Lettelse og lek

Hei du

Håper du har det bra i kveld. Jeg har nå vært på ny kontroll på Drammen sykehus. Hver tredje måned må jeg på gynekologisk avdeling i 6 etasje. Ettersom jeg fikk påvist livmorkreft i februar i fjor må jeg nå hyppig på kontroll. Det er jo en betryggende tanke det da. At man blir fulgt opp nøye. Det var en utrolig skremmende opplevelse å få en sånn diagnose, men jeg var heldig. Det var på 1 A, det mildeste og tidligste stadiet. Den beste behandlingen er å fjerne livmoren, så det ble gjort. Jeg slapp unna cellegift og stråling så jeg er utrolig takknemlig for hvor heldig jeg har vært. Samtidig som å slenge en kreft diagnose på toppen av medfødt hjertefeil, gjentatte hjerteoperasjoner og sist i 2012, en hjertesvikt som nesten tok livet av meg. Man kan bli litt “ødelagt” av det i toppen. Godt å ha fått hjelp hos psykolog for å sette tankene i perspektiv.

  

Kontrollen på sykehuset gikk veldig bra. Ingen tegn til svulster eller kuler. Alt så veldig bra ut. Tar et lettelsens sukk.

I går tok vi en tur til Drammen sentrum. Det var utrolig flott vær med blå himmel og sol. Det er jo så utrolig deilig nede i sentrum nå. Vi hadde med oss Arne og han storkoste seg masse. Møtte mange hunder og hadde labbene ute i vannet. Jeg ble til og med bitte litt solbrent. Må huske solfaktor neste gang.

  
  

Å avslutte en super deilig dag på Lizzi’s Pizza i byen var helt innafor.

I dag tok Arne og jeg turen til Silje i Vinterbro. Arne bodde hos Silje fra han var 8 uker til han kom til oss da han var 3,5 mnd. Gjensynsgleden var derfor stor både for tobente og firbente. Silje klippet han og han ble så fin. Han fikk leke med de andre hundene og det var stas. Han koste seg så mye at han sov hele veien hjem og har ikke gjort mye siden vi kom hjem heller.

    

Nå har roen senket seg her i heimen. I morgen skal vi på Drammen Hundepark i Solbergelva. Det gleder jeg meg masse til. Det er så viktig for han å bli sosialisert. Håper dere har en super flott kveld.

– Katie

 

 

Arne hos veterinær

Hey

I dag var jeg så sliten da jeg våknet, men jeg klarte å komme meg til timen jeg hadde hos fysio, enda jeg hadde mest lyst til å trekke dynen godt over hodet og sove videre. Etter timen dro jeg bort på ABC Dyreklinikk på Åssiden for å høre med dem om hva Arne trenger dersom vi drar til Sverige snart. Jeg ble sittende i bilen utenfor i noen minutter før jeg orket å gå inn. Jeg har ikke vært der siden vi måtte avlive Mack 18.desember. Det var overraskende hvor tungt jeg syns det var. Selv om storsjarmøren Arne fyller dagene med kjærlighet og glede, blir jo ikke savnet og sorgen etter Mack borte. Vi vil fortsette med samme veterinær og da må jeg nødvendigvis inn i dyreklinikken igjen. Jeg fikk time til Arne i ettermiddag så da ble det tur. Måtte ta en tablett i dag og en tablett førstkommende torsdag. Arne satt i bilbelte for hunder og han var så flink. Inne hos veterinæren kjekket han seg veldig og ville leke med alle de han så (de andre hundene var ikke så interessert). Vel oppe på benken hos veterinæren gikk det som en lek. Han var så flink.

  

Innser jo det at jeg må ha teppe i baksetet for rent var det jo ikke etterpå. Men sånn blir det.

  

Etter at Arne var ferdig fikk jeg ENDELIG vite av veterinæren hva det var med Mack. Jeg ga tilatelse til å sjekke han etter at han var avlivet. Funnet fra før og etter avlivning var det samme og konklusjonen var røket korsbånd i høyre kne. Da var det riktig valg og det kjennes godt å vite.

Nå er vi hjemme igjen og horisontalen er inntatt for oss begge. Ha en strålende kveld.

