Det har vært utrolig deilig å få noen dager med fred og ro. Kjenne at kroppen begynner å vende litt tilbake til normalen.
I dag ble jeg med ut på Egge sammen med Toivo for å møte min søster, familien og mange franskmenn som var kommet til Oslo på ferie for å besøke Hanne, Jerome og jentene. Broren min kom også sammen med Sebastian og vi hadde med Mia og Celina.
Mens de andre akte og herjet rundt, holdt jeg meg i gapahuken og ordnet litt med maten og drikken. Energi til all aktiviteten hadde jeg ikke, men jeg kan jo ta på meg stilongs og komme meg ut. Toivo kjørte meg opp til Gapahuken med rhinoen så jeg slapp å gå.
Vi grillet pølser, spiste kvikklunch, klementiner og marshmallows. Det er godt kjent blant familie og venner at jeg ikke et noen “utendørs” person. Men de få gangene jeg kler på meg en stilongs og lue, syns jeg det er veldig deilig å komme ut. Lierdalen er jo så vakker fra Egge og utsikten er fantastisk.
Selv om det er utrolig deilig å komme seg ut i frisk luft, så er det veldig godt å komme hjem og slappe av litt. Selv om jeg ikke akkurat var den mest aktive i gjengen, var jeg veldig sliten. Og i kombinasjon med all den friske luften, sovnet jeg tvert på sofaen.
I morgen er siste dagen i året. Gleder meg til at det bare blir oss to her hjemme. Med litt god mat, har en Prosecco og noen stjerneskudd skal vi nok klare å ta i mot 2019.
Formen er stigende, men angsten er aldri langt unna. Such is my life. Pappas bursdag i går, så da ble det Oslo på oss. Broren min med svigerinne, Marit, og begge de små var der, Marits mamma og tante Bjørg.
I dag var jeg tilbake hos fastlegen for å måle INR igjen. I dag var den nede på 1.7, så blodet mitt var blitt litt tykt. Da jeg lå på sykehuset sist helg tok de bort marevanen min så det tar vel bare noen ekstra dager før den er tilbake på normalen rundt 2.5. Var en tur innom Kamilla og tok en kaffe før jeg dro hjem for å slappe av. Nå i kveld er det som hverdagen nesten begynner å vende tilbake alt. Nå i kveld har jeg til og med unnet meg something on the rocks .
Da var det blitt andre juledag. På julaften gikk jeg utskriving fra Drammen sykehus i julegave og jeg kunne reise hjem til julemiddag med min kjære, svigerfar, mamma, pappa og tante Bjørg. Jeg fikk streng beskjed om å ta kontakt om jeg ble dårligere.
Her sitter jeg og venter på å bli hentet. Rimelig klar for å komme meg hjem. Konklusjonen av alle prøvene mine var at blodtrykket mitt gikk litt i bergodahl bane, vanskelig med å kontrollere det i forhold til vanndrivende og hvor mye jeg kan drikke i løpet av en dag. De fant jo også væske rundt lungene mine og det gjør jo at pusten blir tyngre. Men hjem kom jeg…..
Fikk fine gaver og jeg blir utrolig takknemlig for å få være med de beste. Savner selvfølgelig familien som feirer andre steder. Min søster, Jerome og jentene er jo i Frankrike, min bror, svigerinne og de to små er i Oslo og hele den gode familien min i England. Savner de alle ♥️
Første juledag skjer det jo stort sett ingenting. Alt er stengt og alle er opptatt med sitt og sine. Det ble en deilig hjemmedag på sofaen med film.
Sover ikke så godt om natten. Våkner mye, vrir meg mye og våkner alltid litt småstressa og med sinnsyk hodepine. Men opp og hoppe til enda en koselig juleselskap hos familie på Vikersund.
Nå er vi hjemme igjen. Jeg merket at jeg ble litt svimmel og stressa ved kakebordet på Vikersund. Følte nesten at jeg ville stoppe på legevakta i Drammen for å sjekke blodtrykket på veien hjem. Men så dro tante Ruth frem et blodtrykks apparat. Så da den viste et blodtrykk som var “innafor” ble jeg litt roligere og vi dro hjem. Fastlegen mañana!
