Ut på tur – USA

Hey

Et lite innlegg fra om bord i flyet. Sitter nå på SK957 på vei fra Stockholm til Miami. Jeg startet dagen halv seks i dag tidlig. Var sliten og trøtt i går etter å ha pakket og pappas bursdagsfeiring så bestemte meg for å stå opp en halvtime tidligere så jeg kunne dusje. Nå har det vært litt problemer med vannet hjemme hos mamma og pappa, hvor jeg fortsatt bor etter at Toivo døde i begynnelsen av september. Så da jeg skudde på vannet kom det bare glovarmt vann ut. Komplett umulig å dusje i det uten å få 3 grads forbrenning så da ble det en kattevask. Det hadde vært fint om det var alt som skulle gå litt skeis i dag.

Kom ned i garasjen og fant ut at bilen ikke hadde ladet i natt enda jeg koblet den på og så at den startet å lade i går kveld. Så jeg ble nødt for å hurtiglade på Skøyen, heldigvis hadde jeg jo stått opp tidligere. Hentet Hanne på Gråbein og kom ikke lenger enn til Vålerenga. Der var påkjøringen til E6 som skulle ta oss til Oslo Lufthavn Gardermoen blokkert av 4-5 busser som skled rundt som Bambi på isen….

Tiden begynte å tikke alvorlig og strømmen på bilen begynte å synke. Eneste og beste alternativet var da å snu, kjøre ned til Oslo S og ta flytoget. Kom opp på Gardermoen 08.22, 1½ time før avgang. Flyet til Stockholm ble forsinket flere ganger på grunn av mange fly til de-icing. Kom oss endelig opp i luftet og på vei. Hadde booket rullestol på reisen, men siden neste fly, det jeg sitter på nå, skulle ta nesten 11 timer, tenkte jeg, siden jeg hadde så god tid, at jeg like gjerne kunne gå rolig til neste gate.

Flyet videre til Miami hadde avgang kl 15.35 så hadde god tid. Kjøpte en noe overpriset club sandwich og en islatte og satt meg i gaten. Igjen ble avgangen forsinket. Da vi endelig kom om bord og vi begynte å tape mot rullebanen, kom kapteinen på høytaleren for å informere om en liten teknisk feil, så vi måtte taxe tilbake til gate….

Nå er klokken 18.18 og vi har vært i luften i litt over en time og har 9 timer og 10 minutter igjen. Nå har jeg akkurat bestilt en rødvin, for de serverer lasagne i kveld. Bestilte også en liten Baileys og en mocktail Mojito. «Nå er hu mor på tur».

– Katie

 

God jul Toivo

God jul min kjære Toivo

Da er det blitt julaften kjæresten min. Jeg er helt sikker på at du var oppe tidlig for å sette ribben i ovnen til langtids steking der oppe i himmelen.

Julen her nede kjennes tom ut uten deg, din mat, din runde i nabolaget som nisse for alle barna og dine artige sprell.

Jeg håper du får en vakker og fredfull jul der du er sammen med din mamma, dine besteforeldre og de firbente

Ming, Mack, Arne og Elle.

(De kan alle få litt ekstra saus på maten i kveld)

Jeg skal ha på meg griseslipset ditt og skåle for deg og for oss i kveld. Jeg tar deg alltid med meg Toivo. You and me baby ❤️

Otto, Marcus og jeg savner deg her hos oss

Sorg og julestemning er en vanskelig kombo

Hey

Da har det blitt 19.desember og det er bare fem dager igjen til julaften. Rart hvordan julen sniker seg opp på en hvert eneste år. Som første snøfall på trafikantene…. vi vet det kommer.

Siden siste innlegg har mine to nydelige niese, Hedvig og Solveig, blitt henholdsvis 17 år og 20 år. To vakre, smarte, gode og flotte jenter det er lett å være stolt av.

Hedvig 17 år
Solveig 20 år

I helgen som var dro jeg til Sande for å jobbe videre med nedpakking. Heldige meg fikk med meg Hanne for å hjelpe meg. Jeg kjenner at det huset henger over meg og det skal bli så godt, emosjonelt, men godt å få det ferdig og solgt.

Fine huset mitt i Sande kommer for salg på nyåret.