 

– Katie

#hund #amerikanskcockerspaniel #cocker #kjærlighet #love #americancockerspaniel #dog

 

Lørdag

Vil bare stikke innom og si God Lørdag og God helg!!

Håper dere alle nyter det hvor enn dere er. Jeg nyter den i den fine Buskerudbyen, Elvebyen DRAMMEN

Vi snakkes

– Katie


 

Dyr og terapi

Hey godtfolk

Det er blitt 11.mars og jeg venter i spenning på våren. Det skal visstnok bli en super bra helg. Gleder meg allerede ettersom dette er hvordan det ser ut utenfor stuevinduet mitt nå.

Det er jo ikke akkurat ukjent at solen gjør noe med humøret. 
En annen ting jeg har funnet ut, som forøverig ikke er noe nytt, er hvordan det å ha dyr hjelper på humør og psyken. Det gjør hverdagen lettere.

Det gjør min firbente, hårete cocker, Arne. Jeg er så lykkelig for at vi hentet han. Han har bodd hos oss i to uker og vi koser oss. Han blir større og større for hver dag. Han har den fantastiske valpe sjarmen (som ikke er så sjarmerende 03.30 når man må ut). 
I dag begynte Marcus sent på skolen så da ble det kos i sofaen på formiddagen. Arne er veldig opptatt av Marcus, men det er jo ikke så rart.

Kastet meg på smågodt hysteriet og ordnet påske egget til Marcus ferdig. Ettersom han blir 18 til sommeren tenkte jeg ikke han var så interessert i påske egg, men der tok jeg feil. Man blir aldri for gammel for påske egg (eller sjokolade julekalende heller har jeg funnet ut)

Håper dere får en super fredag, med eller uten taco 😉

– Katie

 

Arne’s første pels stell hos oss

God kveld i stua

I kveld fikk vi besøk av to nydelige amerikanske cocker spaniel jenter. Alma og Vilje. Det var stor stas. Arne og Vilje fant tonen fort og lekte fint sammen. Arnes valpete iver ble nok litt i meste laget for Alma, men etter et par “advarsler” skjønte han at han ikke skulle være så ivrig. Jeg ser hvor viktig det er å sosialiesere Arne med andre hunder. Men den store oppgaven i kveld var ikke lek, men pels stell. Han er bare 4 måneder gammel, men pelsen vokser fort. Han har heldigvis vært borti pels stell før, så med godbiter og skryt gikk det ganske så greit. Må børste han litt i morgen og de neste dagene. Rett og slett for å venne han til at det er noe som skal gjøres.


Med litt veiledning kjøpte jeg dette til pels stell. Liesl brukte sitt eget utstyr i kveld, men man må jo ha til man skal gjøre det selv. 

    

Alma fulgte godt med da Arne sto oppe på bordet. Arne var opptatt av å lukte på det utstyret som skal brukes. Godbiter var det også masse av. Han ble så fin etterpå. Men veldig sliten. Nå sover han så godt og som den babyen han er under stuebordet. Bærer en liten tur ut før vi skal sove.

  

Så fra Arne og oss andre her på Konnerud, ønsker vi dere en god natt. Drøm søtt. Voff-voff

-Katie

 

Ny dag, gamle tanker

God morgen

I dag skjer det ikke stort i heimen. Ikke noe fysioterapi time, ikke noe legetime eller time hos psykolog. Jeg skal heller ikke jobb ekstra i dag. Jeg er ferdig med psykologtimene for denne gang. Hadde en super psykolog som jeg kommer veldig godt overens med. Det er veldig viktig ettersom man er veldig sårbar når man åpner seg på denne måten. Det å gå til psykolog er ofte noe man holder for seg selv. Man vil ikke innrømme at man trenger hjelp til å fungere som man best kan. Jeg har gått til psykolog flere ganger gjennom livet. Når man er aktiv i en ungdoms organisasjon for de med medfødt hjertefeil, vil det desverre være uungåelig å ikke miste noen gode venner. Det er vanskelig å svelge for det kommer veldig nært innpå en. Da en fra ungdomstiden min ble borte for litt over en måned siden, tok jeg frem et gammelt bilde. Det var et gruppebilde av “den norske gjengen” av ungdommene på den Nordiske Sommerleir i København, sommeren 1992. Det stikker i hjertet når jeg ser at nøyaktig 50 % er borte. Det er litt vanskelig å se for seg. Man får naturligvis tanker om seg selv. Men jeg lærte tidlig at man ikke kan tenke sånn og at livet må naturligvis gå videre. Det er en balanse som ikke alltid er like lett. Det er derfor jeg alltid er litt stressa når jeg har kontroller på sykehuset. Kjenner jeg en smerte eller noe i kroppen som ikke kjennes ut som noe jeg har kjent før, blir jeg fort redd. Det å snakke med en psykolog om disse tankene er veldig godt for meg. Man kan slippe seg litt, være helt ærlig og fortelle akkurat det man føler. 

