Ja da var helgen endelig kommet. Startet dagen styggtidlig med å stå opp 05.20. Kledde på meg og fikk i meg noe mat før jeg dro avgårde. Begynte på jobb 06.15. Det var en helt fantastisk himmel som lyste seg opp mer og mer ettersom solen steg.
Jeg jobbet i går kveld også så da klokken ble 11.00 og jeg var ferdig var der utrolig godt å komme seg hjem. Fikk meg god tid til en cowboy strekk på sofaen. Vi lagde fårikålen som bare ble stående på komfyren og putre resten av ettermiddagen.
Denne helgen har jeg sett frem til kjempelenge. Endelig skulle Stine komme fra Tromsø på besøk. Vi har jo ikke sett henne på kjempe lenge ettersom jeg var så syk i sommer. Jeg dro ned til Drammen stasjon og hentet henne da hun kom fra Gardermoen.
Nå er vi hjemme, fårikålen er spist og den ble kjempegod. Har vel ikke spist det siden i fjor. Kjenner smertene i beina etter i går og i dag. Så jaggu godt å få de opp litt.
Håper dere alle har en strålende fredag og helg. Stor klem
I dag prøvde jeg noe helt nytt. Noe jeg aldri tidligere har tenkt på, men bare hørt om såvidt. Fotsoneterapi. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg tenkte som så at hvis det kan hjelpe de hovne og vonde beina så er det jo verdt forsøket. Er god på å bite tenne sammen når noe gjør vondt. Men den egenskapen fikk jeg ikke bruk for i dag. Selv om jeg kjente når hun trykket på noen punkter, var det for det meste ganske så behagelig. Det var godt å ha noen som kunne behandle beina mine. Ble ganske trøtt i kroppen etterpå, ikke for å snakke om tørst. Godt å komme hjem. Skal tilbake for ny behandling igjen neste uke.
Resten av dagen og kvelden har jeg tilbragt hjemme med gutta. Etter noen uoppmerksomme minutter i går kveld klarte Arne og gnage opp limet på operasjons såret sitt. Vi ringte vakt telefonen, men ettersom vi så det tidsnok skulle vi bare sjekke det igjen i dag. Alt ser bra ut, men Arne selv er ikke noe happy. Sliter med å finne roen og en behagelig stilling. Etter mye fjas i kveld roet de seg endelig ned ved siden av meg i sofaen. Slitne hunder og sliten mamma.
Nå har jeg lagt guttene og bikket i seng selv. Elsker sengen min. Har tatt med meg mine nye bok, “Mørke netter i Barcelona”, et tema jeg kjenner ganske godt til etter mine seks måneder der for mange år siden…..hehe. Håper dere alle har hatt en flott mandag.
Nå er det søndag kveld og helgen er på hell. Skal snart hoppe i bingen, men må titte litt på TV’n. Jeg har prøvd å overse de hovne og vonde beina i helgen. Har så mange ønsker om alle mulig ting jeg vil gjøre.
Fredag gikk for det meste med på å passe på Arne. Han virket ganske pigg til å være dagen etterpå og det var godt å se. Han virket ikke spesielt fornøyd med lampeskjermen han måtte gå med, men det hadde jo ikke jeg vært heller.
Lørdag dro jeg inn og møtte mamma og pappa på Rykkinn senteret i Bærum. Det var markedsdager der i helgen, men jeg kom litt sent så det ble bare en napoleonskake og kaffe latte på bakeriet. På vei tilbake til mamma og pappa på Skøyen kjørte vi ned pappas “memory lane” forbi villaen min farfar en gang bygde.
Vel hjemme hos mamma og pappa sluknet vi alle tre. Pappa i sengen og mamma og jeg fant hver vår sofa. Det var godt å få beina opp litt. Jeg sov kanskje en times tid før jeg skiftet, rettet ut håret og sminket meg klar for bursdag. Hvert år kommer jeg inn til Oslo i september for å feire min venninne, Anja. Alltid stas og alltid hyggelig å treffe mange kjente fra mitt yngre “Oslo-liv”. Kan jeg kalle det for det? Jeg dro opp og hentet Cecilie. Litt leting etter parkeringsplass på Frogner og bestigning av 4 etasje uten heis, var jeg på plass!!
