HEY

Klokken er 03.49 og jeg kom meg oppi sengen først nå. Har også sneket med meg Otto oppi sengen. Npe som nesten har blitt mer en vane, eller uvane alt ettersom hvordan du ser det. Planen var å finne en film eller to å se på i kveld, men som så veldig ofte, sovner gutta i huset på sofaen. Den eneste fordelen med det er at da velger jeg filmen. Da skal jeg love deg at det ifte blir en annen film enn den valgte Action/Thriller filmen vi (les.han) har valgt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Våknet av at Toivo dro avgårde i dag tidlig. Slumret videre på sofaen med Otto før jeg måtte opp og ta medisiner, mate Otto, mate vår fisk ved navn Wanda og de andre små navnløse fiskene som svømmer med henne og lage frokost til meg selv.

Planen for dagen var å male videre på det jeg begynte på i går og så videre på illustrasjonene. Dagen begynte ganske grå og disig, så jeg holdt meg inne. Har jo liksom laget min lille plass på spisestuebordet hvor jeg maler. Tror ikke Toivo er enig med meg i at plassen er så liten, men jeg skjønner det når jeg ser hvor mye plass det tar.

Etter noen timer med maling, kikket jeg bort på Otto, som i dag virket mere rastløs enn vanlig. Brukte kanskje tre sekunder på å vurdere om jeg var klar for å gå en tur med han eller ikke. Har jo ikke gjort det siden før hjertetransplantasjonen og i hvert fall ikke alene uten rullator. Med ordet “tur” spant Otto opp og rundt på gulvet. Fant frem poser og bånd ut gikk vi. 

Legger ikke skjul på at jeg var ganske sliten etter vår halvtime ute. Det var jo første gåturen min med han siden hjertetransplantasjonen. Hadde en del smerter i begge beina, men kjente at smertene var mere etter muskelbruk og ikke på grunn av sårene, så jeg droppet smertestillende. Merker godt at jeg tar de og det er på tide at jeg prøver å differensiere mellom hva slags smerter jeg har.

Hadde store planer om burger grilling på kvelden, men siden fristelsen ble for stor til å lage en sen lunsj pizza ute på på grillen, var sulten rett og slett ikke tilstede. Så “middag” ble bare noen gode brødskiver.

Vi snakkes snart

– Katie

Hey

Den 10.november i år har Toivo og jeg vært gift i 13 år og sammen i 14, kjent hverandre i 15. Og ja, du har helt rett, det gikk veldig fort i starten. Men det var veldig som klichén sier, hvis det føles riktig, så hvorfor ikke.

Vi har jo vært igjennom mye sammen i de 13 årene, mere enn de fleste vil nå jeg påstå. Det har vært mange tunge dager for oss begge så da jeg våknet i dag og så dette

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

ble jeg veldig glad. Otto hadde jeg sneket med meg i sengen med oss i natt. Da vi våknet i 10 tiden, noe i seneste laget for inntaket av morgen medisiner, var bilen og Toivo borte.  Selv om jeg var super sulten, måtte jeg vare vente med frokosten.

Mens jeg ventet, tok jeg jo selvfølgelig medisinene mine, og jeg rigget opp i utestuen med malesakene mine. Været var helt fantastisk. Toivo dukket opp bare 10 minutter etter at vi var stått opp. Otto og jeg ble plassert i sofaen i påvente av noe spennende. Lenge leve romantikken tenker jeg. Her satt jeg da, trøtt og laidback på sofaen, mens Toivo kokkelerte på kjøkkenet.

Det ble en super digg frokost med toast og speilegg etterfulgt av toast med jordbærsyltetøy (min favoritt). Det må ikke være noe fancy, men det er fra hjertet. I love him ❤

Etter frokost satt jeg meg ut for å male. Klokken var rundt 11 da jeg endelig fikk satt meg ned, rigget meg til og funnet frem det bildet jeg skulle fortsette med. Akkurat i det jeg tar tak i penselen min hører, og ser jeg en, varebil full av reklame på svinge inn hos naboen og to minutter senere står det to menn på terrassen hennes og setter opp en markise. Fuglekvitter og salig ro ble byttet ut med borring, sukking, gardintrapper som settes opø og masse arbeidsstøy. Tenkte at det sikkert ikke kunne ta så jævlig lang tid, men så bestemmer min kjære seg for å ta to allergi medisiner og klippe gresset med naboens lånte bensindrevne gressklipper. Bråket var så høyt så jeg endte tilbake på sofaen med Otto. Malingen fikk bare vente. Måtte ta noe smertestillende og vipps så hadde jeg sovnet også….