Det var nok å henge fingrene i, men fikk pakket ned alt som skulle til Gjenbrukn, bruktbutikk i Sande. Igår var jeg tilbake i huset med Kamilla og sammen fikk vi kjørt det bort der.

Selv om vi fikk ordnet masse har jeg innsett en stund at jeg ikke kommer til å bli ferdig med å få huset klart til rett over nyttår. Jeg har følt det huset hengende over meg, men innser nå at det er helt ok at jeg ikke er ferdig. Jeg skrev til Toivo (ja jeg vet han er borte) men skrev allikevel dette til han;

Graver dypt for å finne motivasjon og energi til å reise til Sande for å rydde ut av huset vi en gang delte. Et hjem vi var så glad i, som ble redningen da jeg var dødssyk og som du lekte handyman i for at det skulle bli best og enklest for meg. Huset vi delte så mye kjærlighet i, glede i, kranglet i og koste oss i. Hjemmet vi var så glad i er ikke et hjem lenger, men et hus.

Huset skal selges nå, Toivo. Skulle ønske det var for en annen grunn og at det var med deg som en start i et bedre og enklere liv som vi hadde planlagt. Jeg orker ikke bo i huset uten deg.

Livet har vist seg fra sin jæveligste side og jeg må nå rydde i et delvis dødsbo og noe av det jeg kaster er VÅRT, men det har ingen mening uten deg….. livet virker av og til meningsløst uten deg.


Det er helt ok at det å pakke ned det huset tar litt tid når man gjør det midt i en sorg. En sorg som er så krevende.

Julen er her, men noe julestemning må du lete lenge etter. Og jeg som elsker julen. Var hos Hanne og jentene og bakte pepperkaker for et par uker siden, men endte opp med å bare se. Orket ikke lage noe som helst.

Nå fokuserer jeg mest på neste torsdag, den 28 desember, for da reiser jeg på tur. På tur til USA og blir borte i nesten 3 uker. Det skal bli så deilig. So what hvis huset må vente til jeg er tilbake??!! My house, my choice!

Forrige uke var Marcus og jeg på Ullevål universitetssykehus I møte med intensiv sykepleieren som passet på Toivo den helgen han døde og en av nevrologene. Vi fikk endelig vite hvilke organer Toivo donerte etter sin død. Jeg er så utrolig stolt av Toivo for at han var organdonor. Å høre at han donerte sitt hjerte, lunger, begge nyrene og hornhinnene sine var jo bare helt fantastisk. En mening I det meningsløse. JA TIL ORGANDONASJON!❤️

I dag var jeg på Rikshospitalet alene. Det var ikke for en kontroll, men for en samtale. Viser seg jeg er bortimot den eneste i Norge som har den æren av å være organ mottaker og pårørende til en organdonor. Fikk inntrykk av at de ville vite hvordan jeg hadde det nå. Både fysisk og psykisk. Det var godt å snakke med de. Fikk bare koselige tilbakemeldinger om Toivo og hvordan de flere ganger fortalte meg hvor fantastisk han var da jeg lå på sykehuset.

 

Kunne ikke vært mere stolt av den fine mannen min ❤️ you and me baby

Er tilbake på sofaen igjen. Takler ikke den køyesengen på gjesterommet. Otto er aldri langt unna og det er godt.

Otto i julestasen

Håper alle har det bra i førjulstiden. Ta pause i stresset og nyt julen. Kos dere med familie og venner og nyt hver dag.

 

Når alle spørr…”Hvordan går det med deg?” …vet ikke hva ord jeg skal bruke

Hey

Da har klokken bikket 02.00 på natten og jeg er tilbake hos mine foreldre på Skøyen I Oslo etter en natt i huset i Sande. Får ikke sove nå, men det er ikke noe nytt.

Otto er superflink i bil på vei tilbake til Oslo 🩷

Det var tøffere å være i huset i natt enn forrige gang. Kjente mye mere på savnet. Kanskje fordi det nærmer seg jul og alle pynter. Huset mitt I Sande er så langt fra julepyntet som man kommer. Det jeg ville beholde av julepynt er pakket i flyttekasser og resten ga jeg bort på finn. Mamma har pyntet litt her på Skøyen. Det er fint selv om julefølelsen er fraværende.

