Da har klokken bikket over midnatt og det er offisielt blitt årets siste dag, 31.desember. I morgen starter et helt nytt år, 2023. Jeg har alltid tenkt på det som noe spennende. En ny sjanske, blanke ark og alt det der, men om det er noe de siste årene har vist meg så har alt bare fortsatt som før. Traltet på som at ingenting var nytt. Spådommen fra de som kan noe som samfunn, politikk og økonomi viser ikke akkuat frem de lyseste fremtidplanene for det nye året, så det blir vel som Hovmesteren sier det best : same procedure as last year.
Nå har jeg kommet meg hjem fra Drammen sykehus. Ble skrevet ut i går og det kjente jeg var på tide. Selv om smertene på ingen måte er borte kjente jeg at jeg nesten var litt i veien. Det er jo bare å sette på nyhetene så kan man jo se at alle sykehusene i dette langstrakte landet er overfylte med covid, influensa og alskens dritt. Absolutt ikke noe jeg skal ha. Når smertene mine mest sannsynlig kan håndteres hjemme nå er det bedre jeg er her.
Jeg må innrømme at jeg noen ganger har tenkt at noen tror jeg trives på sykehus, eller at jeg er hypokonder. Det kan jeg love dere at jeg ikke er og det å være på sykehus er på ingen måte noe jeg gjør for morro skyld. Når man tilbringer så mye tid på sykehus som jeg gjør kan man lett bygge opp en liten trygghet i det å være der. I hvert fall når behovet er tilstedet som det har vært nå.
Å komme hjem til Toivo og Otto i går var super deilig. Ikke for å snakke om å sove i min egen seng. Otto var kjapt frampå med leken sin som han fikk til jul, reven. Dagen i dag har jeg bare brukt inne. Fikk gjort ferdig noen av sketchene mine som jeg planlegger å få på litt farge når jeg kommer meg opp om noen timer.
Le Consulat på Montmartre i Paris
I morgen kveld skal vi til den ene fetteren til Toivo på middag, men vi kommer hjem før fyrverkeriene på grunn av Otto. Jeg vil ikke at han skal være alene når det skjer.
Nå skal jeg bikke. Klokken er jo over halv to….
Om vi ikke snakkes før, så ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år. Fest med måte
Selv om natten var ganske bra, skulle dagen i dag ikke være så bra. Ettersom mamma og pappa avlyste julaften hos de siden de var begge syke, ble det bestemt vi skulle alle samles hos de i dag for å feire bursdagen til pappa. Hipp hurra for pappa som ble 77 år i dag. Formiddagen lå lei mest mulig og slappet av for å være mest mulig uthvilt til Oslo turen.
Toivo ringte meg på video for at han skulle få rett veiledning med pakking av noe tøy. For noen år siden dukket han opp på sykehuset med jobb uniformen min fra Drammensbadet. Var ikke helt det jeg var keen på å gå rundt i, men han skal ha for innsatsen. Elsker den mannen. Og på telefonen i dag hadde han en liten hjelper….
Otto er den beste
På grunn av to bilulykker på E18 ble Toivo litt forsinket med å hente meg og vi forsinket inn til Oslo. Trengte ikke bekymre oss så veldig for vi var de første som kom. Like etter kom Thomas, Marit, Sebastian og Emilie. For så kom Hanne, Jerome og jentene. Det som også var veldig kos var at Toivo hadde tatt med seg Otto gutten min. Jeg har jo ikke sett han på en uke nå så det var sååå kos.
Det ble ny runde med ribbe, tredje gang i år. Kanskje ikke noe unormalt, men det holder for meg. Fikk feiret pappa og vært sammen med familien som tross alt er det viktigste i livet.
Bursdagsbarnet forsøker seg på et smil 🤣🤣🤣
Tilbake på Drammen sykehus igjen. Kom inn på rommet etter permisjonen for å se at sengen og alle tingene mine var borte. Det svartnet nesten for meg da jeg innså at jeg hadde blitt flyttet til et 4 manns rom… DET varte ikke lenge. Da jeg pent nevnte for de at jeg på ingen måte kan dele rom med tre andre som er syke når jeg selv ikke har noe særlig imunforsvar.
Vipps var jeg tilbake på enerommet mitt og ny veneflon skulle legges inn…
Tilbake i 7 etasje på Drammen sykehusDer satt den!!
