I går var jeg tilbake på Aker Sykehus for konsultasjon om det høye stoffskiftet. Svarene fra forrige ukes blodprøver var klare og dessverre var de ikke helt som jeg og legene håpet og ønsket. Det høye stoffskifte mitt mener de er fremprovosert av en hjertemedisin som heter Cordarone. Kardiologen min på Rikshospitalet kuttet dosen min i to ettersom jeg er stabil på flimmer-fronten. Legen på Aker satt meg på to nye medisiner, Neo-Mercazole og Prednisolon. Jeg hadde gode reaksjoner på de og stoffskiftet hadde gått ned, men nå var det altså snudd og gått opp igjen. Stoffskiftet mitt må ned til 20 for at jeg skal få operere ut skjoldbruskkjertelen og nå ligger jeg på 54…… Medisindosene mine er økt og om to uker skal jeg tilbake for nye blodprøver. Det er jo ikke super festlig og kjøre inn til Oslo hver uke på dette, men syns det er greit og holde alt på ett sykehus. Så langt det går. Så nå har jeg hjerte på Rikshospitalet, kreft oppfølgingen på Drammen Sykehus og det høye stoffskiftet mitt på Aker Sykehus. Måtte dra så tidlig i går at det ble en noe usunn Narvesen frokost. Men det funker i nødstilfelle.
I går kveld, etter middag, fant Marcus og jeg ut at vi skulle ta med Arne og Otto til Drammen Hundepark. Tenkte det var jo lurt for da ville de kose seg og slite seg litt ut før kvelden. Da vi kom dit var det mange andre der. Aldri vært så mange tidligere når jeg har vært der. Det er så deilig å se Otto leke, løpe, sosialisere seg og virker trygg. Elsker å være der. Det er jo så kos.
Da vi kom hjem var gutta helt utslitt, men Arne var urolige hele natten. Mye gråting og uling så sov ikke så veldig godt. Da jeg våknet i dag var jeg så trøtt at jeg tok med meg gutta tilbake i parken. Da får jeg ikke dårlig samvittighet for noe av dagens turgåing.
Etter parken dro jeg hjem med gutta og fikk i meg litt lunch. Dro ned på Gulskogen kjøpesenter her i Drammen og fikk levert tilbake en kjole og en hundesele. Tok meg også en velfortjent tur innom Hollywood Nails. Ahhhhh…. det var deilig og på tide.
Nå er det kvelden her i heimen. Satser på en roligere og bedre natt – sov godt!
I dag var det nye bil buret til Arne og Otto klar. Vi kjørte opp på Liertoppen og fikk satt det inn i Skodaen og det ble så bra. Det er veldig godt for meg når jeg er ute og kjører med de at de er trygge og at jeg får ro til å konsentrere meg om kjøringen og ikke på om de herjer i baksetet. Har jo bilbelter til de, men bur er definitivt bedre. Gutta syns det var kjempe spennende da vi holdt på å sette det inn. De fulgte godt med. Da vi satt dem inn i buret, som har en skillevegg, falt til ro med en gang. Ikke et pip.
Godt plassert inn i buret dro vi ned til Drammen Hundepark for å treffe andre. Med den helsen min er det ikke alltid jeg orker å gå lange turer som jeg gjorde i går kveld. Da er det fantastisk flott å ha parken hvor gutta kan herje, leke og sosialisere seg mens jeg sitter og slapper av på benken med de andre eierne. Det blir jo veldig sosialt og man lærer mye nytt. Mange flott hunder man kan kose med (når de vil da).
Etter en flott stund i hundeparken var gutta så slitne at vi dro hjem. Nå er det blitt lørdag kveld og vi ligger rett ut i sofaen. På tirsdag er det tilbake til konsultasjon på Aker Sykehus. Skal bli så godt å bli ferdig med det. I juni har jeg også sjekk på GUCH klinikken på Rikshospitalet og på sjekk av hjertestarteren. Det er også på Rikshospitalet, men denne gangen har de ikke klart å få det på samme dagen. Jaja…det skal vel gå det også.
