Hey,
Da var vi godt inn i 2026 og det har vært noen hektiske uker.
Julaften, romjulen og nyttår var ekstra tøff i år. Dette var tredje julen uten Toivo og for dere som leser dette og som har opplevd å miste noen som er umistelig, så vet dere at dette ikke blir enklere med tiden. Den første julen var bare tre og en halv måned etter at Toivo brått ble borte så jeg var jo fortsatt i en sjokk tilstand. Jeg levde i en boble av tåke. Det er noe som heter widow-brain, eller enke hjerne. Jeg kaller det for enke tåke. Kan ofte sammenlignes med ammetåke for det er mange av de samme symptomene. Min andre jul var også i Oslo med nærmeste familie, som året før, men da hadde jeg akkurat tilbragt 5 måneder i Stockholm så oppladingen til jul var veldig annerledes. Jeg har jo skrevet om min tid i Stockholm som den pustepausen jeg trengte mer enn noe annet. Selv om sorgen så absolutt var med meg så ga byen meg en pause. Det var godt å komme hjem til familien til jul.
Dette julen som vi akkurat har hatt var kjempe tøff. Jeg bor alene, langt vekk fra allfarvei og selv om jeg ikke er langt fra venner og familie i Oslo og Drammen så var følelsen av ensomhet mye større nå.
Julen hos Toivo og meg var fylt med tradisjoner vi hadde laget oss over et 18 års samliv og 16 års ekteskap. Toivo var så glad i julen og stod for å lage sylte, han lagde sin bestemor Ingers medisterkaker (som jeg alltid trodde var en hemmelig familie oppskrift, men som viste seg å være fra matprat med dobbel kryddermengde), Toivo var julenisse for barna i nabolaget vårt i Sande og julen sammen med han var magisk.
Så nå var det jo ingen sylte, det var stille i huset og julepynten kom opp kun fordi jeg hadde et behov for en form av normalitet. Det var ingenting normalt med denne julen. Når klokken slår midnatt på nyttårsaften og jeg ikke lenger kjenner hendene hans som holder ansiktet mitt forsiktig og kysser meg, er det utrolig smertefullt. Man kjenner også at et nytt år betyr enda ett år lenger unna hans liv….
Men nå er vi i 2026 og jeg håper så inderlig at 2026 kan gi meg glede, fine stunder, artige sprell, reiser, kjærlighet og alt som er bra, hånd i hånd med sorgen. 2025 endte jo bra med at jeg vant budrunden på en leilighet. Så endelig har jeg kjøpt min egen leilighet. Den ligger på Åssiden i Drammen så det skal bli godt å bo mer sentralt. Jeg tar over 1 mars, men jeg skal male litt så flytter ikke inn før det er ferdig. Orker ikke bo mens jeg maler.
Det skal bli gøy å få det akkurat som jeg vil ha det. Mitt eget. Da Toivo og jeg skulle pusse opp noe som helst så ville han ha kaffe latte på alle veggene og stort sett det meste i blått. Det blir ikke kaffe latte på veggene nå 🙂
En uke inn i 2026 bar det en tur til veterinæren vår for Egil sin 6 måneders kontroll. Denne viste at Egil sitt bitt var mindre enn det som er normalt og at to melketenner ikke var falt ut som de skulle. De var nå i veien for hans voksen tenner så de måtte trekkes. Så forrige uke var vi hos Dyretannklinikken i Sem utenfor Tønsberg. Tilbake i dag viste at plassen som ble til for å “gi vei” for nye tenner hadde ikke grodd som veterinæren hadde håpet på. Så Egil måtte igjen i narkose i dag og få på krone på to tenner. Veldig glad jeg har bra forsikring.
Nå er vi hjemme og godt er det. Nå blir det fire uke med kun myke leker og mykt fôr, men det skal gå fint. Det var lurt å gjøre det nå siden han fortsatt er liten valp. Da kan tennene vokse der de skal.
Nå skal jeg straks legge meg. Utrolig sliten i hodet
Vi snakkes
– Katie
