Hey
Da har klokken bikket 02.00 på natten og jeg er tilbake hos mine foreldre på Skøyen I Oslo etter en natt i huset i Sande. Får ikke sove nå, men det er ikke noe nytt.
Det var tøffere å være i huset i natt enn forrige gang. Kjente mye mere på savnet. Kanskje fordi det nærmer seg jul og alle pynter. Huset mitt I Sande er så langt fra julepyntet som man kommer. Det jeg ville beholde av julepynt er pakket i flyttekasser og resten ga jeg bort på finn. Mamma har pyntet litt her på Skøyen. Det er fint selv om julefølelsen er fraværende.
De sier den første julen er verst. Jeg håper det. Da jeg var i Sande i går, kjørte jeg forbi Sande Kirke og minnelunden der asken hans er. Det var jo helt snødd igjen, men tenker å dra ut lille julaften og tenne et lys for ham.
Det krøller seg heeeeelt i magen når jeg tenker at han ikke skal være med oss i julen, at vi ikke skal kysse hverandre på nyttårsaften eller bare være med hverandre. Hvordan i helvete kommer jeg over å miste mitt livs kjærlighet som jeg var sammen med mer eller mindre HVER DAG i 18 år…..HÆ??
Kjenner at nå har savnet også gått på savnet etter den fysiske nærkontakten. At vi holdt hverandre i hendene, kysset hverandre flere ganger hver dag, lå intill hverandre, klemmene hans……. Jeg har fått det som føles som en million klemmer de siste 3 månedene, men de er ikke hans klemmer. Den klemmen som omfavnet meg så jeg nesten forsvinner i en varm trygghet bare han kunne gi…
I morgen skal Marcus og jeg på Ullevål universitetssykehus i pårørende samtale. Det er et tilbud man får når du mister noen. Toivo døde jo på Ullevål. Det skal være med Kjetil, intensiv sykepleieren og en nevrolog som hadde ansvaret for Toivo da han var der. Har en følelse det kanskje dukker opp en prest, men usikker. Blir godt på en måte, men veldig rart å gå ikn på nevro intensiven igjen…. er kanskje derfor jeg ikke får sove… må prøve så vi snakkes
Pass på deg selv 🩷
– Katie
kjære deg. jeg kjenner din smerte💔 jeg har også mistet min kjæreste gjennom mange år og alt du skriver kan jeg kjenne på. Nå har årene gått om to mnd er det 9 år siden. Det er ikke smertefullt lenger,men masse minner og lengsler og følelse av tap og forlatthet. Kjære deg jeg vet at du har det vondt,men tro meg det blir bedre etterhvert selvom det nå er ille. det første året består av første gang uten din kjære og det er vondt. Jeg tenker på deg og når jeg leser dine tanker føler jeg med deg❤
hei du
sorry for at jeg ikke har svart før. det er selvfølgelig helt forferdelig og sliter med å se at det noen gang blir bedre, men vet inni meg at selv om sorgen aldri blir borte blir forhåpentligvis dagene noe lysere etter hvert ❤️ Katie