Det er utrolig hvor mye det hjelper å få en firbent venn inn i huset igjen også. Det blir en ro og det er godt. 


Arne-vennen slapper nå godt av i sofen. Deilig at han begynner å finne seg tilrette her. 

Ha en super dag 🙂 Snart er det vår

– Katie

 

 

Nye tider i 2016

Hei 

Så utrolig artig at du tar deg tid til å lese bloggen min. Jeg har ikke vært noe flink til å skrive på bloggen min, men skal prøve å ta det opp igjen. 2015 var ikke et godt år og det har tatt tid å finne veien tilbake til noe som ligner på en normal hverdag. Jeg er ikke der helt enda, men jeg er på god vei. Det sies at man ikke skal bruke tid på det som har vært, men jeg mener jo at det som har vært er med på å forme deg som person. 
Jeg har jo vært syk hele mitt liv. I noen perioder har jeg vært i ganske god form, mens andre ganger har jeg virkelig vært dårlig med “en fot i gravem”.

Nå går det ganske så bra med helsen. Jeg har akkurat vært på Rikshospitalet og fikk veldig gode tilbakemeldinger. Det er jo alltid deilig. Man føler en utrolig lettelse når man går ut av sykehuset når man har fått gode tilbakemeldinger. Jeg går på Drammen sykehus hver 3. mnd på kontroll etter kreften som ble funnet i februar i fjor. Det kom som lyn fra klar himmel og man skulle jo tro at jeg hadde nok med det jeg hadde. Men jeg var utrolig heldig og etter to måneder var livmoren og kreft-driten fjernet. Jeg har bare fått gode tilbakemeldinger så man skal jo være takknemlig. Dagen etter at jeg ble skrevet ut av Drammen sykehus i fjor vår, mistet jeg min svigermor.

Midt i sommerferien vår, mens vi var på båtferie i Vestfold, ble min elskede devrgdachs, Mack, ryggoperert for prolaps. Operasjonen gikk veldig bra og utover høsten begynte vi å se Mack komme mer og mer tilbake til seg selv. Han var jo bare 6 år så det var godt å se. Seks dager før julaften, på kvelden, ble Mack dårlig igjen. Han klarte ikke å sette det ene bakbeinet ned i gulvet. Da det ble klart at han sto overfor en ny operasjon, men rehabilitering og smerte, var vi nødt for å ta det vanskeligste valget noensinne. Julen og nyttårs helgen har bare blandet seg i hodet på meg. Husker ikke egentlig så mye av det. Mye gråting og mye savn. 

Noe måtte endre seg for jeg hadde det ikke noe bra. Jeg tok en tur til min kjære venninne, Stine, i Tromsø. Der koblet jeg av med gode venner, noen nye og noen gamle. Fikk spist litt ute, nytt av Tromsø som jeg elsker og hatt noen skikkelig gode skravle og prosecco timer med Stine.

    

Jeg var ikke tilbake hjemme i Drammen mer enn en dag før jeg satt i en bil på vei til Auli for å hente den sjønneste lille valpen. En sjokoladebrun, amerikansk cocker spaniel gutt. Han var 3,5 mnd da vi hentet han, og nå har han bodd med oss i 2 uker. Vi storkoser oss, selv om valpeperioden er slitsom.

Nå er det natten…..i hvert fall så nærmer det seg.

– Katie