Hey
Godt nytt år til dere som leser. Da var det blitt 2026.
Jeg kommer ikke til å bruke mye tid og energi på å reflektere over 2025. Det er 2 år og 4 måneder (i morgen) siden Toivo døde brått og tiden etter har ikke vært noe å reflektere over om jeg skal være ærlig. Det betyr ikke at jeg ikke har opplevd fine, koselige, morsomme og vakre øyeblikk siden, men de er få med mye mellomrom i mellom.
Største gleden av at jeg hentet Egil på Jæren 25.august. Høsten har vært fylt med så mye glede, kjærlighet, våkenetter, valpe trening og valpe kos. Er så glad jeg fikk akkurat lille Egil Waldemar (oppkalt etter Toivo sin bestefar og oldefar).
Ok, så litt refleksjon ble det visst.
2026 betyr også at jeg starter mitt tredje år uten Toivo. For mange tenker at nyttår er en ny start, blanke ark og alt det der. For meg, og jeg vet mange andre som sørger, føles det ikke sånn. For hvert år som passerer blir det lengere og lengere siden jeg klemte han, kysset han, snakket med han og var med han. Da jeg i går la merke til at lys lenken på terrassen begynte å blinke følte jeg helt seriøst at det var Toivo som kom for å si Godt Nytt År kjæresten min. Vi var gift, men vi kalte hverandre for kjæresten min…
Jeg vet ikke hva som finnes mellom himmel og jord, men noe må det være. Lys lenken blinker ikke, den lyser konstant da den lyste. Batteriene tok jeg ut for tre måneder siden så det skal ikke være mulig at den lyser….
Så Godt Nytt År til deg kjæresten min. Jeg “ser” deg. Håper du likte fyrverkeriene.
Håper alle har en super helg
– Katie