Masse deilig tapas, gode samtaler med hyggelig folk og skikkelig god stemning. Akkurat som en bursdag skal være. Og bursdagsbarnet var strålende i sin superfint, blå kjole. Det ble ganske så sent da jeg kjørte Jarle hjem til Tøyen, Cecilie hjem til seg og vendte snuten mot Drammen. Med god musikk på radioen er E18 mellom Oslo og Drammen slett ikke verst på natten. Man får jo nesten veien for seg selv. Rett i bingen da jeg kom hjem. Sliten, men veldig fornøyd.
I dag fikk jeg sovet litt lengere og det trengte jeg. På formiddagen kjørte vi og leverte båthengeren vi hadde til Princessen vi solgte tidligere i år. Det var deilig vær og godt å komme ut på en kjøretur.
Håper dere alle har hatt en så fin og flott helg som jeg har. I morgen er det ny uke med nye behandlinger, trening og legetimer. Sov godt alle sammen. Natta!!
Da er det faktisk en uke siden sist jeg skrev innlegg. På tirsdag 20.september hadde min store kjærlighet, Toivo, bursdag. Jeg hadde time hos psykologen min og det er noe jeg alltid gleder meg til. Jeg legger jo ikke skjul på at jeg går til psykolog og jeg får veldig mye igjen for det. Det er også utrolig godt når man finner en psykolog man trives med. Jeg har vært hos andre tidligere og når kjemien ikke stemmer får man heller ikke den hjelpen man har behov for. Etter 40 minutters samtale, eller 40 minutter hvor jeg snakket, ble det konstatert at jeg fortsatt ikke var blitt gal, dro jeg avgårde derfra. Dro rett bort på Gulskogen og Hollywood Nail Studio. Jeg hadde ikke vært der på fotpleie siden før jeg ble syk i sommer. Jeg har villet gå før, men jeg har vært redd for at jeg ikke skulle ha styrken i beina til å komme meg ut av fotpleie – stressless stolen. Men nå var jeg klar, så om de måtte løfte meg ut etterpå.
Mens jeg satt og koste meg på Gulskogen fikk jeg overtalt bursdagsbarnet til å møte meg for en sen lunch på min nye favorittplass i Drammen, Grua. Cafe Grua har flyttet bort på Union Brygge i nye lokaler der. Maten er så god, de kjører bare pizza. Ingen foretter eller desserter. Calzonen deres er helt sinnsyk. Er du i Drammen kan det anbefales på det sterkeste.
Dagen etterpå var planen at mamma og pappa skulle komme og vi skulle ta turen ned på Gulskogen eller sentrum for å kikke litt i butikker og spise litt lunch. Mamma og pappa hadde med seg en gave til meg og da de kom skjønte jeg at det var et bilde. Da hun sa at jeg ikke måtte bli lei meg, skjønte jeg at det måtte ha noe med en dachs å gjøre. Mamma hadde sett dette maleriet i et galleri og det første hun tenkte var at jeg måtte ha det.
Jeg begynte å gråte da jeg så det bilde. Det var som om Mack kunne ha vært modell for det. Men jeg gråt fordi jeg syns det var vakkert.
Hele den siste uken har jeg hostet og harket. Jeg har hatt problemer med å sove og jeg får ikke fred for halsen og hodepinen. Slenger man på de helvetes beina så begynner jeg å bli ganske lei. Jeg går jo til fysioterapeut to ganger i uken, tirsdager og torsdager, men i går måtte jeg avlyse. Det var rett og slett ikke noe overskudd til det. Nå har jeg levert ny søknad på Parkeringstillatelse for forflytningshemmede (som det så fint heter). Utrolig mye frem og tilbake, dokumentering, signaturer og bekreftelser. Etter å ha levert siste bekreftelse i dag må jeg bare vente igjennom behandlingstiden.
I går var dagen for Arnes kastrering kommet.
Operasjonen gikk bra, selv om den ble litt mer omfattende og veterinæren måtte gå inn i buken på han. Marcus og jeg dro ned og hentet han på ettermiddagen og det var godt å se han igjen. Otto skjønte nok ikke så mye av hva som hadde skjedd, men han er veldig omsorgsfull med Arne. Og det er veldig godt og se. I dag er han overraskende pigg og “back in business”.
Nå er det fredag, tacoen er inntatt og Senkveld (som jeg egentlig begynner å bli litt lei av) er på TV’n.