Håper dere alle har hatt en fantastisk julefeiring, koser dere masse nå i romjulen, så snakkes vi.
Sitter nå i tv-stuen/kjøkkenet på medisinsk observasjons post og ser “Kvelden før kvelden”. Det er jo et absolutt must å få med seg på lillejulaften. Det som kanskje ikke er mistet, er å se det her på sykehuset.
Som jeg har skrevet tidligere denne uken har jeg slitt en del med pusten. En rar smak på alt av drikke og mat. Jeg var jo på samtale på fredag hos hjertesvikt sykepleieren min her i Drammen og vi ble enige om at jeg skulle ta kontakt hvis jeg følte meg dårligere. Da jeg våknet i går og følte at noen stod på brystet mitt og smerter i venstre arm bestemte jeg meg for å ringe etter ambulanse. De kom overraskende fort og de var super hyggelig. Etter en liten kjøretur var jeg her på Drammen sykehus igjen.
Hadde en ganske ok natt og følte meg litt bedre da jeg våknet. Så da legen kom på visitt følte jeg meg ganske positiv. Men røntgen bildene fra i går viste en del plauravæske (væsken som legger seg rundt lungene). Det gir jo en grei forklaring på hvorfor jeg føler at jeg noen ganger puster som om jeg gjør det via et sugerør. Tungt og lite oksygen inn. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem i dag. Nå ser det ut som at jeg kan få perm til å dra hjem og spise julemiddag i morgen.
Så da sitter jeg her, i den kjedelige tv-stuen/kjøkkenet og ser TV. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul. Nyt den.
Det er sykt vanskelig å forklare den rare pusten jeg har, men tenk det at du konstant puster inn og ut gjennom et si jeg. Om du noen gang har røyket, er det litt som når du våkner etter en fest og tungen din er full av fuzz. Alt du spiser og drikker smaker anderledes. Fy fader og lei jeg er av at dette ikke går bort. Ødelegger faktisk førjulstiden min……
Dro avgårde i dag tidlig. Hadde en gave igjen og den tok meg 15 minutter å få i boks på Gulskogen. Så kjørte jeg bort til Drammen sykehus hvor jeg hadde time hos hjertesvikt sykepleieren.
Timen var klokken ett og jeg var ganske tidlig ute, så jeg fikk god tid til å ta blodprøver og slappe av. Jeg går til en sykepleier som heter Ingebjørg og hun er ei super dame. Hun har stort sett alltid tid til meg og jeg føler at hun virkelig hører på meg når jeg forteller. Blodprøvene som ble tatt var av stoffskifte, nyrer, lever, inr og mange andre ting. Prøvene var helt fine, men allikevel så så hun på meg at jeg slet med pusten og at jeg hadde lavt blodtrykk. Jeg skal gjøre noen små endringer i vanndrivende og se om det hjelper. Har en konstant følelse av å være tørst.
Etter timen på sykehuset, dro jeg bort til Kamilla med julegavene deres. Møtte Toivo og svigerfar som også var der. Det var godt å se jentene. Det var veldig moro når Linnea faktisk fortalte om dagen sin i barnehagen. Hun blir 5 år i januar og hun har en super søt måte å snakke på. Så engasjert!!
Nå i kveld, etter en tur på butikken, er juleribben i hus, og vi kan slappe av.
Jeg er ikke en happy camper nå i kveld. Lever i håpet om at pusten blir bedre i morgen. Kardiologen mente jeg ikke trengte å bli lagt inn, men at jeg skulle komme direkte til Drammen sykehus (slippe legevakt) om jeg ble dårligere. Det er en trygghet. At Kardiologen kjenner også til kardiologen min på Rikshospitalet og det gir også en trygghet.