I går hadde vi med begge hundene i Drammen Hundepark og det var kjempe stas. Vi traff på ei dame der som hadde med tre amerikanske cocker tisper. Den ene var Melody, som er Arnes kullsøster. Tviler på at de kjente hverandre igjen, men de fant godt tonen. Skjønte vel at de var samme alder. Det er noe herlig med å se hunder i fri. Man tar av båndene og lar de bare være hunder.
Vel hjemme ble gutta dusjet. Det var på tide. Kjenner at det er ganske så slitsomt med to hunder. Spesielt med en på ett år og en på seks måneder. Det er tidlig opp og mye aktivitet. Men det er veldig gøy og utrolig kos. Nå er det fredag og kos i sofa. Ha en god helg folkens. Håper dere alle hadde en kjempefin 17 mai. Vi var i Drammen og så barnetoget.
På kvelden ble vi med opp til Røyken på redneck treff. Spesielt, men veldig hyggelig.
Dagen i dag startet 06:27. Da var det gråt fra Arne og rasling fra Otto. Trøttetrynet (meg) og gutta gikk ut på en liten tur i morgensolen. Hadde knapt fått av meg skoene da Otto gjorde fra seg. Stakkars lille har ikke vært helt i slaget i magen de siste dagene. Så da var det ned på kne og vaske og desinfisere. Var nødt for å sette de begge i burene sine for Arne syns bæsj er stas…..ehhhh…ok!! Etter det var det mat, så litt krangling og leking i sofaen. Er som å ha to unger som leker og terger hverandre. Spiser på alt og når det blir stille er det noe på ferde.
Fried Green Tomatoes from the Whistle Stop Cafe. Hvem har ikke sett den fantastiske filmen fra 1991. Ett par ganger i året kommer den på tv og da må jeg bare se den. Det var jo et utrolig flott sammentreff at de hadde de mest fantastiske grønne tomatene på den lille innvandrer butikken min. Kjøpte med noen her om dagen og da ble det film og lunch.
Fant en oppskrift på en nettside som het “Southern Living” (selvfølgelig). Så jeg blandet 1 dl mel, 1 dl maismel, 1 ts salt og 1 ts pepper. Så blandet jeg 2 små egg og 1 dl kremfløte. Står buttermilk i oppskriften, men man kan fint bruke kremfløte. Kuttet tomatene i skiver og la dem i melblandingen. Så over i fløte og egg blandingen før jeg tok en runde til i melblandingen. Hadde rapsolje i en kjele og stekte de til de ble gyldne og brune.
Nå er det litt lunch og film før jeg tar meg en velfortjent cowboy-strekk.
Rabarbra er kanskje den grønnsaken som minner meg mest om barndommen. Og det er jeg nok ikke alene om. Jeg husker da jeg var liten og jeg endelig kunne gå ut i hagen og plukke en stilk for så å stikke den i en kopp sukker. Det er deilige barndoms sommerminner. Her om dagen var jeg innom min absolutte favoritt innvandrer matbutikk her i Drammen. Og i frukt og grønnsaks rommet fant jeg en stor kurv med rabarbra. Tenkte ikke veldig lenge før jeg tok til meg noen lange stilker. I dag tok jeg de ut av kjøleskapet. Jeg er ikke så veldig dyktig på hva jeg kan gjøre med den, men visste at jeg ikke kom til å sitte med en kopp sukker til alt. Så da ble det saft og crumble. Husker mamma pleide å lage rabarbra crumble og det var den beste desserten ever.
Jeg vasket rabarbraen og kuttet den i små biter som jeg da hadde i en stor kjele. Jeg veide opp til ca 650 g rabarbra. Hadde i 3 dl vann og 4 dl sukker. Da jeg smakte på det mens det kokte opp fant jeg ut at det var litt i søte laget. Så hadde saft fra tre små sitroner. Jeg følger sjeldent noen oppskrift. Da blir det mer moro. Kokte til rabarbraen ble helt mør. Helte det over igjennom en sil og så over i en flaske. Det ble veldig godt. Utrolig flott sommerfarger.