De sier den første julen er verst. Jeg håper det. Da jeg var i Sande i går, kjørte jeg forbi Sande Kirke og minnelunden der asken hans er. Det var jo helt snødd igjen, men tenker å dra ut lille julaften og tenne et lys for ham.

Det krøller seg heeeeelt i magen når jeg tenker at han ikke skal være med oss i julen, at vi ikke skal kysse hverandre på nyttårsaften eller bare være med hverandre. Hvordan i helvete kommer jeg over å miste mitt livs kjærlighet som jeg var sammen med mer eller mindre HVER DAG i 18 år…..HÆ??

Kjenner at nå har savnet også gått på savnet etter den fysiske nærkontakten. At vi holdt hverandre i hendene, kysset hverandre flere ganger hver dag, lå intill hverandre, klemmene hans……. Jeg har fått det som føles som en million klemmer de siste 3 månedene, men de er ikke hans klemmer. Den klemmen som omfavnet meg så jeg nesten forsvinner i en varm trygghet bare han kunne gi…

I morgen skal Marcus og jeg på Ullevål universitetssykehus i pårørende samtale. Det er et tilbud man får når du mister noen. Toivo døde jo på Ullevål. Det skal være med Kjetil, intensiv sykepleieren og en nevrolog som hadde ansvaret for Toivo da han var der. Har en følelse det kanskje dukker opp en prest, men usikker. Blir godt på en måte, men veldig rart å gå ikn på nevro intensiven igjen…. er kanskje derfor jeg ikke får sove… må prøve så vi snakkes

 

Pass på deg selv 🩷

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Få ting på plass eller…..

Hey

Skriver dette innlegget på mamma sin laptop og må innrømme det er ganske mye diggere enn på mobilen eller nettbrettet mitt. Er tilbake i Oslo etter at jeg hadde besøk av takstmann i Sande for et par dager siden. Nå må jeg bare vente i spenning på hva taksten blir. Det var utrolig lettende at han ikke fant noe alvorlige feil og mangler. Ingenting som det måtte gjøres noe med før jeg selger. Og i henhold til takstmann vil det alltid være noe, men hos oss var det bare små ting og ingenting som ville trekkes i takst. Nå som Toivo er borte og jeg skal starte på nytt, da også i Oslo som er dustete dyrt, er jeg naturlig nok avhengig av å få mest for huset. Både Marcus og jeg trenger det. Så kryss det som krysses kan.

Kommer for salg i Januar 2024

I dag var det opp tidlig. Hadde alarmen på 07.00. Den dagen Toivo døde, ringte kardiologen jeg har gått til på Rikshospitalet, før transplantasjonen. Han hadde fått opp navnet til Toivo på en liste over pasienter som hadde tatt ultralyd av hjerte den dagen. Han hadde kanskje skjønt at noe alvorlig var på vei til å skje eller hadde skjedd. Siden den dagen har jeg snakket med han et par ganger og takket være hjelp fra han fikk jeg time hos psykiater på Psykosomatisk avdeling. Jeg gikk i mange år til en psykolog i Drammen, Toivo gikk også til samme, og vi var super fornøyd med han. Men dessverre så døde han brått en måned etter at jeg ble skrevet ut fra sykehuset etter transplantasjonen i april 2020. Både Toivo og jeg følte at teppe ble dratt fra under føttene på oss da han døde. Vi hadde tilbragt ett år på sykehus hvor jeg hadde vært døende flere ganger enn jeg orker å tenke på og jeg ble utskrevet 3 uker etter at Covid-19 stengte Norge. Det ville jo si at jeg ikke fikk noe oppfølging.

Vet ikke hva jeg så for meg på forhånd av timen i dag. Tror ikke jeg hadde noen formening om det. Jeg setter jo utrolig stor pris på at jeg får denne timen. Psykiateren var veldig hyggelig. Han var ung, var engasjert og flink til å lytte og også spørre viktige spørsmål. Men som jeg kanskje tenkte kom det vel frem at jeg er oppegående, reflektert og sterk psykisk. Jeg tenker jo at alt jeg har vært igjennom har gjort meg psykisk sterk. Men det var godt å snakke om alt med noen som ikke er i min nærmeste krets.