Nå nærmer julen seg virkelig. Var på en god steam når det gjaldt julestemning. Det har dabbet litt av de siste dagene i takt med den rare pusten min. Jeg syns ikke den er blitt noe bedre, så like greit at jeg skal på Drammen sykehus i morgen og få tatt noen blodprøver og ha en samtale med hjertesvikten sykepleieren. Det er sikkert bare en litt rar forkjølelse eller noe. Men det ødelegger alt av smak og hvis julematen min blir ødelagt, blir jeg grinete….hehe!! (Med en smule sannhet) Tok meg en liten pause og smakte på noen julekaker og selv uten den helt riktige smaken, glimtet det med julemagi over det.
Utpå dagen fikk jeg en telefon fra jobben med en bønn om hjelp. Selv om formen ikke er tipp topp tommel opp er det jo godt å komme seg ut og jobbe. Og pengene er alltid greit å få med seg. Fikk til og med en julegave av jobben. Kjempe koselig.
Nå er jeg hjemme igjen og sløver før jeg går og legger meg. Full dag i morgen med julegavehandel, sykehus time, opplæring på jobb før jeg drar til Kamilla med julegavene.
Våknet i dag tidlig og kjente fort at pusten fortsatt ikke var tipp topp tommel opp. Sammen med Toivo og svigerfar spiste jeg litt frokost. Jeg kledde på meg og pusset tennene. Det ble ikke bedre, så ringte fastlegen. Det er sikkert noen der ute som tror jeg er hypokonder og litt rask på telefonen, men konsekvensene ved en luftveisinfeksjon eller lungebetennelse for meg er ganske store. Så heller en telefon for mye enn en for lite.
Jeg fikk komme 12.10, så dro inn til Drammen. Hadde fin crp og legen kunne ikke høre noe på lungene. Da jeg kom hjem ringte jeg GUCH sykepleieren og bekreftet at jeg kunne øke vanndrivende med en tablett, som jeg hadde avtalt med kardiologen tidligere. Jeg kjenner at jeg har gått litt opp i vekt og jeg tror det er væske. Jeg snakket med hjertesvikt sykepleieren på Drammen sykehus og vi ble enige om at jeg skal komme på fredag. Skal ta blodprøver å sjekke alt.
Klokken 17 kom den nye vaskedamen vår, så da dro vi bort på Stasjonsgården her i Sande og spiste pizza. Det er jo så koselig når julelysene er oppe. Lyser opp mørke kvelder.
Det var jo kjempedeilig å komme hjem til rent hus nå når det er 5 dager til jul. Jeg makter ikke å gjøre den jobben, så må få hjelp. Har slappet av på sofaen med Arne og Otto nå i kveld og nå er det straks natta. Med to beroligende innabords for å roe nervene som har vært så absolutt tilstede i kveld, så burde natten bli ganske ok.
Sitter i sofaen og kjenner at pusten min er tung. I går tok jeg meg en cowboy strekk på sofaen, som så mange ganger før, men da jeg våknet var det nesten så jeg hadde en rar smak i munnen som smittet over på pust og alt jeg spiste og drakk. Da jeg våknet i dag var det fortsatt sånn og det er det enda. Jeg skjønner ikke helt hva det er og nå på kvelden er angsten aldri langt unna.
Jeg må jobbe med hjernen for å prøve å skille mellom angst og hjertet. Om det er sånn i morgen tar jeg en telefon til sviktsykepleieren på Drammen sykehus eller GUCH jentene på Rikshospitalet. Hadde en liten feber her om dagen og hvis jeg brygger på noe må jeg finne det ut. Orker ikke ha det som nå.
I dag har jeg bare vært hjemme. Toivo og svigerfar dro avgårde så det var like greit å fylle dagen med et nytt bakeslag. Så i dag ble det krumkaker. Må jo ha det. Er ikke veldig opptatt av å ha 7 slag og kommer jeg nok aldri til å ha. Så jeg velger de jeg liker best, berlinerkranser, pepperkaker og krumkaker.
Det har vært mye i det siste og i dag, den 18.des, er en vanskelig dag. På den ene siden er det bursdag til min nydelige niese, Solveig. I dag er hun 15 år.
