Hey
Har ikke akkurat hatt den mest spennende uken. Det morsomste denne uken som var, var vel strengt tatt lørdag i forrige uke og Emilies 3 års bursdag. Stine og Christer reiste nordover forrige lørdag og etter at vi hadde sluppet av de på Gardermoen, vært i Emilies bursdag i Oslo, kom vi hjem til et veldig stille og anderledes hus på ettermiddagen. Ettersom Marcus tilbringer 99% av tiden sin hjemme med å være i andre etasje, er det stort sett ganske stille når det bare er Toivo og meg hjemme.
Det er jo også ganske deilig å være bare oss to igjen. Det er jo ganske morsomt hvordan man endrer så mange rutiner når man får overnattingsbesøk. Det største er den at jeg ikke løper til badet, som kanskje er 2 meter unna soverommet vårt, naken. Men det en jo en liten sak å slenge på seg en morgenkåpe før man går ut av rommet på natten……det er bare det å huske det.
Jeg har tilbragt mye tid på sofaen den siste uken under pledd, på smertestillende, med Otto, pepsi max og favorittserien min for tiden, “Hawaii 5.0”. Tror jeg er inne i en bitteliten depresjon periode for tiden. Det får jo veldig i bølger og derfor går det veldig i bølger hvor mye jeg skriver i bloggen.
Stadig vekk blir jeg minnet på forskjellige ting jeg opplevde under det året jeg var på sykehus. Som i går da jeg hengte opp noe klesvask og kom over et par truser jeg fikk da jeg var på Drammen sykehus i vinter. Det var omtrent da jeg skulle prøve meg på eget undertøy, som truser og det vanskeligste av alt, en bh. Omtrent samtidig som jeg skulle våge meg ut på denne rytmiske gymnastikk øvelsen, måtte jeg begynne på noen utrolig kjipe sprøyter som måtte settes i magen. Og på grunn av de blodfortynnende medisinene jeg gikk på, og går fortsatt på, kunne jeg fort begynne å blø. Hver gang jeg vasker den trusa er det den bittelille flekken som aldri vil gå bort. Og da får jeg flashback til en kjip periode. En av mange!!
Det beste, nå som psykologen Niels helt sikkert er i Danmark siden han ikke svarer på emailen min, er å bruke tiden på den beste hobbyen jeg noen gang har hatt. Nei det er ikke Hobby fra Nidar, men hobbyen akvarellmaling. Elsker å holde på med farger, sitte for meg selv. Finne fine motiver på Pintrest og prøve meg frem med vann og farger. Etter at jeg begynte da jeg lå på Drammen sykehus på begynnelsen av året kan jeg lett se en fremgang. Og det er veldig gøy. At ei venninne av mamma har bedt meg illustrere en barnebok hun har skrevet er jo et utrolig stort kompliment.
Jaja, føler at jeg babler avgårde her nå. Både malingen og bloggen blir nesten som terapi noen ganger. Tror jeg bikker nå. Mulig det blir her på sofaene med Otto. Toivo ligger her også nå…..🥰 I morgen skal jeg tilbake på Drammen sykehus for å ta blodprøver igjen. Tok i forrige uke, men verdiene mine for den ene superviktige imunsuppressive medisinen min, som gjør at kroppen min ikke avviser dett nye hjerte mitt, hadde halvert seg. Det er jo ikke bra. Så økte dosen forrige uke og nå skal vi se om verdiene er tilbake på det normale.
Var mer eller mindre hjemme alene i kveld ettersom Toivo var ute og Marcus var enten ute eller oppe hos “seg selv” i andre etasje. Tok i bruk en av de beste, tror jeg, bursdagsgavene jeg noen gang har fått, min Jamie Oliver pizzasten. Lagde meg min egen lille italienske pizza. Storkoste meg.
Snakket endelig med Stine på facetime nå sent i kveld. Det var så digg, som alltid. Elsker den dama! “Siste from anotha mista” og alt det der.
Digger dere der ute også. Natta, så snakkes vi
– Katie