Etter lunch fikk faktisk malt ett par timer før jeg måtte gi tapt for varmen. Den blir jo ikke bedre utover dagen, så havnet inne igjen.

Var og hentet noe mat hos Kamilla og Alf i Drammen og da endte vi opp med å få super deilig fish n’ chips ettersom de hadde nok til middag for oss også. Vi fikk med oss fisk hjem også. Sjukt digg med fersk fisk fra Lopphavet i Finnmark. Neste år blir det vår tur.

Nå bikker jeg i seng så snakkes vi

– Katie

Hey

Oppe tidlig igjen i dag. Toivo hadde planer med den ene fetteren sin i Drammen i dag og jeg skulle være hos mamma i 11 tiden for en liten male workshop. Toivo tok den elektriske scooteren og toget og jeg tok bilen.

Planla å muligens kjøre til Marcus først for å levere baggen han la igjen i bilen da han reiste til Oslo på søndag. Men ettersom fadderuka på høyskolen hans har begynt var det ikke mye svar å få i dag tidlig. Så hadde en rolig morgen hjemme, så en film og kjørte rett til mamma på Skøyen. Gudmoren min, Elaine, var der også. Alltid hyggelig å se henne og i dag skulle vi jo ha en liten akvarell workshop.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette var da dagens motiv, malt av en engelsk kunstner, Andrew Geeson. Han har sin egen youtube kanal hvor han legger ut små filmer hvor han viser og forklarer. Så der satt vi da, klare.

Jeg fulgte flittig med og følte jeg fikk fargene riktig, komposisjonen riktig og jeg syntes det så bra ut.  Men da vi alle var ferdig, ser jeg jo at den absolutt ikke var så fin. Jeg ser også at jeg kan fortsette litt mer med den i morgen.

Etter lunch malte jeg ferdig noen bilder som er barnebok illustrasjoner. Så gikk jeg løs på et bilde av de tropiske fuglene Toucan og Macaw. Fikk med to hibiscus blomster, men ble ikke ferdig med de heller. I morgen skal jeg bare være her og gjøre ferdig noen av bildene jeg har “hengende”.

Marcus kom hjem til mamma og pappa på Skøyen og jeg kjørte han til der han bor nå. Det eneste han visste var at det var i Storgata. Da jeg forklarte han at Storgata er lang og jeg måtte i hvert fall ha et husnummer, hevet han skuldrene og sa han ikke vosste. Så vi kjørte inn til sentrum og veldig kjapt skjønte jeg at det var i Anker Studenboliger han bodde i. Ettersom han “kræsjer” på en sofa, håper jeg han finner noe annet snart. Litt rart og slippe han av midt i Oslo sentrum med tingene hans og bare kjøre fra han…. hehe, herregud så teit jeg er, gutten er jo 22 år. Håper han er forsiktig nå i Oslo. Holder avstand og ikke tar unødige sjanser med smitten. Og at han får en noenlunde vanlig Fadderuke.

Deilig avsluttning på dagen med videochat med den beste ❤

Nå er det sofa og film med Otto og Toivo. Ettersom de begge sover bestemmer jeg filmen…. Mohahaha

– Katie

Måtte tidlig opp i dag for å få tatt nye blodprøver på Drammen sykehus. Jeg har hatt litt problemer med å få stabilisert den ene imunsupressive medisinen jeg tar. Medisinen heter Sandimun og den lukter seriøst helt forjævlig når jeg tar den ut av forpakningen. Hvorfor kan de ikke lage medisiner som lukter/smaker bedre? Sikkert sånn at barn ikke skal tro det er godteri ellet noe.

