Snart en uke ut i juni og for en uke. Været har vært helt fantastisk og det skal visst fortsett en liten stund til. Jeg har sittet mye mere ute på terrassen med malesakene mine og det er så deilig.
Dagen etter at jeg stilte ut mine tre bilder hos Sande Kunstforening, dro Toivo og jeg ut til Lier. Det var Lierdagene i helgen og vi ville hilse på vennene våre, Liesl og Kari-Arne som jobbet på stand der. Vi tok med Otto og tenkte det var en god idé, men skjønte fort at det ble i varmeste laget for han stakkar. Heldigvis hadde vi med vann og en tupperware skål. Og bak standen til Liesl var det en hageslange så vi fikk spylt han ned litt.
Etter bare 1 ½ time dro vi igjen. Stoppet på vei hjem for å kjøpe softis, jeg med tutti frutti og Toivo med sjokolade på.
I morgen er det bare 3 uker igjen til jeg reiser til England og til Worthing hvor mamma er fra. Jeg har ikke vært i England på 10 år, noe som i seg selv er rett og slett tragisk. Jeg har jo sett familien min som bor der i mellomtiden, men det er fordi de har vært her et par ganger. Det er jo ganske naturlige årsaker til at jeg ikke har fått reist dit. Som kreft, sykdom, hjerte transplantasjonen og covid, men NÅ er jeg så klar. Jeg skal til Worthing i West Sussex. Byen ligger helt ned på sørkysten, ca 30 min fra Brighton. Jeg skal selvfølgelig også til Brighton men tror jeg dropper London nå siden jeg bare har en uke.
Worthing Beach sett fra pieren
Jeg reiser alene og jeg gleder meg så sykt mye til en uke der borte. Har også billetter til stand up i Brighton for å se Russell Howard! Yay!!
Da har det blitt juni og sommeren er definitivt i gang. Endelig vil nå jeg si. Det har vært noen litt merkelige dager. Etter noen uker hvor jeg har vært en del sliten, oppblåst og generelt litt dårligere form fikk jeg plutselig rask puls torsdag ettermiddag da jeg la meg ned for å hvile. Da pulsen ikke roet seg og jeg målte 38.5° i feber ringte vi 113. Selv om nærmeste ledige ambulanse befant seg mellom Tønsberg og Horten, kom de ganske raskt. De hyggeligste ambulansegutta, Petter og Leif, tok EKG av meg og måle temperatur. Sistnevnte var blitt mye lavere. Pulsen hadde også roet seg, men kardiologen på sykehuset ville jeg skulle komme inn. Da jeg sa jeg kjente litt smerte øverst på høyre side (tenkte selv muskulært) ble sirene og lys satt på. Aldri rast nedover Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen så fort.
Kom rett inn på et rom på akuttmottaket og det ble tatt ny EKG og en del blodprøver. Hun som kom for å ta blodprøvene ble litt frustrert da jeg pekte henne i retning av hvilken blodåre hun skulle stikke. Med mine tynne og ruglete årer har jeg lært hvor blodet er lettest å få tak i. Fikk store øyne da hun sa “jeg prøver her jeg” hvorpå jeg sa “NEI, det gjør du ikke, du kan stikke her eller finne noen andre”….. hun stakk der JEG ville og voilá, hun fikk blod. Da hun plutselig sa “oi, jeg glemte å ta med dott” ble jeg oppgitt….
Hadde flaks med at kardiologen som følger meg opp i Drammen var på vakt den ettermiddagen og kvelden, så etter at han hadde sett gjennom alle prøvene mine og følte seg trygg på at alt var greit, fikk jeg dra hjem. Godt å slippe en natt på Medisin 1.
I forrige uke leverte jeg tre bilder jeg har malt tik Sande Kunstforening sin årlige “Vi kan det i Sande” utstilling. Jeg har aldri stikt ut noen bilder så var ganske spent. Og i dag var dagen. Dro opp til Sande Predtegård. På tunet var det flere biler ettersom det også var motorisk dag. Mamma, pappa, Hanne, Hedvig og Elaine kom fra Oslo for å se bildene mine henge på galleriet og etterpå tok vi en kaffe på Stasjonsgården. Det var super hyggelig. Ble jo litt stolt også av å se tre av mine bilder på veggen sånn!
Senere på ettermiddagen fikk jeg til og med en melding fra ei som ville kjøpe dachshund bilde. Kjempe gøy!!
Nå er det natta!! I morgen er det en tur på Lier dagene.
