Hey
Selv om natten var ganske bra, skulle dagen i dag ikke være så bra. Ettersom mamma og pappa avlyste julaften hos de siden de var begge syke, ble det bestemt vi skulle alle samles hos de i dag for å feire bursdagen til pappa. Hipp hurra for pappa som ble 77 år i dag. Formiddagen lå lei mest mulig og slappet av for å være mest mulig uthvilt til Oslo turen.
Toivo ringte meg på video for at han skulle få rett veiledning med pakking av noe tøy. For noen år siden dukket han opp på sykehuset med jobb uniformen min fra Drammensbadet. Var ikke helt det jeg var keen på å gå rundt i, men han skal ha for innsatsen. Elsker den mannen. Og på telefonen i dag hadde han en liten hjelper….
På grunn av to bilulykker på E18 ble Toivo litt forsinket med å hente meg og vi forsinket inn til Oslo. Trengte ikke bekymre oss så veldig for vi var de første som kom. Like etter kom Thomas, Marit, Sebastian og Emilie. For så kom Hanne, Jerome og jentene. Det som også var veldig kos var at Toivo hadde tatt med seg Otto gutten min. Jeg har jo ikke sett han på en uke nå så det var sååå kos.
Det ble ny runde med ribbe, tredje gang i år. Kanskje ikke noe unormalt, men det holder for meg. Fikk feiret pappa og vært sammen med familien som tross alt er det viktigste i livet.
Tilbake på Drammen sykehus igjen. Kom inn på rommet etter permisjonen for å se at sengen og alle tingene mine var borte. Det svartnet nesten for meg da jeg innså at jeg hadde blitt flyttet til et 4 manns rom… DET varte ikke lenge. Da jeg pent nevnte for de at jeg på ingen måte kan dele rom med tre andre som er syke når jeg selv ikke har noe særlig imunforsvar.
Vipps var jeg tilbake på enerommet mitt og ny veneflon skulle legges inn…
Det ble tilslutt anestesi som måtte til. Etter tre mislykket forsøk på avdelingen. Nesten et mirakel at de får det til. Fikk smertestillende med en gang, men lurer på om maten i dag ble i heftigste laget. Er jo ikke bra med fet mat og gallestein…. litt vanskelig i juletiden…
Fortsatt smerter, men prøver meg på litt søvn.
Vi snakkes
– Katie