Håper dere alle får en strålende helg. I morgen kveld skal jeg til Oslo i bursdag til en venninne. Det gleder jeg meg veldig til. Til å se kjente, skravle, feire og mimre litt. Det er jo det som er livskvalitet. Det jeg ikke gleder meg til er de 4 etasjene jeg må klatre opp for å komme dit….. må sette opp en krakk i hver etasje….hahaha!! Tar bare tiden til hjelp.
Da var det fredag og endelig helg. I dag hadde jeg en rolig morgen med Arne og Otto. Marcus var på skolen og Toivo sov etter jobb. Det er noe spesielt med alene tid på morgenen. Det er stille og deilig. Rett ved siden av huset, i kjeller etasjen under kirken, er det en barnehage, så morgen roen blir som regel brutt av barnegråt når “mamma går” eller gråt fordi noen har tatt en annens leke. Men mye latter og glede lyder derfra også og det er alltid kos.
Utpå dagen dro jeg hjemmefra og til Asker for å møte en tidligere kollega. Jeg hadde de største planene om å reise opp og se henne og mannen da de giftet seg i sommer, men stoffskifte og nyresvikt satt jo en effektiv stopper for den planen. Har hatt bryllupsgaven deres stående i over tre måneder. Jeg kom så tidlig og jeg var så sulten så jeg etter og kjøpte noe mat. Asker forvirrer meg noe seriøst så etter litt “kåling” fant jeg frem til Trekanten og parkeringshuset der. Heldigvis fikk jeg parkeringsplass ved døren. Ikke så lett om dagen. Beina er vonde så orket ikke gå lenger enn til første kafé og det var den ikke så veldig spennende Opus Kafé. Der var dagens lunch en Chilli con Carne og det hørtes flotters ut. Den var veldig god også.
Da May Iren kom gikk vi ut på torget og til den noe hyggeligere italienske restauranten der. Satt i solen og spiste en super digg eplekake med italiensk gelato. Veldig kos å høre om bryllupet og catche opp med litt skravling. Hun fortalte om sommeren sin og jeg fortalte om min. Da vi sa hade til hverandre brukte jeg, pinlig nok, kanskje et kvarter på å finne bilen min. Jeg har alltid tenkt at retningssansen min har vært god, men i dag var den definitivt fraværende. Da jeg endelig fant den, etter å ha tatt heisen på Trekanten opp og ned flere ganger, var det super digg å sette seg. Det verket i helen og under resten av foten på begge beina. Dro rett hjem og nå er jeg alene igjen. Marcus er ute med gutta og det er jo forsåvidt min kjære også. Grandiosaen er inntatt og Senkveld er snart ferdig så da blir det kanskje kvelden. Må bare sjekke om jeg må være sjåfør eller om noen andre kan leke taxi.
Håper dere alle har en strålende fredag og helg. Så snakkes vi
Nå er det akkurat en uke siden sist jeg skrev. Det har vært en ganske slitsom uke, spesielt med beina mine. Jeg går jo til fysioterapi og på treningsøkten forrige torsdag gjorde jeg noen øvelser som jeg kjente i flere dager etterpå. Det er jo for så vidt en god ting, men på den andre siden så kjenner jeg at kapasiteten min ikke er tipp-topp-tommel-opp. Da kardiologen sa sist onsdag at det kan ta opp mot ett år for meg å komme meg, ble jeg litt satt ut. Jeg ble enig med legen om å søke på parkeringstillatelse for forflytningshemmede igjen. Jeg har søkt og fått avslag tidligere, men nå er jo situasjonen en litt annen, og dessverre noe dårligere. Det som er så utrolig kjedelig er at man ikke kan se på meg at noe er galt. Hadde jeg hatt en krykke, ville jo ingen reagert. Merkelig det, samtidig som det ikke er det. Etter treningstimen og jeg var sliten og lei, tok jeg meg en tur bort til solstrålen min, Linnea. Inger gir meg mer energi og kos.
Fredag i forrige uke dro vi alle til Oslo og Grünerløkka for å spise på den indiske restauranten, New Anarkali. Ettersom det var dobbel bursdag feiring for far og sønn, Geir og Toivo, var det jo kjempe koselig å gå ut sammen. Nå har jeg bodd i Drammen i 10 rår og jeg merker det godt når jeg kommer inn til Oslo, at det ikke er min by lenger. Spesielt når jeg kommer kjørende. Steder i byen som var så kjent er nesten blitt litt fremmed. Men det skjer jo mye i Oslo og det vokser jo fort.