Anyway, dro avgårde litt før ni ettersom blodprøvene må tas før morgen dosen min med medisinene mine. Og imunsupressive medisiner skal tas til samme tid, omtrentlig, hver dag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Heldigvis var det bare en foran meg i køen så jeg kom fort inn. Jeg gruer meg aldri til å ta blodprøvene, men jeg kan godt innrømme at jeg var litt mer på vakt i dag. Etter fiasko episoden sist uke var jeg ikke veldig keen på samme bioingeniør i dag. Da det pep på mitt nummer og jeg gikk inn, fikk jeg faktisk først øye på hun jeg fikk litt problemer med sist, men hun hadde en annen pasient hos seg, så flaks for meg fikk jeg gå til den andre jenta som satt der. Hun husket meg fra da jeg inneligggende på Medisin 1 (hjerte sengeposten). Blodprøven i dag gikk kjempebra og jeg hadde nesten lyst til å kommentere det høyt overfor hun på andre siden av skilleveggen, men jeg tok meg sammen. Jeg hadde ikke noe avtale/time, så jeg dro rett hjem.

Fikk i meg en digg lunch og noen timer med maling igjen. Har fått lagen noen flere bilder og er ganske fornøyd. Blir som en terapi. Da Toivo kom hjem fikk jeg høre av han at min gode psykolog, Niels, er gått bort. Jeg sendte han en email i våres og nå skjønner jeg jo hvorfor jeg aldri fikk noe svar. Jeg ble så satt ut. Jeg har gått til Niels i snart 10 år, han kjenner meg noķ bedre enn de fleste og jeg så virkelig frem til å se han igjen og starte opp samtalene våre igjen etter hjertetransplantasjonen.

Resten av dagen i dag har jeg gått rundt i en sky. Bare veldig veldig trist. Han var jo ikke så gammel heller.

Nå er det kveld. I morgen skal jeg til mamma for å male litt med henne, min gudmor og ei venninne av mamma. Litt lunch også. Pluss at jeg skal møte Marcus for å levere en bag han ikke tok med da han flyttet ut og til studier og studentliv i Oslo. Ganske så vemodig å se han dra i går, men jeg er jo stolt av han og syntes det er superkult alt det som ligger foran han. Fikk ikke kjøre han til Oslo, det skulle han gjøre selv med en venn. Så fikk bare kjøre han til togstasjonen her i Sande. Men, Toivo og jeg tar det vik kan få vi!!

Vi snakkes

– Katie

#medfødthjertefeil #hjertefeil #hjertesvikt #mentalhelse #angst #depresjon #trening #hjertetransplantasjon #transplantasjon #rikshospitalet #vmh #guch #medisiner #drammensykehus #alternativterapi #terapi #akvarellmaling #lovemyhobby #watercolour #akvarell #organdonasjon #levelivet #familieliv #sandeivestfold #shoutout #sija #sjekkdeg

Hey

En ny solskinnsdag med deilig blå himmel og en stor fin sol. Jeg så på værmeldingen i går at det skulle bli en ganske så varm dag. Planen min for dagen var at jeg skulle fortsette med akvarellmalingen min etter at mamma var her i går og skulle lære meg noen tips og triks.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Fikk gjort litt, og brukt mammas gamle miksebrett som jeg fikk i går, før Toivo spurte om jeg ville bli med til Hof og se på radiostyrte biler i race på en bane der ute. Han har jo begynt med radiostyrte biler og selv om det kanskje ikke er min favoritt greie å se på, syns jeg det er viktig og hyggelig å være med han og vise at man bryr seg.

Etter en liten stund på Hof var jo planen egentlig å kjøre hjemover igjen,  men i stedet foreslo Toivo at vi skulle dra til Eidsfoss. En liten plass, med bystatus, som ligger vakkert nede ved innsjøen Eikeren. Jeg har jo kjørt forbi flere ganger, men aldri stoppet der. Det var kjempekoselig og det ble en superfin dag med Toivo.

Det var også en liten bod hvor ei dame viste frem akvarellmaleriene sine. De var kjempefine og kunstneren var veldig hyggelig. Jeg viste henne noen av mine bilder og hun ble imponert. Det var veldig morro og hun anbefalte meg å sjekke ut Drammen maleklubb, så det skal jeg. Det hadde jo vært drømmen en dag, å ha min egen utstilling/vernisage. Jeg anbefaler alle å ta en tur til Eidsfoss. Følte meg trygg i forhold til Covid-19 også. Og i dag er det überviktig!

Hjemme nå. Måtte ty til smertestillende etter å ha gått rundt i lille Eidsfoss. Spiste ett par brødskiver og sovnet på sofaen igjen med Otto og Toivo, og med favoritten om dagen, “Hawaii 5.0” på TV.