Det ble tilslutt anestesi som måtte til. Etter tre mislykket forsøk på avdelingen. Nesten et mirakel at de får det til. Fikk smertestillende med en gang, men lurer på om maten i dag ble i heftigste laget. Er jo ikke bra med fet mat og gallestein…. litt vanskelig i juletiden…
Da var julaften 2022 historie og det er blitt 1. juledag. En av de helligste dagene i året. Jeg håper dere alle hadde en god og fredelig julefeiring i går. Selv må jeg innrømme at det lenge så ut som som julefeiringen min ville bli her på Drammen sykehus. Det så sånn ut såpass lenge at jeg takket ja til Juletallerken de serverte. Ja, man får faktisk ribbe på sykehus på Julaften. Det visste jeg forsåvidt fra tidligere opphold, bare ville nevne det i tilfelle noen lurte.
Drammen sykehus leverer på julefronten med overraskende god julemat.
Jeg ble faktisk litt overrasket over julematen jeg fikk. Jeg innbilder meg alltid at mat servert på institusjoner som sykehus, sykehjem etc aldri her helt bra. Det blir liksom ikke helt som hjemme, og det gjør det ikke nå heller, men det var ganske nærme. Så tommelen opp!!!
Dagen startet med full innboks og side på messenger og facebook med hilsninger fra alle og en hver. Den beste kom fra Hilde som sendte julehilsen fra Røros med lille Iben som hadde bestemt seg for å dekke til jesusbarnet i krybben på utsiden så han ikke skulle være kald. Og med -26c på Røros i går skjønner jeg det jo…..<3
Jesus må jo ikke fryse
Etter litt frem og tilbake bestemte Toivo (noe motvillig fordi han fortsatt slet med skikkelig forkjølelse) og jeg oss for å kjøre til Oslo for å feire hos Hanne, Jerome og jentene med Thomas (min bror), Marit og barna, Sebastian og Emilie. Det er noe ekstra koselig med å feire med barn. Den ustanselige gleden, spenningen og iveren.
Familien samlet!
Men største gleden var at Marcus kom. Det var så koselig å se han igjen. Var nok akkurat det både Toivo og jeg trengte. Han var så kjekk i dressen sin. Ikke ofte jeg får gleden av å se han så pyntet.
Toivo og Marcus, mine to kjærligheter. Elsker gutta mine <3De gale franske, Solveig, Jerôme og Hedvig
Etter enda mer julemat og åpning av pakker kjente jeg at det begynte å nærme seg retur til sykehuset. Jeg var ganske så sliten da jeg kom tilbake. Det var stakkars Toivo som heller ikke føler seg tipp topp.
Det var masse kos som ventet da jeg kom tilbake på rommet mitt. Jul på sykehus er ikke så ille (som voksen)
Ønsker dere alle en deilig og fredfull romjul. Stor klem fra meg
eller, nå er det vel strengt tatt formiddag siden klokken er litt over 11. Det er lille julaften i dag og jeg skal få reise hjem. Sliter fortsatt med smerter, så det kan jo bli interessant. Men så lenge smertene ikke blir så kraftige og akutte som de kan bli skal jeg klare å bite tennene sammen.
Litt filter er lov lille julaften når man må være på sykehus
Nå er klokken blitt 16.20 og jeg er fortsatt på Drammen sykehus. Toivo kom innom rett etter at jeg hadde begynt å skrive dette innlegget så derfor ble det et lite hopp. Planen var jo at jeg skulle være med han hjem, vi måtte bare vente på legen som ville konferere med noen andre leger. Jeg visste at Toivo, selv om han var bedre, ikke var i tipp topp form så da ventetiden dro ut og smertene mine fortsatt var godt tilstedet, bestemte vi oss at jeg skulle bli en dag til for smertelindring så han kunne dra hjem.
Min kjære på besøk, men med riktig distanse når man ikke er tipp topp
Sovnet like etter at hadde dratt og våknet nå fordi sykepleieren kom for å si ifra at det var mat. Kanskje like greit så jeg ikke sover for lenge. Da sliter jeg jo bare til natten. Når dagens meny var karbonader eller fisk “i form” bestemte jeg meg intet av de to. Kjører heller for en rett i koppen senere.
Måtte ha noe så gikk ut for å finne en banan eller noe. Fikk med meg en dessert fra kjøkken damen også, selv om jeg ikke hadde vært “flink pike” og spist opp middag….hehe!!!
Elsker alt så lenge det er kirsebær på toppen ….hehe
Klokken 21.00 i kveld kommer jo hovmesteren over alle hovmestere på NRK og det må jeg jo selvfølgelig få med meg. Merkelig hvordan man ler hvert ENESTE år. Og i morgen er det Disney som tradisjon. Aldri hatt “3 nøtter til Askepott” som tradisjon å se på, men stemmen til Knut Risan har jo stått på i bakrunnen som en muse på julaften. Jeg får se når jeg kommer meg hjem i morgen. Skal jo etter planen inn til Oslo i 15.30 tiden……
Skal prøve å tegner noe mer i dag. Ikke noe er som et blankt ark (og fargestifter tell).