Lørdag reiste Anne og Geir tilbake til Spania. Alltid hyggelig med besøk og nå tenker vi kanskje å ta en tur ned til de i Oktober, men vi får se. Er det noe Toivo og jeg trenger så er det en liten ferie, gjerne et sted hvor det er litt varmere enn her. Men det er mye som skjer fremover så vi får se.
Mandag denne uken hadde jeg utrolig nok ikke time til INR måling hos fastlegen, så da mamma spurte om jeg ville være med til Sverige en tur fant jeg ut at det hørtes veldig koselig ut. Vi skulle ikke fly rundt på Nordby senteret, noe som ville vært veldig vanskelig for meg, vi skulle bare inn til Strømstad by og kose oss med litt lunch og titting. Vi var selvfølgelig innom Systembolaget og en kjapp tur på EuroCash, men jeg kjøpte bare noen få ting.
Da vi kom hjem igjen var jeg kjempe sliten. Selv om jeg ikke hadde gått mye. Men en lang dag, uten pauser eller hvile kjennes. Sovnet i baksetet et sted i Østfold på veien hjem.
På morningen i går leverte jeg Arne og Otto hos hundefrisøren på Drammen Hundepark. Det var i aller høyeste grad på tide med en stuss og litt til. Jeg har ikke lagt inn jobben med å lære meg det selv enda så da blir det utfallet. Etterpå var på trening hos fysio Tove igjen i går og hun kom med disse samme øvelsene igjen. Utrolig hvor tunge de er og hvordan man kjenner det. Etter treningen dro jeg og traff min kjære på Skutebrygga. Det var jo helt fantastisk vær så vi fant ut at vi måtte nyte en av årets siste sommerdager. Kan jo være heldig å få noen til, men det vet man jo aldri.
Så var det avgårde for å hent mine to troll. De var blitt så fine, selv om Marcus og Toivo syns det ble litt i korteste laget. De sier at beina ser ut som noen pipestilker…..hihihi. Kanskje ikke vi får det tatt så kort neste gang, men godt å få de stusset.
Nå bikker jeg hvert øyeblikk i seng. Har tilbragt ettermiddagen og kvelden med å se på mine nye, flotte gardiner vi kjøpte i dag. Jeg har hatt de samme, hvite gardiner på stuen og spisestuen i seks år, så nå var det på tide.
I dag hadde jeg time på GUCH poliklinikk på Rikshospitalet for kontroll. Jeg skulle egentlig neste fredag, den 16.sep, men ettersom jeg har hatt så problemer med beina. Det var godt å få god tid. De hadde hatt flere avbestillinger så det var ikke noe stress med.
Etter timen ble det vel konkludert med at det var status quo. Ikke blitt noe verre, men heller ikke noe bedre. Det var helt greit at fysioterapauten kunne prøve på lymfe drenasje på beinet så får se hvordan det blir. Før vi dro fra Rikshospitalet stakk jeg opp på Kardiologisk Overvåking og fikk endelig treffe Linnea som passet så mye på meg der. Kjempe koselig å treffe henne igjen nå som jeg er så mye bedre. Var selvfølgelig også på kardiologisk sengepost og hilste på “my people”. Digger de som jobber der. De er alle så dyktige.
Jeg blir jo veldig sliten av en sånn time. Mange tanker, undersøkelser og informasjon. Jeg begynner alltid å gråte når jeg er der. Blir litt irritert for det, men de syns det bare er bra. Og veldig lov og menneskelig. Det vet jeg jo også. Derfor så var det så deilig å hente pappa på Skøyen og dra på Pier 41 på Lysaker Brygge og spise lunch. Det var jo så fantastisk deilig vær.
Dro fra Oslo til Lier videregående skole og hentet Marcus før vi dro bort til Kamilla og jentene på Åssiden. Kom i fantastisk godt humør av lille-mor og selfie buddy, Linnea.
Nå er det kvelen i heimen. Skal på fysioterapi i morgen og så bort på NAV. Ser at Arne og Otto begynner å bli ordentlig hårete og lange i pelsen så stikker på Drammen Hundepark og bestiller time til klipping “full pakke”. Jaggu på tide og verdt hver krone. Håper dere alle får en flott kveld og natt.