Nå skal jeg prøve å male litt før siste middag hjemme før Marcus flytter hjemmefra i morgen. Om ikke til sin egen hybel akkurat helt enda, så blir det hos ei han kjenner fra militæret i Oslo. Hovedstaden venter!!

Vi snakkes

– Katie

Med nærmere 20° på kvikksølvet før 10.30 i dag, blå himmel og sol, så det ut til å bli en veldig fin dag. Jeg er av den typen som mener at det ikke alltid trenger å være så innmari varmt. Bare at det er sol hjelper på sinnstemningen min. Dagen blir på mange måter lettere og gladere.

Da jeg sto opp i dag, tok jeg selvfølgelig medisinene mine først før Otto og jeg gikk ut på terrasden og hentet tomater fra planten. Det var kommet noen få nye som var klare til å komme inn. Ettersom jeg har fått helt dilla på Norgesglass, kjøpte jeg et glass med hengsel lokk til å ha tomatene i.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Har jo kjøpt masse i den serien etter at jeg kom hjem fra sykehuset.har faktisk byttet ut alle kjøkkenglassene mine med Norgesglass. Det er jo så moro. De gamle glassene er pakket pent bort så Marcus kan ta de når han flytter.

Det er det ikke lenge til han gjør og det kommer til å bli veldig rart. Med fadderuke, skolestart på høyskolen Kristiania i Oslo og smitteøkning av Covid-19, tenker jeg det er bra han skal bo hos en venn i Oslo. Han kan selvfølgelig alltid komme hjem til oss, ALLTID, men Covid-19 er noe jeg ikke vil ha i hus. Uansett så unner jeg han den tiden han har foran seg. Bofelleskap etter hvert, møte nye mennesker, studere, leve livet, være uavhengig og ha det gøy. Nå gikk aldri jeg på universitetet, men de seks månedene jeg bodde i Barcelona og all tid jeg bodde i bofelleskap i Oslo hadde jeg aldri byttet bort. Det er jo med på å danne den personen jeg er i dag. Jeg skjønner jo at livet mitt hadde vært helt annerledes om jeg ikke var alvorlig syk. Jeg har jo gått glipp av skolegang, jobber og opplevelser. Men sånn er livet og jeg har alltid akseptert det. Jeg er jo så takknemlig for det livet jeg har. Mannen jeg er lykkelig gift med, min fine og gode sønn (stesønn), gullet mitt Otto og alt det andre jeg har og har hatt. Aller mest takknemlig i dag er jeg for donoren min. Som valgte å bli donor slik at jeg kunne få hjertet når han/hun ikke hadde bruk for det mer. For da, DA, kan jeg fortsette å leve livet mtt videre.

Jeg ryddet spisestuebordet så alt var klart til at mamma og pappa skulle komme. Jeg ryddet ikke vekk alt, for mamma skulle komme og hjelpe meg med akvarell malingen min. Nå som jeg skal lage illustrasjoner til en barnebok, trenger jeg litt hjelp av en proff til landskaps illustrasjonene. Og der er mamma mer proff enn meg.

Etter litt hjelp av mamma, dro vi alle bort på Stasjonsgården her i Sande og spiste lunch ute i solen.

Nå er det film og sofakos med de beste.

Vi snakkes

– Katie

Hei

Ny dag hjemme i dag. I fred og ro. Kom meg opp relativt tidlig, tok medisiner og fikk god morgenkåpe med Otto. Ikke noe i verden er så godt noen ganger som morgenkåpe og kos med Otto.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Spiste litt frokost og fikk satt i gang med litt akvarellmaling igjen. Jeg hadde veldig lyst til å prøve meg på en veps jeg malte for ett par måneder siden. Jeg var fornøyd med den da, men i stedet for bikubemønster i bakgrunnen, ville jeg “gi” denne vepsen blomster. 

Vet forsåvidt ikke hvor mye hjelp min lille hjelper yter, men godt selskap er han uansett. Kommer og titter og “sier” hei med jevne mellomrom. 