Men det er i dag også 3 år siden vi måtte ta det forferdelige valget av å avlive Mack. Min første hund, som jeg fikk da jeg var på en av de sykeste periodene i livet med hjertesvikten. Med hjemmesykepleiere, sprøyter, oksygenmaskin og alt av medisinsk utstyr viket han ALDRI fra meg. Han kom inn i mitt liv da jeg trengte han som mest. Jeg hadde ganske nylig fått beskjed om at biologiske barn var mulig. En tung og vanskelig beskjed å få. Han ble på sin egne måte min lille baby. Savner deg Mack ♥️
Nå sitter jeg her og ser på “Edels jul” og prøver virkelig å ikke stresse meg opp…. hvis dette jeg føler nå i kveld ikke gir seg, må jeg nesten ta noe beroligende. Legger ikke skjul på at jeg noen ganger må ty til det. Håper du har det bra!!
Nå begynner det virkelig å nærme seg jul. Jeg kjenner en egen form for takknemlighet for at jeg får feire enda en jul sammen med de jeg er aller mest glad i. For gjennom hele mitt, har det aldri vært noen selvfølge. Det blir som en varm følelse vokser inni meg når jeg pynter, hører “Last Christmas” med Wham på radioen og baker julekaker.
For to dager siden lagde jeg min egen prpperkakedeig. Det er faktisk første gang jeg har gjort det. Vanligvis har jeg kjøpt ferdig. Så etter en natt ute i kjelen, tok jeg deigen inn i går og bakte kakene.
Etter pepperkakebaking var det avgårde for å feire 15 års dagen til Sander. Han er sønnen til min manns fetter.
I dag var det pepperkake pynting og sammensetting. Det er en super koselig juletradisjon. Nå liker hverken Marcus eller Toivo pepperkaker, men jeg må ha det. Det ble litt anderledes i år. Ingen smarties, ingen seigmenn, men det ble ganske så fint.
Etter en liten pause var det bare å skifte og komme seg avgårde. I dag var det til Oslo og feiringen av Solveig og Hedvig som blir 15 år og 12 år nå i desember. Veldig koselig å se min familie alle sammen sammen. Nå reiser snart Hanne og jentene til Frankrike for å feire jul, så godt å se de før de drar.
Nå er vi kommet oss hjem. Begge ganske slitne. Marcus er tilbake i militærleir etter permen sin, men ser han snart igjen. Skal kose oss med film nå. En skikkelig julekalender.
Det er fredag og 10 dager igjen til jul. I år har det vært så mye som har skjedd og mange hektiske dager. Hvert år hører man om hvordan folk blir så overrasket over hvor fort tiden til jul går. Jeg prøver å ikke la meg stresse, for hva er poenget med det. I år har det gått fort. Da jeg merket i dag tidlig at jeg følte meg ganske opplagt, måtte jeg dra nytte av det. Så da kom jeg meg opp og dro avgårde. Kjørte til Gulskogen kjøpesenter og fikk handlet noen julegaver og ordnet med medisiner. Det var sykt kaldt ute i dag. Blir fort et problem for meg å være utendørs når det blir kaldere enn -10. Så i dag var det i grenseland. Men det går jo greit når man setter seg i en oppvarmet bil og skal være innendørs.
Da jeg kom hjem var det bare å fortsette. Toivo hadde vært en liten tur på butikken og kjøpt medisterdeig, så da lagde jeg opp årets medisterkaker. Dette er noe Toivos bestemor gjorde og det er en fin tradisjon. Julen er jo full av tradisjoner.
Jeg vet ikke helt hvor mange det ble tilslutt. Jeg har en følelse av at noen “ble borte”. Men jeg fikk nok til jul, nok til en middag og en pose som gutta kan kose seg med.
Jeg pakket inn gavene jeg kjøpte i dag og lagde opp hjemmelaget pepperkakedeig. Det er første gangen jeg har gjort det og det var overraskende enkelt. Nå står kjelen ute over natten og i morgen blir det til pepperkaker.
Nå er det “Skavland” og “Graham Norton”. Takker for en god dag, med litt ekstra energi enn vanlig og mindre smerter. Håper på det samme i morgen.