Det er kanskje det jeg ser frem til med reisen til USA. De som er der borte er hyggelige, empatiske og gleder seg til jeg kommer. Selv om de vet at jeg akkurat har mistet Toivo så har ikke de den sorgen og savnet ettersom de ikke kjente han. De kan vise empati og vennlighet uten at det blir for mye tristhet. Planen er også å gjøre en ting jeg vet Toivo hadde på sin “bucket-list”. Jeg skal kjøre en Dodge Viper for Toivo. Blir nok ikke lange kjøreturen, men jeg skal gjøre det for han. Får håpe Toivo ser meg når jeg gjør det.

Nå er det middag før jeg skal ha min andre natt i sengen (og ikke sofaen) med Otto.

– Katie

 

http://www.organdonasjon.no

Tilbake i huset som ikke kjennes som et hjem uten deg – alene

Hey,

Tilbake i huset nå. Huset i Sande i Vestfold. Det er vanskelig å kalle det for hjem, for det kjennes ikke som et hjem lenger. Det har det ikke gjort siden 1 september, da vi reiste på legevakten og Drammen sykehus. Enda mindre da telefonen ringte senere på kvelden. Jeg trodde det var du som ringte Toivo, men det var nevrologen. Alt var så uforståelig. “Hæ, hva sa du? Hjerneblødning?”…… “Ambulanse til Oslo for operasjon?

Jeg forstår INGENTING men kjører inn til Oslo og ser deg bli tatt ut av ambulansen allerede på respirator. Jeg tror jeg da skjønte at jeg kom til å miste deg. Selv om jeg måtte vente 40 minutter til før det ble bekreftet og verden raste sammen.

Nå har det gått 3 måneder og 1 dag siden søndagen han døde. Nå smyger julen seg nærmere og det er vanskelig å finne noe form for juleglede.

I morgen kommer takstmannen for å se på huset. Det ser helt forferdelig ut her, men det heldigvis ikke visning i morgen. De kan jobbe rundt flytteesker og noen søppelsekker. Krysser det som krysses kan for en god takst. Om jeg skal ha sjans til å kjøpe meg noe nytt…..

FLYTTE KAOS

Må prøve å sove litt…. kan jo bli krevende innser jeg jo… har med Otto og det hjelper. Merker at han er mere rastløs også. Han merker nok at “pappa” ikke er her og mamma er lei seg 💔😭

Natta folkens

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Første jul uten deg

Hey

Ikke skrevet på en stund….. har vært en blanding av at jeg ikke har orket, ikke visst hva jeg ville dele og at tastaturet til nettbrettet mitt ikke fungerer ordentlig. Men nå skriver jeg et innlegg og bruker mobilen.

Det er blitt desember, jule måneden. Jeg har alltid vært glad i jul, gledet meg til jul og alt det betyr. All baking og pynting, tid med familie og venner og alt som hører julen til. I år kjenner jeg det kommer til å bli vanskelig. Denne helgen er det 13 uker siden Toivo døde brått etter et fall på akuttmottaket på Drammen sykehus.

Mitt livs kjærlighet som jeg har elsket og vært sammen med i 18 år, gift med I 16 år, ble borte på et blunk. Livet mitt stoppet opp og fremtiden er så usikker.

Midt oppi sorgen og savnet etter kjæresten min er jeg midt i å finne ut hva som faktisk skjedde med Toivo. Kort tid etter at Toivo døde, fikk jeg brev fra Helsetilsynet om at en “alvorlig hendelse” var meldt inn til de fra Drammen sykehus. Helsetilsynet hadde så sendt dette videre til Statsforvalteren i Oslo og Viken som nå venter sluttrapport fra sykehuset. Det er tøft som FAEN å sørge, gå på møter, fylle inn papirer, ta telefoner etc. Nå blir det nye møter igjen med sykehuset og Ullevål universitetssykehus for etterlatt samtale. Vet ikke hva jeg skal tenke…. Nå som rapporten er noe anderledes fra tidligere journaler….hm…..

Jeg skal finne ut hva som skjedde med Toivo, det er helt sikkert ❤️

You and me baby ❤️

You and me baby

 

– Katie

http://www.organdonasjon.no