Etter litt avslappende maling, lagde jeg meg en supergod lunch. To skiver med litt tomatpuré, skivede små tomater fra tomatplanten ute og tre forskjellige oster. Gryére og mozarella, for så å strø parmeggiano når de var blitt varmet i stekepannen. Ostesmørbrød i stekepannen er faktisk noe jeg ikke hadde prøvd selv før nylig. Toivo har gjort det mange ganger, men det var først nylig at jeg testet det selv. Nå er jeg helt hektet på den måten….. YUMMY!

Med litt oregano på toppen ble det er skikkelig luksus ostesmørbrød og en perfekt lunch. Fikk tatt antibiotikaen min og måtte ta to smertestillende etter lunch. Lå meg på sofaen og slappet av litt. Skulle egentlig legge meg ute i den fine utestuen vår, men en ting ved å bo ved dyrket mark, gjødsling. Og i dag var lukten så sterk at det ikke var mulig å ligge der ute.

Etter en god sløvingspå sofaene ble det ny runde med smertestillende sånn at jeg orket å skifte på sårene mine. Her om dagen fikk jeg en skikkelig rift og sår der hvor hudtransplantasjonen er. Helvete så vondt det er å gå rundt med et hæla sår under helen. 

Nå er det film igjen. Har leid “Bad Boys – for life”.

Vi snakkes

– Katie

Hey!

Hadde time på Drammen sykehus i dag tidlig. Lå hele natten på sofaen igjen med Toivo og Otto-min. Sover så godt på sofaen og så urolig i sengen. Må se å gjøre noe med det. Kanskje på tide med ny overmadrass. Er vel kanskje egentlig på tide med ny seng, men det blir for dyrt nå. Anyway, hadde satt på alarmen min til feil tid, så ren flaks gjorde at Toivo og jeg våknet så jeg rakk det.

Jeg må ta blodprøver før jeg kan ta medisinene på morningen. Det gikk hele tre uker mellom forrige gabg og gangen før og ettersom verdiene hadde halvet seg på de viktige imunsupressive medisinene, må jeg nå ta prøver litt oftere igjen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For de aller fleste er blodprøve taking en grei sak. Noe de kanskje gjør et par ganger i året i tillegg til et par stikk i fingeren. Jeg tar blodprøver HELE TIDEN. Du tenker kanskje at det er å overdrive vel, men nope. HELE TIDEN!! Årene mine er som jeg har fortalt før tynne, kronglete og vanskelige å stikke. Så når jeg går inn og skal ta prøvene har jeg en “regle” jeg sier. Jeg sier “hei, jeg har medfødt hjertefeil, er 12 ganger hjerteoperert og jeg er vanskelig å stikke”. Jeg ber pent etter den nålen jeg ønsker og hvilken åre jeg vil de skal stikke på.

De aller, aller fleste syns det er supert når jeg sier dette og viser de åren, men av og til møter jeg på ei bioingeniør som IKKE vil høre. Hun som skulle stikke meg i dag ville ikke høre, mente at jeg ikke kunne vite bedre,  ba meg om å ta frem venstre arm (noe jeg skulle sagt nei til) selv om den ikke fungerer på blodprøver takning. Det ble så mye stress og styr. Så ville hun stikke meg på håndbaken og ble sur da jeg sa nei. Håndbakene mine må jeg ha fri for stikk så de kan brukes til venflon. Etter to bom gikk hun for å hente ei annen. Hun som da kom, kjente meg igjen og etter 2-3 minutter var prøveglassene fulle og på vei til analyse. 

I de få minuttene jeg satt alene og ventet på en ny bioingeniør som skulle ta prøvene, klarte jeg ikke unngå tårene som trillet. Trillet av ren frustrasjon. Av at jeg er lei, samtidig som dette er jo livet mitt. Har alltid vært det og vil alltid være det. Og selvfølgelig er jeg jo takknemlig for at jeg har et liv å leve. Men en tåre og litt selvmedlidenhet er lov av og til det også.

På vei hjem fra sykehuset dro jeg en kjapp tur innom MENY her i Sande. Ser på nyhetene at Covid-19 smitten er på vei oppover flere steder i Norge så da går jeg inn for innstramminger igjen.

Nå er det blitt torsdag siden klokken er 01.16. Hver dag ser jeg minnene mine. For ett år siden (+2 dager) hadde jeg min første perm ute av Rikshospitalet. Jeg fikk bli med på kjøretur i bilen med mamma og pappa. Vi kjørte opp til Grefsenkollen hvor vi møtte Thomas og Sebastian. 