Det som var igjen i silen hadde jeg i en ildfast form. Blandet mel, brunt sukker, sukker, mykt smør og havre i en bolle som jeg blandet. Da det be som en grovdeig hadde jeg det over rabarbraen. Etter kanskje 15-20 min i ovnen er den ferdig. Det som er digg er at man kan spise det med nesten hva man vil. Is, krem, vaniljesaus, vaniljekesam etc.
Med det fantastiske været som er i dag tok vi med oss Arne og Otto ned til Drammen sentrum. Vi parkerte ved Osram bygget og gikk langs bystranda til Bragernes Torg. Det var utrolig deilig å komme seg ut og kjenne solen og den friske luften. Vi hadde alle godt av en skikkelig gåtur. Turen tok vi sammen med noen venner og deres to amerikanske cockere, Alma og Vilje. Litt stress var det ettersom jentene hadde løpetid. Arne er jo bare seks måneder så han er jo ikke klar, men Otto som er ett år gammel så for han ble det nok i det frustrerende laget.
Vel fremme på Bragernes Torg ble det en liten time ved et utebord. Jeg tok meg en Cool Lime Refresha fra Starbucks og verdens beste saftis, Lollipop.
Så tok vi fatt på den flotte strandpromenaden igjen tilbake til bilene ved Osram. Halvveis tilbake kjente jeg at jeg begynte å bli ordentlig sliten. Heldigvis tok min kjære begge hundene en liten stund så jeg fikk konsentrert meg om å gå. Nå gikk vi i et veldig bedagelig tempo og godt var det. Er ikke noe glad når jeg går med folk som går fort. Blir så sliten og blir så lei av å si at jeg er det også.
Nå er vi hjemme og gutta og jeg har inntatt horisontalen og lagt oss på lading. Blir en ny tur i kveld, men ikke like lang. Super stolt så har jeg i dag nådd 10,000 skritt. Det er ikke ofte. Målet jeg har er 6000 og det klarer jeg ganske ofte, men i dag bikket jeg altså 10,000 og det ble feiret med en smoothie.
En bitte liten stund siden jeg sist skrev. Det har vært den mest hektiske tiden ever føler jeg. Vært frem og tilbake på Aker Sykehus i Oslo på grunn av stoffskifte. Den er heldigvis på vei ned, men blir nok ikke operasjon før etter sommeren.
Forrige fredag, dagen etter at jeg sist skrev, jobbet jeg på Drammensbadet. Da jeg var ferdig dro jeg rett hjem og hentet Marcus og Arne. Sammen dro vi til Vinterbro og hentet en hund til. Så nå har jeg to. Den nye er en 1 år gammel amerikansk cocker spaniel. Han har fått navnet Otto. Otto trengte et nytt og stabilt hjem så da ble det her hos oss.
Otto har nå bodd hos oss i 8 dager og det går veldig bra. Han prøver å finne sin plass i flokken og setter med jevne mellomrom Arne på plass. Han er litt nervøs og skvetter lett, men dette også blir det mindre av. Han skal få kjærlighet, ro og en stabil hverdag. I dag dro vi en tur i hundeparken med de begge. Arne har jo vært der mange ganger, men for Otto ble det en ny erfaring. Det var ingen andre hunder der og det tror jeg egentlig bare var bra.
Etter hundeparken dro jeg alene ned til Drammen sentrum. Hele uken har det vært internasjonal mat marked. Det skjer to ganger i året og da går jeg rett og slett litt bananas. Klarer ikke si nei til deilig ost. Brukte litt for mye penger, men av og til er vel det lov også.
Dagens fangst
Endte opp med hjemmelaget parmeggiano fra Piemonte, Parmeggiano Reggioano med Barolo vin, Gouda (3 år lagret), Old Dutch og en ost jeg ikke husker. Slang også på seks forskjellige franske kokosboller. Spent på de. Tror jeg skal vente til Marcus kommer hjem så han får smake.
Nå er det avslapping på høyt nivå resten av kvelden.