Startet dagen i dag i en MR maskin. Jeg er i utgangspunktet ikke noe virdere fan av å ta MR.
Aldri hatt noe klaustrofobi inne i maskinen, men i dag skal jeg lett innrømme at jeg kjente litt på det. Jeg fikk på meg øreklokker, men fordi jeg måtte følge instruksjoner fra radiografen, kunne jeg ikke få høre på P4 eller noe annen musikk. Det å ligge på den smale, kalde og harde benken var jo heller ikke noe gavepakning til ryggen min.
Litt filter er lov når man ligger på sykehus
Da jeg kom tilbake på rommet fikk jeg litt smertestillende og fikk lagt meg godt. Sovnet også og det trengte jeg. Legger ikke skjul på at man sover dårligere på sykehus enn hjemme. Nå sliter jeg litt søvn hjemme også, så kroppen er nok litt underernært på søvn.
Klarte å karre meg ned på MIX kisken i første etasje her på sykehuset. Måtte ha noe godis å kose meg med. Toivo har ikke fått vørt her ettersom han ligger syk hjemme. I dag ble det bestemt at mamma og pappa ikke kan ha julaften hos seg allikevel ettersom de begge ligger syke med influensa. Vil tro det er det. Toivo orker ikke jul, så mulig jeg drar til Hanne, Jerome og jentene og ferier. Marcus kommer også dit. Jeg har ikke sett han på lenge. Og Tom kommer med Marit og Sebastian og Emilie. Håper VIRKELIG Toivo blir frisk til lørdag.
Nå litt kveldskos. Var jo så heldig at jeg fikk BANAN denne gangen. Er jo mest poppis i TWIST posen.
Håper dere der ute nyter denne bitte-lille julaften. Nyt dagene!
klokken er straks to på natten og det er ingen overraskelse at jeg sitter våken i sykehus sengen min. Heldigvis fikk jeg byttet seng i dag. Tror de gamle sengene er standard på akuttmottaket her på Drammen sykehus. Nå har jeg i hvert fall lært å be om en av de nyere sengene når jeg kommer på avdelingen. Blir spennende å se om det blir psnadert nye senger når det nye sykehuset står klart, etter planen i 2025.
Utsikten fra rommet mitt i syvende etasje
Men det er ikke senger jeg skal fylle innlegget med. Havnet her igjen, tror kanskje det er 17 eller 18 innleggelsen i år. Som de foregående 5-6 gangene var det og er det smerter fra gallesteiner igjen. Som jeg sa til en lege, “nå har jeg aldri født et barn, men jeg innbilder meg at dette er ganske likt”….. Da fikk jeg faktisk bekreftet, av legen som ja var dame, at det er det. Grunnen til at kvinner allikevel sier “la oss gjøre det igjen” rett etterpå når de føder er selvfølgelig den enorme gleden man får etterpå. Ikke like stas med et reagensrør med gallesteiner.
I kveld fikk jeg litt julekaker å kose meg med. Fikk til og med brus selv om ei sykepleier sa at de ikke har det på avdelingen. Så selv om smertene var så absolutt tilstede ble det litt kos og film. En skikkelig jule klassiker, “Love Actually”. Et absolutt MUST før jul.
Litt “Love Actually” er viktigDigg med julekaker
Blir nok siste natten på sykehuset nå. Er jo bare to dager til jul når denne natten er over og jeg akter ikke å tilbringe enda en jul på Drammen sykehus. Jeg skulle egentlig hjem i dag, men da jeg hadde fått en time til MR kl.10.10 i morgen og smertene ikke var borte ble det bestemt at jeg kunne bli. Så etter MR i morgen skal jeg hjem til Toivo og lille Otto.
Har ikke akkurat hatt mest julestemning i år. Overlykkelig for at vi ikke skal ha hele familien og julefeiringen hos oss. Det hadde uansett ikke gått i år. Med Toivo som er syk og med ryggproblemer og så meg på toppen som ikke orker hverken det ene eller det andre. Toivo har vært flink gutt og laget årets medisterkaker og det blir vel vårt bidrag i år.
Har faktisk klart å tegne litt i dag. Slenger alltid med meg en blokk med akvarellpapir, noen blyanter og fineliners (tynne svarte penner). Det får definitivt tiden til å gå. Prøvde å tenke på “happy places” så da ble det det som kalles “The happiest place on earth”…..visstnok. Fargene kommer når jeg kommer hjem.
The happiest place on earth
Nå har jeg fått litt smertestillende og skal prøve å få sovet litt. Gleder meg ikke veldig til å ligge inne i den MR maskinen i morgen med denne ryggen….satser på litt hjelp i morgen.