Etter at Toivo og jeg så ferdig “Keeping up with the Joneses” istad, skal jeg bare se ferdig filmen “I, Tonya”. Vi snakkes 

– Katie

Hey

Har ikke akkurat hatt den mest spennende uken. Det morsomste denne uken som var, var vel strengt tatt lørdag i forrige uke og Emilies 3 års bursdag. Stine og Christer reiste nordover forrige lørdag og etter at vi hadde sluppet av de på Gardermoen, vært i Emilies bursdag i Oslo, kom vi hjem til et veldig stille og anderledes hus på ettermiddagen. Ettersom Marcus tilbringer 99% av tiden sin hjemme med å være i andre etasje, er det stort sett ganske stille når det bare er Toivo og meg hjemme.

Det er jo også ganske deilig å være bare oss to igjen. Det er jo ganske morsomt hvordan man endrer så mange rutiner når man får overnattingsbesøk. Det største er den at jeg ikke løper til badet, som kanskje er 2 meter unna soverommet vårt, naken. Men det en jo en liten sak å slenge på seg en morgenkåpe før man går ut av rommet på natten……det er bare det å huske det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har tilbragt mye tid på sofaen den siste uken under pledd, på smertestillende, med Otto, pepsi max og favorittserien min for tiden, “Hawaii 5.0”. Tror jeg er inne i en bitteliten depresjon periode for tiden. Det får jo veldig i bølger og derfor går det veldig i bølger hvor mye jeg skriver i bloggen.

Stadig vekk blir jeg minnet på forskjellige ting jeg opplevde under det året jeg var på sykehus. Som i går da jeg hengte opp noe klesvask og kom over et par truser jeg fikk da jeg var på Drammen sykehus i vinter. Det var omtrent da jeg skulle prøve meg på eget undertøy, som truser og det vanskeligste av alt, en bh. Omtrent samtidig som jeg skulle våge meg ut på denne rytmiske gymnastikk øvelsen, måtte jeg begynne på noen utrolig kjipe sprøyter som måtte settes i magen. Og på grunn av de blodfortynnende medisinene jeg gikk på, og går fortsatt på, kunne jeg fort begynne å blø. Hver gang jeg vasker den trusa er det den bittelille flekken som aldri vil gå bort. Og da får jeg flashback til en kjip periode. En av mange!!

Det beste, nå som psykologen Niels helt sikkert er i Danmark siden han ikke svarer på emailen min, er å bruke tiden på den beste hobbyen jeg noen gang har hatt. Nei det er ikke Hobby fra Nidar, men hobbyen akvarellmaling. Elsker å holde på med farger, sitte for meg selv. Finne fine motiver på Pintrest og prøve meg frem med vann og farger. Etter at jeg begynte da jeg lå på Drammen sykehus på begynnelsen av året kan jeg lett se en fremgang. Og det er veldig gøy. At ei venninne av mamma har bedt meg illustrere en barnebok hun har skrevet er jo et utrolig stort kompliment.

Jaja, føler at jeg babler avgårde her nå. Både malingen og bloggen blir nesten som terapi noen ganger. Tror jeg bikker nå. Mulig det blir her på sofaene med Otto. Toivo ligger her også nå…..🥰 I morgen skal jeg tilbake på Drammen sykehus for å ta blodprøver igjen. Tok i forrige uke, men verdiene mine for den ene superviktige imunsuppressive medisinen min, som gjør at kroppen min ikke avviser dett nye hjerte mitt, hadde halvert seg. Det er jo ikke bra. Så økte dosen forrige uke og nå skal vi se om verdiene er tilbake på det normale.

Var mer eller mindre hjemme alene i kveld ettersom Toivo var ute og Marcus var enten ute eller oppe hos “seg selv” i andre etasje. Tok i bruk en av de beste, tror jeg, bursdagsgavene jeg noen gang har fått, min Jamie Oliver pizzasten. Lagde meg min egen lille italienske pizza. Storkoste meg.

Snakket endelig med Stine på facetime nå sent i kveld. Det var så digg, som alltid. Elsker den dama! “Siste from anotha mista” og alt det der.

Digger dere der ute også. Natta, så snakkes vi

– Katie