I går startet jeg dagen tidlig i hundeparken med gullet mitt Arne. Vi kom dit cirka 09:30 og hadde ikke store trua på at det kom til å være noen andre der, men det var det. Veldig koselig og Arne fikk rast fra seg ordentlig.
Etter lek og morro kjørte Arne og jeg innom Linnea-mora mi og Kamilla. Alltid godt humør av denne stjerna. Tanta Kekes troll. Det er nå helt sikkert.
Så bar det hjem før jeg satte snuten mot Oslo igjen.
I går var det på tide med nye blodprøver på Aker igjen. Det sto på rekvisisjonen at det skulle tas ca 6 mai, men fant ut at jeg kunne ta det i går ettersom jeg jobber hele helgen. Det blir for sent på andre siden av helgen for 11 mai har jeg ny konsultasjons time der. Heldigvis holdt blodåren denne gangen også. Nye to uker før jeg må ta nye.
Det er ganske utrolig hvordan noen bioingeniører som tar disse prøvene, og sykepleiere som setter venefloner på sykehus, virkelig ikke kan høre når man kommer med info. Jeg har jo hatt latterlig mange stikk i mitt liv så jeg har bygget meg opp erfaring i hvor det fungerer, hvilke årer som gir blod etc. Jeg har en knallfin blodåre på høyre arm, rett ved albuen. Det gir blod ved ni av ti stikk. Men det er mange som allikevel vil prøve andre steder. Som om at de ønsker en utfordring. Mange hører, men det er slitsomt når de ikke gjør det. Heldigvis i dag hørte hun og traff på første forsøk. Ikke bare traff hun, men det holdt med det ene stikket. Strålende fornøyd. Glad og fornøyd dro jeg kjapt innom mamma og pappa på Skøyen før jeg kjørte ut på E18 mot Drammen. I tre tiden er det jo rushtid og mye trafikk. Jeg tenkte ikke over at det var Kristi Himmelfartsdag i dag så køen var hinsides. Godt å komme hjem.
I dag har vi bare hatt kos med Arne.
God natt mine kjære venner.
Ha en strålende langhelg. Jobb på meg resten av helgen.
Bucket list er en liste over ting man ønsker å gjøre/oppleve før man dør. Selv om døden er et utrolig vanskelig tema å snakke om eller tenke på tror jeg så absolutt at alle har tenkt ut sin egen lille “Bucket-list”. Det har jeg. Jeg har stirret døden rett i ansiktet flere ganger, både som barn og som voksen. Her om dagen kunne jeg krysse av et av mine “bucket-list” punkt. Jeg fikk muligheten til å se Adele live i Telenor Arena. Det er “hands-down” den beste konserten jeg har vært på. Det å gå på konsert er jo en utrolig flott opplevelse, men dette var for meg noe helt spesielt.
For fire år siden da jeg hadde et ansikt til ansikt møte med dødsfrykten min, var jeg veldig syk. Jeg var så syk at jeg selv ikke forstod hvor syk jeg var. Jeg var igjennom masse utredning, behandlinger, operasjoner og smerte. Jeg tilbragte noen måneder på sykehus, med få perm pauser hjemme. På disse perm dagene lå jeg veldig mye på sofaen. Jeg hadde veldig lav oksygenmetning og energinivået mitt var på bånn. Sammen med meg lå min kjæreste lille dvergdachs Mack. Sammen lå vi i timer og så på Adele sine konserter på tv opptak. Han vikte aldri fra min side og ga meg så masse glede, kjærlighet og omsorg. Da Adele slapp monsterhiten “Hello” var dette to måneder før jeg mistet Mack. Låten ble liksom hengende over meg som hans sang. Låtene Adele synger er så vakre og de betyr forskjellige ting for forskjellige folk. For meg assosierer jeg mange av dem med sorgen og savnet etter Mack.
Men Adele konserten ble et vendepunkt for meg. Savnet etter Mack blir ikke borte. Men jeg prøvde å se på den konserten litt som min egen lille, private minnekonsert. Jeg sang med, gråt, lo og kjente alle følelser på følelsesregisteret.
