Jeg var jo utrolig uheldig før helgen, da jeg tidlig fredag morgen skulle en tur på do. Kom meg opp av sengen, kjempetrøtt gikk jeg bort til døren. I min lille gang snublet jeg over en stor søppelkasse og avlastningsbord, ikke mindre enn to ganger. Jeg klarte å holde meg på beina, men venstre fot var så smertefull at jeg var ført redd jeg hadde brukket foten. Klarte selvfølgelig å ressumere meg til at jeg hadde jo klart å stable meg tilbake på foten, noe jeg ikke hadde fått til hvis det var brukket.
Dagen etterpå måtte jeg ta røntgen og så CT av foten og det var ikke brudd i foten, men en skikkelig smell. Jeg har siden fredag ikke klart å belaste foten på grunn av smerter. Da fysioterapeuten kom i dag sto jeg med prekestol og selv om det gjorde veldig vondt fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte fortsette å gå på det. Hun mente kanskje jeg hadde fått strekk i et leddbånd, vondt er det uansett.
Heldigvis har alle prøvene min på hjerte vært fine, bra blodtrykk og nå også bedre oksygenmetning. Hadde det ikke vært for den helvetes foten er jeg jo kanskje klar for å kunne reise hjem…..ikke bare på perm, men bli utskrevet. Etter å ligget på sykehus i snart 10 mnd skal jeg ikke legge skjul på hvor godt det skal bli. Må bare klare å gå ordentlig på venstre fot.
Skal bli godt å komme hjem til Toivo, Marcus, mine to firbente Arne og Otto. Min egen seng, lage min egen mat som jeg selv har kjøpt på butikken og å få kjøre bilen min igjen. Nei nå sitter jeg og drømmer meg bort.
Fy sier du kanskje. Skal ikke du til trene hver dag? Du må jo det hvis du skal komme deg hjem…ja og det er jo riktig det, men etter å ha tilbragt nesten hele 2019 inne i et sykehusrom fortjente jeg i dag med smertene jeg har nå, å ta det helt med ro. Har ikke orket å spise noe særlig, så har drukket noen næringsdrikker i stedet.
Etter tolvtiden kom ortopeden for å se liggesåret mitt og for å rense det. Det var ikke noe særlig godt så jeg beit sammen tennene. Han var fornøyd med utvikliglingen, men han sa ganske raskt han ville legge ny hud over sårene. Så på lørdag blir det ny tur til operasjonsstua hvor de henter hud fra låret mitt og legger det over sårene. Hadde så mye smerter da legen var her så fikk kanskje ikke med meg alt han sa. Må snakke med han mer i morgen.
Heldigvis ser det ut som om alt går mye bedre, men jeg opplever fortsatt disse tilbakeskrittene. Det er utrolig frustrerende. Heldigvis går skrittene bakover sakte og fremskrittene går raskere frem. Jeg har ikke skrevet her på en stund. Jeg lå godt an til å få perm for å reise hjem, men to dager før fikk jeg mye smerter i leggen min. Fikk så påvist gule stafylokokker i såret. Rett på intravenøs antibiotika.
Skal innrømme at jeg var ganske skuffet da jeg innså at julaften måtte tilbringes på Drammen sykehus. Helsigvis er jeg gift med den beste mannen med det vakreste hjerte, som på kvelden julaften møtte opp med svigerfar, begge i dress, med full hjemmelaget julemiddag. Jeg ble så rørt. Sykepleierne dekket på bordet så pent og sammen med Toivo og Geir fikk jeg endelig litt julestemning.
1 juledag skulle jeg også til Oslo med Toivo og Geir. Hanne skulle ha hele familien til seg på god mat og drikke, men måtte pent bli her i Drammen. Super nedtur!
Tre ganger har jeg, på under 2 uker, vært på operasjonsstua med benet mitt. Ordtopeden har nå satt på en pumpe som skal rense såret mellom bandasje skift.
Heldigvis så klør det mye mellom smertene, så satser på at det betyr at det gror. Blir nytt tilsyn av ortopeden i morgen så får vi se. Hadde vært godt å få av den vakuum pumpen som har vært festet til benet mitt i over to uker nå .
I dag har jeg hatt så mye smerter i venstre ben, at trening ikke var muluig. Så da, når jeg ikke fikk tilfredsstillende smertelindring, har jeg tatt en “me-day”. Du tenker kanskje ikke har hatt annet enn sånne dager, men sannheten kunne ikke vært mere usann. Alltid noen som skal stikke meg, ta vekten min, kjøre meg på røntgen. Nei, nå skal jeg prøve å sove litt. Vi hörs!!