Det er blitt tirsdag, men jeg vil fortelle om helgen min alikevel. Da jeg lå på Rikshospitalet helt immobil og ikke kunne gå, hadde jeg store problemer med å se for meg når livet ville nærme seg noen form for normalitet. Jeg visste jo at det ville komme tilbake til meg.
Da jeg så en reklame for billetter til Ole Ivars musikalen “En får værra som en er” på Nationalteateret bestemte jeg meg for å booke billetter som gave til verdens beste mann. Han har jo bursdag 20 september så det passet jo bra. Så mens jeg satt på sengekanten min på sykehuset bestilte jeg. Av praktiske årsaker visste han at vi skulle på Nationalteateret, men ante ikke hva. Han tenkte sikkert at han måtte se noe Ibsen. Han er ikke noe Ibsen person. Da han skjønte hva det var begynte han bare å le. Han ble kjempe glad. Satt litt på Lawo ved siden av teateret før det begynte. Det var kjempe høydare. Man sang med på de låtene man kunne (ikke så mange for min del), kun de mest kjente. Christian Skolmen og Henriette Steenstrup var kanon dyktige.
Planen vår var egentlig at vi skulle ut og spise etterpå, men jeg hadde så vondt i beina og vi var slitne (kanskje begynner å bli gamle), så vi dro hjem. Men det ble en suksess og at ikke vi gjør sånne ting oftere skjønner jeg ingenting av.
Lørdag våknet vi til det mest fantastiske sommerværet. Sol, blå himmel og ikke en sky å se. Klokken 12.00 møtte vi et par vi traff i Tønsberg ifjor. Da vi lå der med Princessen la de seg ved siden av og vi fikk kjempegod kjemi. Toivo traff på de da han skulle kjøpe ny grill til terrassen og da fortalte de at de hadde kjøpt helt lik Princess Riviera 406 som vi solgte i våres. De inviterte oss ut på tur så vi møtte de i Asker. Vi kjørte ut til Middagsbukta i Oslofjorden og koste oss masse. De badet, vi spiste deilig mat og mye koselig prat. Tiden fløy avgårde og vips varden syv på kvelden. Vi kjørte tilbake til båthavnen og så inviterte de oss opp til seg på grillpølser. Kjempe digg. Helt perfekt mat etter en helt perfekt dag. Jeg sa til de og min kjære
“TUSEN TAKK FOR AT DERE HAR GITT MEG EN SOMMERDAG”
Nå har hhøstværet kommet. Kan jo håpe på noen flere deilige dager. Jeg har tatt med meg mine såre, hovne og vonde ben til mamma og pappa på Skøyen. Her skal jeg sove til i morgen. 08.30 har jeg time på GUCH Poliklinikken på Rikshospitalet. Må få litt mer klarhet i hva som skjer med venstre hjertekammer og om det har noe betydning for beina.
I kveld har vi vært på Nationaltheatret i Oslo og sett på “En får værra som en er – Ole Ivars 50 år” musikalen. Jeg kjøpte billettene da jeg lå på sengeposten i sommer som en bursdagsgave til Toivo. Det er ikke ofte vi to gjør sånne ting så jeg tenkte det var perfekt. Er så lei av å kjøpe en genser hvert år. Har så lite fantasi. Vi tok toget inn. Det var kjempe lenge siden jeg hadde gjort. Var litt spent på hvordan det ville gå med å gå til og fra toget, men det gikk fint. Kjente det godt i det høyre benet da vi satt i teateret.
Det er noe litt høytidelig med å gå for å se forestilling på hovedscenen på Nationaltheatret. Det er jo så vakkert der inne. Har mange minner fra da jeg gikk Drama på Nissen og vi var med på Ibsen Festivalen.
Forestillingen var kjempebra. Masse latter og gode skuespillere med en kroppsbeherskelse og fysisk komikk man skal lete lenge etter. Mye latter og sang (sang til og med litt med).
Det er utrolig hvor godt det er å gjøre noe sånt som dette. For inne i teateret når mørket senker seg, blir man jo helt opphengt i hva som skjer på scenen og ikke hva som skjer i livet ellers. Med hovne ben, tung pust og slapphet.
Nå tar jeg kvelden. I morgen skal jeg på båttur så må være uthvilt til det. Blir kos. Satser på bra vær!! Og at jeg klarer å komme meg inn og ut av båten….hehe
